En eller flere i barnets vennekrets er ofte involvert i mobbing av andre eller annen antisosial atferd
Forstå og vurder en konkret situasjon, ressurs eller belastning.
Når venner eller andre nære jevnaldrende ofte mobber eller viser annen skadelig atferd, bør barnevernet utforske barnets rolle, opplevelse av tilhørighet og press, påvirkning over tid og hvilke trygge relasjoner og voksne barnet har rundt seg.
Kort forklart
Fokusområdet gjelder situasjoner der en eller flere barn eller unge som barnet tilbringer mye tid med, gjentatte ganger mobber andre eller viser annen atferd som krenker, skader eller skaper utrygghet. Det sentrale er å forstå hva som faktisk skjer i relasjonene, hvilken rolle barnet har, hvordan barnet opplever tilhørighet og press, og hvilken betydning omgangskretsen har for barnets behov og fungering.
Avgrensning, normalvariasjon og kontekst
En konflikt, erting eller en enkelt regeloverskridelse er ikke i seg selv det samme som mobbing eller et vedvarende antisosialt mønster. Det må skilles mellom enkelthendelser, gjentatte krenkelser og mer alvorlig eller vedvarende atferd. At barnet er venn med eller oppholder seg sammen med noen som handler slik, betyr heller ikke at barnet selv deltar eller støtter handlingene. Barnet kan være deltaker, tilskuer, forsøke å stoppe det som skjer, være redd for å ta avstand eller selv være utsatt. Vurder derfor relasjonene og situasjonene konkret fremfor å merke barnet eller vennegruppen.
Hvordan området kan komme til uttrykk
Forholdet kan komme fram gjennom barnets egne beskrivelser av vennskap og hendelser, opplysninger om gjentatt mobbing, trusler, utestenging, skadeverk, vold eller andre krenkelser, eller ved at barnet ofte er til stede når slike hendelser skjer. Barnet kan også beskrive press om å delta, frykt for å miste venner, lojalitetskonflikter eller vansker med å si imot. Digitale grupper og kommunikasjon kan være en del av samme sosiale miljø.
Praksisnære eksempler på fungering
Utforsk om omgangskretsen henger sammen med endringer i barnets trivsel, trygghet, skole- eller barnehagehverdag, fritidsdeltakelse, konflikter, relasjoner eller egen atferd. Se også etter situasjoner der barnet fungerer godt, tar selvstendige valg, søker hjelp eller har positive relasjoner ved siden av den aktuelle vennekretsen. Endringer i fungering kan ha flere årsaker og skal ikke automatisk forklares med vennene.
Betydning for barnet her og nå og over tid
Vennskap og tilhørighet er viktige deler av barns utvikling. En omgangskrets kan gi støtte, trygghet og positive erfaringer, men kan også bli en belastning når krenkelser eller skadelig atferd gjentas og barnet opplever press, utrygghet eller få reelle alternativer. Betydningen avhenger blant annet av hvor nær relasjonen er, hvor ofte og alvorlig hendelsene er, hvilken rolle barnet har og hvilke støttende voksne og andre fellesskap barnet har rundt seg.
Alder, utvikling og kritiske overganger
Hos barn i førskolealder er vennskap ofte mer skiftende og de voksne organiserer mye av barnas sosiale arenaer. «Vennekrets» bør da forstås som barn barnet jevnlig leker eller er sammen med. I skolealderen blir vennskap og gruppetilhørighet ofte mer stabile, og barnets rolle i gruppen og erfaringer på skole og fritidsarenaer blir viktige å utforske. I ungdomstiden får mange større selvstendighet, og vennskap, digitale fellesskap, lojalitet og gruppepress kan få større plass i hverdagen. Utviklingsnivå, modenhet og faktisk sosial kontekst er viktigere enn en bestemt aldersgrense.
Belastning, sårbarhet og risiko
Bekymringen øker når mobbing, vold, trusler, alvorlige regelbrudd eller andre krenkelser er hyppige eller alvorlige, når barnet selv deltar eller presses til å delta, eller når barnet er avhengig av gruppen for tilhørighet og mangler trygge alternativer. Det samme gjelder når miljøet henger sammen med tydelig utrygghet, skolefravær, konflikter eller annen negativ utvikling. Ingen enkeltopplysning er tilstrekkelig til å konkludere om barnets risiko eller behov.
Ressurser og beskyttelsesfaktorer
Beskyttende forhold kan være trygge og gjensidige vennskap, evne til å sette grenser og søke hjelp, støttende foreldre eller andre omsorgspersoner, voksne som kjenner barnets sosiale miljø, inkluderende skole-, barnehage- og fritidsarenaer og tilgang til alternative fellesskap. Barnets egne verdier, empati, mestring og erfaring med å stå imot press kan også være viktige ressurser.
