En eller begge foreldre soner eller har sonet en straff i fengsel

Fengsling i familien – hvordan påvirker det barnets liv og utvikling?

Når en eller begge foreldre har vært eller er i fengsel, har det som regel betydelige konsekvenser for barnets omsorgssituasjon og følelsesmessige utvikling. For barn i alderen 1–2 år, som er i en avgjørende fase for tilknytning og grunnleggende trygghet, kan en slik situasjon være særlig krevende. Du som barnevernspedagog må vurdere både det barnet har vært utsatt for, hvordan dagens omsorg fungerer, og hva barnet trenger for videre utvikling.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barn som opplever at en eller begge foreldre er fraværende grunnet fengsling, kan få omsorgsbrudd og ustabile relasjoner. Dersom det ikke finnes et trygt og tilgjengelig omsorgsalternativ, vil barnet risikere å utvikle utrygg tilknytning og problemer med emosjonell regulering. Små barn forstår ikke fraværet rasjonelt, men reagerer med stress, sinne eller tilbaketrekning. Hvis barnet tidligere har vært eksponert for kriminalitet, vold eller rusDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår. For de fleste... Les mer ➜ i hjemmet, forsterkes risikoen for skade.

Ved god fungering

Dersom barnet har blitt ivaretatt av stabile og trygge omsorgspersoner under foreldres soning, og det er jobbet aktivt med å opprettholde en relasjon mellom barnet og den fengslede, kan skaden reduseres betydelig. Gode tiltak i overgangen mellom soning og tilbakeføring til hjemmet er avgjørende. Barnet kan vise trygghet og normal utvikling dersom omsorgssituasjonen er forutsigbar og beskyttende.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig ustabilitet i tilknytningsrelasjoner, kombinert med fravær av trygge voksne, kan føre til varige utviklingsvansker. Barnet kan utvikle svekket evne til å knytte seg, redusert språkutvikling og vansker med sosial fungering. Hvis barnet har vært vitne til foreldrenes kriminalitet eller arrestasjon, kan det føre til traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜ som ikke oppdages før langt senere. Risikoen for negativ utvikling øker dersom barnet ikke får den støtten og stabiliteten det trenger.

Ved god fungering

Dersom barnet opplever kontinuitet i omsorgen og har voksne rundt seg som kan dekke behovene for trygghet og regulering, kan det utvikle seg normalt til tross for at en forelder har sonet. God støtte til både barnet og forelderen i tilbakeføringsprosessen kan styrke relasjonen og redusere belastningen. Barn er tilpasningsdyktige, og med god hjelp kan mange negative konsekvenser forebygges.

Observasjon og kartlegging

Observer barnets utviklingsstatus, samspill med omsorgspersoner og emosjonelle uttrykk. Hvordan reagerer barnet i møte med endringer eller nye situasjoner? Er det tegn på forsinket utvikling, utrygghet eller uregulert atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,...?

Kartlegg også den nåværende omsorgssituasjonen: Hvem ivaretar barnet? Har barnet én stabil hovedomsorgsperson? Hvordan beskrives barnets rutiner, trygghet og hverdagsliv? Snakk med helsestasjon og eventuelt barnehage for et bredere bilde.

Det er også viktig å forstå foreldrenes situasjon: Hvordan forholder de seg til barnet under og etter soning? Er det kontakt? Er det innsikt i barnets behov?

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak bør rette seg både mot barnet og omsorgsmiljøet. For barnet kan stabil barnehageplass, regelmessige rutiner og emosjonell tilgjengelighet være avgjørende. Dersom barnet bor hos andre enn forelder, må disse omsorgspersonene støttes i å gi trygg og utviklingsfremmende omsorg.

Forelderen som har sonet, bør tilbys veiledning knyttet til små barns behov, tilknytning og samspill. Det kan også være aktuelt med tilsyn ved samvær, avlastning, eller tettere oppfølging gjennom familieveiledning og miljøarbeid.

Vurder risiko knyttet til tidligere livsstil, relasjoner og psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.... Ikke alle foreldre er klare for å gjenoppta fullt ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... etter soning.

Brukerperspektivet

Foreldre som har sonet, kan oppleve skyld, skam eller motstand mot å samarbeide med barnevernet. Samtidig kan de ønske å reparere relasjonen til barnet. Å møte foreldrene med respekt og tydelige forventninger skaper et bedre utgangspunkt for endring.

Utforsk hvordan de selv forstår barnets behov og hva de ønsker for barnets fremtid. Å gi rom for foreldrenes stemme, uten å la det overskygge barnets behov, er en viktig balansegang.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overganger som løslatelse, tilbakeføring av forelder til hjemmet, eller endring av omsorgsansvar er særlig sårbare perioder. Barn i denne alderen er ekstra utsatt for stress og skjevutvikling dersom overgangene ikke håndteres godt.

Planlegg overganger grundig, og følg barnet tett. Det kan være nødvendig å trappe opp tiltak midlertidig. Barnehagestart, flytting eller samværsendringer er andre kritiske faser som bør vurderes nøye.

Etisk refleksjon

Det er etisk krevende å vurdere barns omsorgssituasjon i lys av foreldres straffehistorikk. Det krever at du holder fokus på barnets beste – og samtidig ivaretar foreldrenes rettigheter. For å unngå forhastede slutninger, må du være nøye med dokumentasjon, observasjon og refleksjon.

Spør deg selv: Har barnet i dag en trygg omsorgssituasjon, uavhengig av foreldres fortid? Hvordan påvirker min egen holdning til kriminalitet og soning vurderingene mine? Har barnet et reelt handlingsrom for god utvikling nå?

Relevante problemstillinger

• Har barnet hatt stabil og trygg omsorg under soningsperioden?
• Hvordan har fraværet av forelderen påvirket barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ og tilknytning?
• Er det risiko for at barnet har vært vitne til eller utsatt for traumatiserende hendelser?
• Har den sonende forelderen endret seg, og kan vedkommende ivareta barnet etter løslatelse?
• Hvordan opplever barnet gjenforening, og får det tilstrekkelig støtte i denne prosessen?
• Er det etablert tiltak som ivaretar barnets trygghet og utviklingsbehov?