En eller begge foreldre mottar sosialhjelp eller uføretrygd

Foreldres inntektskilde og barnets trygghet

Når en eller begge foreldre mottar sosialhjelp eller uføretrygd, kan det ha stor innvirkning på barnets oppvekstmiljø. For barn i alderen 6–9 år er stabilitet, trygghet og sosial inkludering avgjørende for utvikling. En trygg økonomi kan gi barnet gode rammer selv om familien ikke har høye inntekter, men vedvarende økonomiske begrensninger kan skape uro, utenforskap og svekket selvfølelse.

Mottak av sosialhjelp eller uføretrygd kan være nødvendig og nyttig for å sikre familien grunnleggende ressurser. Samtidig kan det være knyttet stigma og skam til situasjonen, noe barnet kan plukke opp. Hvordan foreldrene håndterer dette, har stor betydning. Dersom foreldrene signaliserer trygghet og mestring, kan barnet oppleve en stabil hverdag. Dersom foreldrene er preget av stress, bekymringer eller helsemessige utfordringer, kan dette gå ut over barnets opplevelse av trygghet og inkludering.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan merke konsekvenser av økonomiske begrensninger i form av manglende klær, utstyr eller muligheter til fritidsaktiviteter. Barnet kan føle seg annerledes enn jevnaldrende og oppleve sosialt utenforskap. Stress og bekymringer hos foreldrene kan føre til at barnet ikke får den emosjonelle støtten det trenger, noe som skaper uro og utrygghet.

Ved god fungering

Barnet får dekket sine grunnleggende behov, og selv om økonomien er begrenset, opplever det trygghet og stabilitet i familien. Foreldrene har struktur i hverdagen og klarer å skjerme barnet fra bekymringer. Barnet kan utvikle ressurser som takknemlighet, evne til å sette pris på små ting og opplevelse av trygg tilhørighet, selv under økonomiskØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜ press.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Vedvarende fattigdomDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 27 at barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre dette. Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Det begrenser muligheten til... og ustabilitet kan få store konsekvenser. Barnet kan utvikle lav selvfølelse, sosial eksklusjonUtenforskap og ensomhet er utfordringer som kan påvirke barns og unges psykiske helse, selvfølelse og sosiale utvikling. Dette kan oppstå som følge av mobbing, sosial eksklusjon, familiekonflikter eller andre belastende forhold. Barn som opplever utenforskap, kan ha økt risiko for utvikling av psykiske helseproblemer og vansker med å delta i hverdagslige aktiviteter.... Les mer ➜ og svekket læringsmotivasjon. Langvarig utrygghet kan påvirke psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og evne til å danne gode relasjoner. Barnet risikerer å bli stigmatisert og å ta med seg opplevelser av begrensning inn i voksenlivet.

Ved god fungering

Når foreldrene klarer å skape trygghet og stabilitet på tross av økonomiske begrensninger, kan barnet utvikle robusthet og evne til å mestre utfordringer. En stabil, forutsigbar hverdag gir barnet mulighet til å oppleve trygghet og mestring. På sikt kan foreldrenes evne til å håndtere vanskelige livssituasjoner være en sterk rollemodell for barnets egen utvikling.

Observasjon og kartlegging

For å kartlegge situasjonen må du se på både de materielle og emosjonelle sidene. Har barnet tilgang til nødvendige ressurser som klær, mat og bolig? Får barnet delta i fritidsaktiviteter og oppleve sosial inkludering? Hvordan håndterer foreldrene situasjonen – signaliserer de håp og struktur, eller preges familien av stress og kaos? Observasjon av barnets trivsel, samtaler med barnet og foreldrene, og informasjon fra skole eller nettverk kan bidra til et helhetlig bilde.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan handle om å sikre barnet deltakelse i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi, og å støtte foreldrene i å skape struktur og trygghet. Økonomisk rådgivning, avlastning og tiltak som reduserer stigma kan bidra til å bedre situasjonen. Foreldrene kan trenge hjelp til å håndtere stress og bekymringer slik at de har overskudd til barnet. Barnet kan ha nytte av å få ekstra støtte i skolen eller et trygt fritidstilbud.

Brukerperspektivet

Fra barnets perspektiv handler dette om å ha tilgang til det samme som jevnaldrende og å slippe å føle seg annerledes. Barnet ønsker trygghet, forutsigbarhet og mulighet til å delta i lek og fritidIfølge artikkel 31 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til hvile, fritid og lek, og rett til å delta i kunst- og kulturliv. Lek er en grunnleggende læringsform (Utdanningsdirektoraret, 2018, s. 16). Det er også en kilde til humor og glede, og ved å leke får barn mulighet til.... For foreldrene kan det være krevende å leve på trygd eller sosialhjelp, særlig dersom situasjonen er forbundet med skam eller sosialt press. Samtidig kan støtten representere en viktig sikkerhet som gjør det mulig å opprettholde et trygt hjem.

Kritiske overganger og kritiske faser

Kritiske faser kan oppstå når stønad reduseres eller opphører, ved økte utgifter som skolestart eller vinterklær, eller ved flytting grunnet boligproblemer. Over tid kan langvarig avhengighetRus og avhengighet kan ha alvorlige konsekvenser for barns trygghet og utvikling, og for familiedynamikken. Når foreldre strever med rusproblemer, kan det påvirke evnen til å gi nødvendig omsorg og å skape et stabilt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan rusproblematikk kan påvirke familielivet, og å tilby... Les mer ➜ av trygd eller sosialhjelp bli en kritisk faktor dersom det hindrer utvikling av stabilitet og trygghet. For barnet er overganger som skolestart eller bytte av klasse ekstra sårbare dersom familien mangler ressurser.

Etisk refleksjon

Som barnevernsarbeider må du balansere respekt for familiens situasjon med barnets rettigheter. Økonomi er ofte et privat og skambelagt tema, og det krever sensitivitet å ta det opp. Samtidig er det nødvendig å sikre barnets behov og beskytte mot utenforskap. Det etiske ansvaret handler om å møte familien med respekt, se ressurser så vel som utfordringer, og unngå stigmatisering av foreldre som mottar ytelser.

Relevante problemstillinger

• Har barnet tilgang til nødvendige ressurser som mat, klær og bolig?
• Opplever barnet sosial inkludering, eller fører økonomien til utenforskap?
• Hvordan påvirker foreldrenes bekymringer og helsesituasjon omsorgsevnen?
• Klarer familien å opprettholde struktur og rutiner i hverdagen?
• Hvilke beskyttelsesfaktorer finnes i nettverket som kan støtte barnet?