En eller begge foreldre soner eller har sonet en straff i fengsel

Når foreldre soner fengselsstraff – konsekvenser for barn i skolealder

Når en eller begge foreldre soner en fengselsstraff, blir barnets trygghet og hverdagsliv ofte satt på prøve. For barn i alderen 6–9 år, som befinner seg i en sårbar overgang mellom tidlig barndom og skolealder, kan foreldres fengsling oppleves dramatisk. I denne perioden utvikler barn stadig større sosial forståelse og begynner å sammenligne seg med andre. Å ha en forelder i fengsel kan derfor utløse følelser av skam, annerledeshet og frykt for stigmatisering.

Hvordan barnet påvirkes, vil variere betydelig. Noen barn opplever trygghet hos den forelderen som ikke soner, eller i nettverket rundt dem, mens andre kan møte utrygghet, ustabilitet og manglende forklaringer. Barn i denne alderen forstår begreper som straff og rettferdighet i større grad enn yngre barn, men har likevel begrenset evne til å tolke årsakssammenhenger. Dette kan føre til at barnet tar på seg skyld for foreldres fengsling.

Som barnevernsarbeider er det avgjørende at du ser helheten i barnets livssituasjon: hvem gir daglig omsorg, hvordan håndteres informasjon, og hvilken støtte barnet får fra skole, fritidsarenaer og øvrig familie. Erfaring viser at åpenhet og forutsigbarhet ofte reduserer barnets belastning, mens hemmelighold og utrygghet øker risikoen for langvarige vansker.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan oppleve uro, savn og manglende trygghet i omsorgen. Mange barn i denne alderen blir opptatt av hemmeligheter og kan bære en tung byrde av skam. Dette kan komme til uttrykk i form av tristhet, irritabilitet eller tilbaketrekking i skolehverdagen. Dersom den gjenværende omsorgspersonen strever med å håndtere situasjonen, blir barnet ekstra utsatt.

Ved god fungering

Barnet får hjelp til å forstå situasjonen på en alderstilpasset måte og opplever at voksne tar ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,.... Det kan opprettholde en trygg hverdag med skole, lek og venner. Åpenhet og tydelig kommunikasjon kan gjøre at barnet ikke føler seg alene, og kontakt med den fengselsdømte forelderen kan skje på en trygg og forutsigbar måte.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig utrygghet, skam eller manglende omsorg kan føre til at barnet utvikler varige vansker som lav selvfølelse, atferdsutfordringer eller problemer i relasjoner. Risikoen for at barnet selv utvikler negative mestringsstrategier, som løgn eller utagering, øker. På sikt kan dette gi økt risiko for psykiske vansker eller kriminalitet i ungdomstiden.

Ved god fungering

Barnet kan lære viktige ferdigheter i å håndtere vanskelige følelser og erfaringer. Dersom det møter åpenhet, støtte og stabile voksne, kan barnet utvikle god resiliens og styrket selvforståelse. Mange barn som opplever foreldres fengsling, kan på sikt bruke erfaringene til å utvikle empati, modenhet og evne til å mestre motgang.

Observasjon og kartlegging

For å kartlegge barnets situasjon bør du observere både barnets emosjonelle reaksjoner, atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... og fungering i skole og fritid. Samtaler med barnet gir viktig innsikt i hvordan det forstår og opplever foreldres fengsling. Samtidig må du vurdere kvaliteten på omsorgen hos den gjenværende forelderen eller andre omsorgspersoner. Nettverket bør kartlegges: hvem stiller opp for barnet, og hvor mye støtte får familien. Det er også nødvendig å snakke med samarbeidspartnere som skole og helsetjenester for å få et helhetlig bilde.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan handle om å sikre stabilitet og forutsigbarhet i barnets omsorgssituasjon. Dette kan innebære praktisk støtte til omsorgspersonen, veiledning i å snakke med barnet om fengslingen, og styrking av nettverket. For barnet kan tiltak være samtaler, deltakelse i støttegrupper eller aktiviteter som gir mestringsopplevelser. Dersom det er til barnets beste, kan samvær med den fengselsdømte forelderen organiseres på en trygg måte. Barnevernet bør også bidra til å redusere hemmelighold og skam ved å styrke åpenhet rundt temaet i samarbeid med skole og fritid.

Brukerperspektivet

Barnet selv kan oppleve både savn, lojalitetskonflikt og frykt for hva andre vil mene. Samtidig kan barnet føle lettelse dersom en forelder som tidligere har utøvd vold eller rusmisbrukRus og avhengighet kan ha alvorlige konsekvenser for barns trygghet og utvikling, og for familiedynamikken. Når foreldre strever med rusproblemer, kan det påvirke evnen til å gi nødvendig omsorg og å skape et stabilt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan rusproblematikk kan påvirke familielivet, og å tilby... Les mer ➜ nå er borte fra hjemmet. Forelderen som soner, kan ha et sterkt ønske om å beholde kontakt med barnet, men kan også streve med skyld og skam. Den gjenværende forelderen kan stå i et krysspress mellom egne behov, barnets behov og relasjonen til den innsatte. Å inkludere både barnets stemme og foreldrenes perspektiv i vurderingene er avgjørende for å finne gode løsninger.

Kritiske overganger og kritiske faser

Særlige overganger som kan være kritiske for barnet, er selve tidspunktet når forelderen fengsles, perioder med samvær i fengselet og overgangen når forelderen løslates. Barn i alderen 6–9 år kan oppleve disse overgangene som svært uforutsigbare, og det er ofte her risikoen for tilbakefall i utrygghet eller vansker er størst. Et annet kritisk punkt er når barnet begynner å forstå at foreldres handlinger kan påvirke familiens rykte og barnets sosiale liv.

Etisk refleksjon

Arbeid med barn som har en forelder i fengsel, berører mange etiske dilemmaer. Det handler blant annet om å balansere barnets rett til informasjon med hensynet til foreldrenes integritet. Som barnevernsarbeider må du reflektere over hvordan du best kan støtte barnet uten å forsterke stigma eller påføre ytterligere belastning. Barnets beste må alltid være styrende, samtidig som du må være oppmerksom på foreldrenes behov for støtte i en vanskelig situasjon.

Relevante problemstillinger

• Hvordan forstår barnet selv foreldres fengsling, og hvilken forklaring har det fått?
• Er den gjenværende forelderen i stand til å gi stabil og god omsorg?
• Hvordan påvirkes barnets hverdag i skole og fritid, og er det risiko for sosial isolasjon?
• Hvilken rolle spiller nettverket og øvrig familie i å støtte barnet?
• Hvordan ivaretas kontakten mellom barnet og den fengselsdømte forelderen, og er dette til barnets beste?
• Er det risiko for at barnet utvikler langvarige vansker knyttet til skam, skyld eller lojalitetskonflikt?