En eller begge foreldre viser symptomer på depresjon
Svært god fungering
Forelderen(e) har hatt depressive symptomer, men er i stabil bedring og får god oppfølging. De har innsikt i egen psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., tar ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for behandling og har god tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ til barnet i magen. Det er stabile omgivelser og tydelig emosjonell tilgjengelighet.
God fungering
Depressive symptomer er til stede, men i mild grad. Forelderen(e) fungerer i hverdagen, samarbeider med hjelpeapparatet og viser vilje til å jobbe med psykisk helse. Det er god forberedelse til foreldrerollen og noe støtte fra nettverk eller tjenester.
Adekvat fungering
Symptomene på depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜ påvirker hverdagsfungering i perioder. Forelderen(e) har begrenset innsikt og varierer i evne til å søke hjelp. Det er begynnende tilknytning til barnet, men emosjonell tilgjengelighet og forberedelse er sårbar. Tett oppfølging er nødvendig.
Dårlig fungering
Det er tydelige og vedvarende depressive symptomer hos en eller begge foreldre. Hverdagsfunksjon er redusert, og det er manglende emosjonell tilstedeværelse, svak tilknytning til barnet og lite forberedelse til foreldrerollen. Det er usikkerhet rundt evnen til å ivareta barnet etter fødsel.
Kritisk fungering
Forelderen(e) har alvorlig depresjon med funksjonsfall, sosial tilbaketrekning og emosjonell frakobling fra barnet. Det foreligger ikke behandling eller støtte, og foreldrene klarer ikke ivareta egen helse. Det er høy risiko for alvorlig omsorgssvikt ved fødsel.
Annonse
Depresjon før fødsel, hos én eller begge foreldre, er en betydelig risikofaktor for barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ og trivsel. Depresjon kan påvirke foreldres emosjonelle tilstedeværelse, deres evne til å forberede seg på foreldrerollen og deres relasjon til barnet. Når depressive symptomer er til stede i svangerskapet, må barneverntjenesten vurdere hvordan dette påvirker barnets omsorgssituasjon, både umiddelbart og på lengre sikt.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Når en eller begge foreldre er preget av depresjon under svangerskapet, påvirker dette deres evne til å knytte seg til barnet, planlegge for foreldrerollen og ivareta egen helse. Den gravide kan ha redusert appetitt, søvnvansker og lav energi, noe som igjen kan påvirke fosterets vekst og utvikling negativt. Partnerens depresjon kan også bidra til konflikt, distanse og manglende støtte, som ytterligere forverrer situasjonen.
Ved god fungering
Foreldre som viser tegn til depresjon, men får oppfølging og behandling, kan ha god funksjon og emosjonell tilstedeværelse. Ved åpenhet, behandling og støtte fra nettverk og helsevesen, kan symptomene dempes og foreldrene få styrket tillit til seg selv og hverandre. Dette legger grunnlag for god kontakt med barnet og forberedelse til trygg omsorg.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Barn som fødes inn i en familie med én eller to deprimerte foreldre har økt risiko for å utvikle utrygg tilknytning, reguleringsvansker og psykososiale utfordringer. Manglende emosjonell kontakt og uforutsigbar respons fra foreldrene kan føre til vedvarende utviklingsvansker og svake relasjoner senere i livet.
Ved god fungering
Foreldre som får hjelp og behandling, og som arbeider med å forstå og møte barnets behov, kan legge til rette for en god utvikling. Innsikt i egen psykisk helse, kombinert med støttende tjenester, gjør det mulig å tilby barnet trygghet og varme. Barnet kan da utvikle seg normalt, med god tilknytning og følelsesregulering.
Observasjon og kartlegging
Barneverntjenesten må kartlegge omfang, varighet og intensitet av symptomene på depresjon. Har forelderen(e) tidligere erfaring med psykisk helseutfordringer? Er det pågående behandling? Hvordan er tilknytningen til det ufødte barnet? Samtaler med jordmor, fastlege og psykisk helsetjeneste gir viktig informasjon. Vurder foreldrenes evne til å planlegge, reflektere og søke hjelp. Observer emosjonell tilstedeværelse og samspillskompetanse.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldrene bør henvises til psykisk helsehjelp dersom dette ikke allerede er etablert. Helsestasjonen kan gi oppfølging og samtalestøtte, og det bør vurderes hjemmebesøk i svangerskapet. Foreldreveiledning, praktisk bistand og tverrfaglig samarbeid er viktig. Dersom depresjonen er alvorlig, kan det være aktuelt med foreldre-barn-tiltak etter fødsel. En plan for oppfølging etter fødsel må være på plass før barnet er født.
Brukerperspektivet
Foreldre med depresjon kan vegre seg for å involvere barnevernet. De kan frykte å bli sett som uegnede, eller være for trette og håpløse til å be om hjelp. Det er derfor avgjørende å møte dem med empati og respekt. Anerkjenn at depresjon er en sykdom, ikke en karakterbrist. Tydelig kommunikasjon og forutsigbarhet er viktig for å skape trygghet og etablere samarbeid.
Kritiske overganger og kritiske faser
Fødsel og barseltid er kritiske faser for foreldre med depressive symptomer. Risikoen for fødselsdepresjon og ytterligere funksjonsfall er høy. Overgangen til å ivareta et nyfødt barn uten tilstrekkelig støtte kan utløse krise. Det må derfor foreligge en konkret plan for oppfølging etter fødsel, inkludert ansvarsfordeling, hjemmebesøk og vurdering av samspill og tilknytning.
Etisk refleksjon
Å vurdere foreldre med depresjon krever faglig og etisk sensitivitet. Det er viktig å balansere behovet for beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... av barnet med respekt for foreldrenes menneskeverd. Mange foreldre ønsker å være gode, men strever. Hjelpen må gis med varme, åpenhet og fokus på hva som skal til – ikke hva som mangler. Barneverntjenesten må støtte og trygge, ikke bare kontrollere.
Relevante problemstillinger
- Har forelderen(e) innsikt i egne depressive symptomer?
- Er det etablert kontakt med psykisk helsetjeneste?
- Hvordan påvirker symptomene relasjonen til det ufødte barnet?
- Hva er foreldrenes støtteapparat og mestringsstrategier?
- Hvordan er foreldrenes motivasjon og kapasitet for endring?
- Hva må til for å sikre barnets behov for trygghet og tilknytning?