En eller begge foreldre har tidligere vært innlagt eller i behandling for en psykisk lidelse
Svært god fungering
Forelderen(e) har tidligere mottatt behandling for psykisk lidelse, men er nå i stabil og god psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.... De har god innsikt i egen situasjon, følger opp egen behandling ved behov, og viser emosjonell tilgjengelighet, stabilitet og forberedelse til foreldrerollen. Det foreligger ikke bekymring for omsorgsevnen.
God fungering
Forelderen(e) har hatt psykiske helseutfordringer, men fungerer nå godt i det daglige. De har bearbeidet tidligere erfaringer, tar ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for egen helse og har etablert et støttende nettverk. Det foreligger god kontakt med hjelpeapparatet, og svangerskapet følges tett opp.
Adekvat fungering
Forelderen(e) er i bedring, men fortsatt preget av psykisk sårbarhet. De deltar i behandling, men har svingninger i fungering. Forberedelsene til foreldrerollen er til stede, men ufullstendige. Det er behov for tett tverrfaglig oppfølging og styrking av støtte rundt familien.
Dårlig fungering
Det foreligger fortsatt aktive symptomer på psykisk lidelse, og oppfølging eller behandling er mangelfull. Forelderen(e) har begrenset evne til å reflektere over barnets behov, og det er liten emosjonell tilstedeværelse i svangerskapet. Det er betydelig bekymring for omsorgsevnen etter fødsel.
Kritisk fungering
Forelderen(e) har en alvorlig psykisk lidelse med manglende sykdomsinnsikt, avbrutt eller manglende behandling, og ingen plan for oppfølging. Det er fravær av emosjonell kontakt med det ufødte barnet og høy risiko for alvorlig omsorgssvikt umiddelbart etter fødsel.
Annonse
Tidligere psykiske lidelser hos en eller begge foreldre er en sentral risikofaktor som barneverntjenesten må ta på alvor i vurderingenEn vurdering handler om å veie for og imot de mulige tolkninger som framkom i analysen. Det dreier seg om å drøfte om og i hvilken grad barnet eller den unge trenger beskyttelse eller støtte, og om det kreves innsats fra barneverntjenesten. Sentralt i vurderingen er spørsmål om • Belastninger,... av det ufødte barnets omsorgsbetingelser. Dette gjelder særlig ved tidligere innleggelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er avgjørende å vurdere hvorvidt forelderen(e) nå er i stabil fase, og hvordan tidligere psykisk uhelse kan påvirke omsorgsutøvelsen.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Foreldre som fortsatt har aktive symptomer på psykisk sykdom, kan ha redusert evne til emosjonell tilstedeværelse og begrenset kapasitet til å forberede seg på barnet. Manglende innsikt i sykdom eller behandling kan føre til ustabilitet, som igjen påvirker fosterets utvikling. Den gravide kan ha vansker med å ivareta egen helse, ernæring, og oppfølging i svangerskapet, og det er risiko for manglende tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ til barnet.
Ved god fungering
Mange foreldre med psykisk lidelse fungerer godt, særlig når de er i behandling, har innsikt i egen helse og benytter støttenettverket sitt. Med god planlegging og helhetlig støtte fra helse- og velferdstjenester, kan foreldrene møte barnets behov fra første stund. Tidligere behandlingserfaring kan være en ressurs dersom den har ført til økt refleksjon og mestring.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Barn som vokser opp med foreldre i aktiv psykisk sykdom risikerer emosjonell forsømmelse, uforutsigbarhet og lav grad av samspill. Dette kan påvirke tilknytning, regulering og senere psykisk helse. Det kan også føre til sosial isolasjon og redusert stimulering, som hemmer barnets utviklingsmuligheter.
Ved god fungering
Foreldre som har bearbeidet og fått hjelp for psykisk sykdom, kan tilby et emosjonelt støttende og trygt omsorgsmiljø. Erfaringer med behandling kan gjøre dem mer åpne for hjelp og i stand til å kjenne igjen egne grenser. Dette styrker barnets muligheter for trygg tilknytning og sunn utvikling.
Observasjon og kartlegging
Barneverntjenesten bør kartlegge hvilken type psykisk lidelse det er snakk om, varighet, alvorlighetsgrad, og hvilken behandling som er gitt. Foreligger det tilbakevendende episoder? Er forelderen(e) i behandling nå? Hvordan er sykdomsinnsikt og funksjonsnivå i dag? Samarbeid med fastlege, spesialisthelsetjenesten og jordmor er avgjørende. Vær oppmerksom på tegn til frakobling fra svangerskapet, manglende refleksjon rundt barnet og ustabilitet i følelsesliv og hverdagsfungering.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltak må tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og foreldrenes innsikt. For noen er det tilstrekkelig med støtte fra helsestasjon og fastlege, mens andre trenger tett tverrfaglig oppfølging, psykiatrisk behandling og strukturerte hjemmebaserte tiltak. Foreldre-barn-tiltak kan være aktuelt dersom det er usikkerhet om tilknytning og omsorgsevne. Planlegging for oppfølging etter fødsel må starte før barnet er født, og inkludere samhandling mellom alle involverte tjenester.
Brukerperspektivet
Mange foreldre som har hatt psykiske lidelser, frykter å bli stemplet som uegnet. De kan vegre seg for å søke hjelp av frykt for konsekvenser. Det er viktig at barneverntjenesten kommuniserer åpent, ærlig og støttende. Anerkjenn forelderens historie og ressurser. Vis tillit til at de kan endre seg og ivareta barnet – samtidig som du tydelig formidler hva barnet trenger.
Kritiske overganger og kritiske faser
Fødsel, barseltid og overgang til foreldrerollen er spesielt kritisk for personer med psykisk sykdom. Dette kan være sårbare faser hvor risiko for tilbakefall er høy. Det må derfor etableres en plan for oppfølging i barseltid, inkludert hvem som følger med på mors psykiske helse, hvordan endringer skal fanges opp, og hvordan støtte skal gis i kritiske øyeblikk.
Etisk refleksjon
Det er viktig å unngå stigmatisering av foreldre med psykisk sykdom. Tidligere innleggelse eller behandling betyr ikke nødvendigvis at en person er uegnet som forelder. Samtidig må vi være ærlige om risiko og barnets behov for stabilitet, tilknytning og trygghet. Det krever etisk klokskap å vurdere når tidligere psykisk lidelse utgjør en reell risiko – og når det er snakk om en håndterbar sårbarhet.
Relevante problemstillinger
- Hvilken psykisk lidelse har forelderen(e) hatt, og hvordan påvirker det dem i dag?
- Er det pågående behandling, og hvordan fungerer oppfølgingen?
- Har forelderen(e) sykdomsinnsikt og vilje til å samarbeide med tjenester?
- Hvordan er emosjonell tilstedeværelse og forberedelse til foreldrerollen?
- Finnes det et støttende nettverk eller tjenester rundt familien?
- Er det behov for tiltak før fødsel for å sikre barnets trygghet?