Mønster, omfang og utvikling over tid
Se etter mønster over tid: hvor ofte hendelsene skjer, hvor alvorlige de er, hvilke arenaer de forekommer på, hvem som tar initiativ og om barnets rolle endrer seg. Sammenlign også hendelser på nett og fysisk, og vurder om utviklingen går mot mer eller mindre utrygghet, deltakelse eller press. Et vedvarende mønster gir et annet vurderingsgrunnlag enn en enkelt episode.
Hva bør utforskes?
- Hvem opplever barnet som sine nærmeste venner, og hva betyr disse relasjonene for barnet?
- Hva skjer konkret når mobbing eller annen skadelig atferd forekommer?
- Hvilken rolle har barnet i ulike situasjoner: deltaker, tilskuer, den som sier imot, den som søker hjelp eller den som selv blir utsatt?
- Opplever barnet press, frykt, lojalitetskonflikt eller risiko for å miste tilhørighet dersom det tar avstand?
- Hvor ofte skjer hendelsene, hvor alvorlige er de, og på hvilke arenaer skjer de?
- Hvilke trygge venner, voksne og alternative fellesskap har barnet tilgang til?
- Hvordan opplever barnet at foreldre, skole, barnehage eller fritidsarenaer forstår og følger opp situasjonen?
Perspektiver og medvirkning
Barnets egen opplevelse av vennskapene må få selvstendig plass. Et vennskap kan oppleves viktig og trygt for barnet selv om voksne samtidig er bekymret for enkelte handlinger i gruppen. Utforsk hva barnet verdsetter, hva det synes er vanskelig, og hva det ønsker hjelp til. Foreldre og andre voksne kan ha andre perspektiver. Uenighet mellom perspektivene bør undersøkes som informasjon, ikke løses ved å bestemme på forhånd hvem som har «rett».
Observasjon og informasjonsinnhenting
Bygg vurderingen på flere relevante kilder når det er mulig. Barnets egne beskrivelser, foreldrenes opplysninger, konkrete hendelser og observasjoner fra skole, barnehage eller fritidsarenaer kan belyse ulike sider av situasjonen. Skill mellom det noen selv har sett eller opplevd og rykter eller antakelser om andre barn. Dokumenter konkrete handlinger og sammenhenger fremfor generelle karakteristikker av vennegruppen.
Alternative forståelser
At barnet blir værende i en vanskelig vennegruppe kan skyldes behov for tilhørighet, frykt for selv å bli utestengt, mangel på alternative relasjoner eller at vennskapene også inneholder støtte og positive sider. Konflikter kan dessuten bli omtalt som mobbing uten at det foreligger et vedvarende mønster. Endringer i barnets humør, skolefungering eller atferd kan ha andre eller flere forklaringer enn omgangskretsen. Slike muligheter bør undersøkes før årsaker eller ansvar fastslås.
Analyse- og vurderingsmomenter
I analysen bør opplysninger om alvorlighet, hyppighet, varighet og arena sees sammen med barnets rolle, egen opplevelse, fungering og tilgjengelige ressurser. Vurder både hvordan barnet påvirkes av miljøet og hvordan barnet selv handler i relasjonene, uten å gjøre nærhet til gruppen til bevis på deltakelse. Sammenhold ulike kilder og utvikling over tid, og vær tydelig på hva som er observasjon, opplysning, hypotese og faglig vurdering.
Målretning, tegn på positiv utvikling og støttebehov
En positiv utvikling innebærer at barnet har tilgang til trygge, gjensidige relasjoner og fellesskap der det kan være seg selv uten press til å krenke andre eller godta skadelig atferd. Barnet bør kunne søke hjelp, sette grenser og ha reelle alternativer dersom en relasjon blir utrygg. Voksne rundt barnet bør ha tilstrekkelig oversikt til å støtte barnet og reagere på gjentatte krenkelser.
Etiske og profesjonelle hensyn
Unngå å omtale andre barn som «antisosiale» personer eller å la rykte, bakgrunn eller gruppetilhørighet bli en merkelapp. Beskriv konkrete handlinger, og vær varsom med opplysninger om andre barn og familier. Barnets behov for vennskap og tilhørighet må tas på alvor samtidig som bekymringsfulle handlinger utforskes. Medvirkning betyr også å gi barnet rom til å beskrive hva relasjonene betyr og hvilke løsninger barnet selv mener kan være trygge og realistiske.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.