En av foreldrene har omsorgen for barnet alene
Logg inn for å fjerne annonser
Skalering av fungering
Svært god fungering
Den enslige forelderen håndterer foreldrerollen med stor omsorg og har skapt et trygt, stabilt og kjærlighetsfylt miljø for barnet. Forelderen får sterk støtte fra sitt nettverk, og denne hjelpen bidrar til å dekke både barnets og forelderens behov. Barnet opplever en trygg, forutsigbar og emosjonelt nær omsorgssituasjon, og forelderen viser god evne til å balansere barnets behov med egne utfordringer. Dette legger et solid grunnlag for barnets videre utvikling.
God fungering
Den ene forelderen har omsorg for barnet alene, men har klart å bygge et sterkt støttenettverk, enten gjennom familie, venner eller profesjonell hjelp. Barnet vokser opp i et trygt og kjærlig miljø, hvor forelderen viser modenhet og evne til å tilpasse seg utfordringene med å være aleneansvarlig. Barnet får tilstrekkelig omsorg, trygghet og forutsigbarhet i hverdagen, selv om forelderen må jobbe hardt for å opprettholde balansen.
Adekvat fungering
Den enslige forelderen har tatt på seg ansvaret for barnet og får noe støtte fra familie, venner eller profesjonelle tjenester. Selv om det er utfordrende å håndtere omsorgen alene, jobber forelderen for å skape en stabil og kjærlig omsorgssituasjon for barnet. Det er likevel perioder med usikkerhet og stress, som kan påvirke barnets opplevelse av trygghet, men barnets grunnleggende behov blir ivaretatt.
Dårlig fungering
Forelderen står alene med omsorgen, men sliter med å finne balansen mellom barnets behov og egne utfordringer, som økonomiØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜ og psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.... Det finnes noe støtte fra familie eller tjenester, men denne er begrenset, og barnet opplever ustabilitet i omsorgssituasjonen. Barnet får en viss omsorg, men forelderen er ofte utmattet og stresset, noe som påvirker barnets følelsesmessige trygghet negativt.
Kritisk fungering
Den ene forelderen har ansvaret for barnet alene, men har verken tilstrekkelige ressurser eller et støttende nettverk rundt seg. Dette resulterer i betydelige utfordringer med å gi barnet nødvendig omsorg, både emosjonelt og praktisk. Forelderen kan være overveldet og stresset, noe som fører til at barnets behov for trygghet, nærhet og forutsigbarhet ikke blir ivaretatt. Dette setter barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ i fare.
Artikkel

Når en av foreldrene har omsorgen for barnet alene, kan dette medføre både praktiske og emosjonelle utfordringer, spesielt i aldersgruppen 0-11 måneder, hvor barnets behov for trygghet, nærhet og forutsigbarhet er svært viktig. Å være alene om omsorgen kan føre til belastninger som stress, økonomiske utfordringer og manglende tid til å ivareta egne behov, noe som kan påvirke kvaliteten på omsorgen barnet mottar. Dersom forelderen har et støttende nettverk rundt seg, kan dette bidra til å skape en stabil og trygg omsorgssituasjon for barnet. Det er viktig at den enslige forelderen får tilgang til både praktisk hjelp og emosjonell støtte for å sikre at barnets behov blir møtt på en god måte. Profesjonelle tjenester og familie kan spille en nøkkelrolle i å styrke den enslige forelderen og dermed også barnets utviklingsmuligheter.