En eller begge foreldre har en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse

Når en eller begge foreldre har en funksjonsnedsettelse – enten fysisk, psykisk eller kognitiv – er det avgjørende at barneverntjenesten vurderer hvordan dette kan påvirke omsorgen for det kommende barnet. En funksjonsnedsettelse i seg selv er ikke grunnlag for bekymring, men det er viktig å vurdere hvilken støtte familien trenger for å sikre at barnet får trygge og utviklingsfremmende omsorgsbetingelser fra første stund.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Dersom funksjonsnedsettelsen er kombinert med manglende støtte, dårlig helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., lavt funksjonsnivå eller svak innsikt i barnets behov, kan dette føre til en utrygg svangerskapssituasjon. Den gravide kan ha vansker med å forholde seg emosjonelt til barnet, manglende forståelse for forberedelser, og utfordringer med å sikre egen helse. Dette kan påvirke fosterets utvikling negativt.

Ved god fungering

Foreldre med funksjonsnedsettelse som får riktig støtte, har god innsikt og fungerer i hverdagen, kan tilby stabile og trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet... for barnet. Med godt samarbeid med hjelpeapparatet og forberedelser til foreldrerollen vil barnet kunne få gode utviklingsmuligheter, og funksjonsnedsettelsen blir ikke en risikofaktor i seg selv.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Et barn som vokser opp i et hjem hvor forelderen(e) ikke evner å møte barnets behov for regulering, samspill og trygghet, står i risiko for å utvikle tilknytningsforstyrrelser og reguleringsvansker. Manglende stimulering og emosjonell tilgjengelighet kan hemme barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜. Dersom foreldre ikke erkjenner egne begrensninger, kan barnets sikkerhet også være truet.

Ved god fungering

Barnet vil kunne utvikle trygg tilknytning og mestring hvis omsorgen er preget av stabilitet, kjærlighet og tilpasning. Foreldre med funksjonsnedsettelse som mottar nødvendig hjelp, kan ivareta barnet godt. Barnet lærer også empati, fleksibilitet og å forholde seg til ulike livssituasjoner dersom omsorgsmiljøet er trygt og forutsigbart.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging bør omfatte type og grad av funksjonsnedsettelse, hvordan den påvirker hverdagsliv, og hvilke tilrettelegginger som finnes. Det er viktig å vurdere forelderens innsikt i egne behov, forståelse av barnets behov og tilknytning til det ufødte barnet. Kartlegg eksisterende støtteapparat, boforhold og planer for tiden etter fødsel. Samarbeid med habiliteringstjeneste, NAV, helsestasjon og eventuelle verger eller BPA-ordninger kan gi et helhetlig bilde.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak bør bygge på forelderens styrker og tilpasses konkrete utfordringer. Det kan inkludere foreldreveiledning, hjemmebaserte tjenester, teknisk hjelpemidler, boligtilpasning, BPA eller tett samarbeid med helsestasjon og barnekoordinator. Ved mer omfattende funksjonsnedsettelser bør det vurderes foreldre-barn-tiltak eller annen form for styrket oppfølging i hjemmet etter fødsel. Tiltakene må planlegges tidlig og i tett dialog med foreldrene.

Brukerperspektivet

Foreldre med funksjonsnedsettelse møter ofte fordommer og lavere forventninger fra samfunnet og hjelpeapparatet. De kan være redde for å bli fratatt barnet, og vegre seg for å be om hjelp. Barneverntjenesten må derfor være særlig bevisst på hvordan kommunikasjon og holdninger påvirker relasjonen. Anerkjenn forelderens innsikt, motivasjon og innsats. Fokusér på hva som skal til for at barnet skal få dekket sine behov – ikke på begrensningene alene.

Kritiske overganger og kritiske faser

Fødsel og barseltid er kritiske faser for alle foreldre – og spesielt for dem med funksjonsnedsettelse. Planlegging må omfatte støtte før, under og etter fødsel. Det må være klart hvem som skal bistå i praktiske oppgaver, hvordan avlastning organiseres og hvilke tjenester som skal følge opp. For enkelte kan også overgang til barnehage, skole eller andre faser kreve tilpasset oppfølging for å sikre barnets utvikling og trivsel.

Etisk refleksjon

Å vurdere omsorgsevne hos foreldre med funksjonsnedsettelse utfordrer fagpersoners holdninger og etiske bevissthet. Det er viktig å skille mellom funksjonsnedsettelsen i seg selv og den faktiske omsorgssituasjonen. Hjelpetiltak skal kompensere for funksjonsnedsettelsen, ikke straffe den. Etikken krever at vi er åpne for mangfoldige former for god nok omsorg, så lenge barnets behov ivaretas.

Relevante problemstillinger

• Hvordan påvirker funksjonsnedsettelsen forelderens hverdagsfungering og mulighet til å ivareta et nyfødt barn?
• Har forelderen innsikt i egne begrensninger og behov for støtte?
• Finnes det nødvendige hjelpetjenester og tilrettelegging på plass?
• Hvordan er forelderens tilknytning og forberedelse til barnet?
• Er støtteapparatet koordinert og tilstrekkelig for barnets behov?
• Hva må til for at barnet skal få god og stabil omsorg fra fødsel?