Familien har flyttet mange ganger i løpet av barnets levetid

Når familien har flyttet mange ganger – hva betyr det for barnet?

For barn mellom 6 og 9 år er stabilitet og tilhørighet avgjørende for utvikling. Dette er en alder hvor barnet knytter seg sterkt til venner, lærere og nærmiljø, samtidig som det bygger ferdigheter for læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og sosiale relasjoner. Når familien flytter mange ganger, kan dette føre til brudd i disse relasjonene og skape en opplevelse av utrygghet.

Flytting i seg selv er ikke nødvendigvis negativt – mange barn håndterer miljøskifte godt, spesielt dersom foreldrene gir trygghet og forutsigbarhet. Utfordringen oppstår når flyttingen blir hyppig og uforutsigbar, slik at barnet aldri rekker å etablere varige bånd eller føle tilhørighet.

Som barnevernsarbeider må du se både på hyppigheten og kvaliteten av flyttingene. Handler det om planlagte endringer til bedre boforhold, eller om en ustabil livssituasjon der familien stadig må flytte? Dette har stor betydning for hvordan flyttingene påvirker barnet.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan føle seg rotløs og mangle faste venner. Det kan være vanskelig å konsentrere seg på skolen fordi læringsmiljøet stadig endres. Barnet kan utvikle uro, lav motivasjon eller en opplevelse av at det ikke hører til noe sted. Hverdagen preges av uforutsigbarhet, og barnet kan savne trygghet og kontinuitet.

Ved god fungering

Dersom foreldrene klarer å gi trygghet og kontinuitet på tvers av bosted, kan barnet oppleve flyttingene som spennende og lærerike. Barnet kan utvikle fleksibilitet, nysgjerrighet og sosiale ferdigheter gjennom å stadig møte nye mennesker. Tilknytning og trygghet ivaretas av foreldrene, og barnet får oppleve forutsigbarhet i hjemmerutiner og omsorg.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig ustabilitet kan svekke barnets tilknytningsevne, gi lav selvfølelse og problemer med å etablere nære relasjoner. Barnet kan utvikle et mønster der det unngår forpliktelser eller forventer brudd i relasjoner. Skoleprestasjoner kan bli negativt påvirket av manglende kontinuitet. Risikoen øker for psykiske vansker og sosial marginalisering.

Ved god fungering

Dersom foreldrene klarer å skape stabilitet i hjemmet og barnet opplever trygghet på tvers av flyttingene, kan barnet utvikle robusthet og mestringskompetanse. Barnet kan lære å tilpasse seg nye situasjoner, bygge nye relasjoner og utvikle fleksibilitet. Erfaringene kan gi styrke i møte med fremtidige livsendringer.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging bør inkludere både barnets opplevelse og de faktiske konsekvensene av flyttingene. Observer barnets trivsel, relasjoner og fungering i skole og fritid. Snakk med barnet om hvordan det opplever å flytte, og om det føler tilhørighet.

Innhent informasjon fra skole, helsetjenester og nettverk for å se om barnet har opplevd hyppige brudd i relasjoner eller om det finnes stabile voksne som gir kontinuitet. Dokumentasjon av flyttehistorikk gir viktig innsikt i familiens livssituasjon.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan handle om å sikre mer stabilitet i bosituasjonen, for eksempel ved hjelp av kommunale boligordninger eller økonomiskØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜ støtte. Det er viktig å skape kontinuitet i barnets liv, også når flytting er nødvendig. Tiltak kan være å sikre at barnet får beholde kontakt med venner, fritidsaktiviteter eller viktige voksne.

Skolen kan være en nøkkel for å sikre stabilitet, ved å tilrettelegge for en god overgang til ny klasse eller bidra til at barnet beholder tilknytning til sitt gamle miljø. Nettverk bør aktiveres for å gi barnet en følelse av tilhørighet.

Brukerperspektivet

Barn kan reagere svært ulikt på hyppige flyttinger. Noen synes det er spennende og ser frem til nye steder og venner, mens andre opplever det som tap og blir utrygge. Barnet kan savne gamle venner og føle seg ensomt, eller oppleve at de aldri får slått rot.

Foreldrene kan på sin side oppleve flyttinger som nødvendige for å håndtere økonomiske eller praktiske utfordringer. Noen kan kjenne på skam eller mislykkethet dersom de ikke klarer å skape stabilitet. Anerkjennelse av deres innsats kombinert med støtte til å skape mer forutsigbarhet er viktig for å bygge samarbeid.

Kritiske overganger og kritiske faser

Kritiske faser oppstår særlig i overgangen til ny skole eller nytt nærmiljø. Barnet kan oppleve ensomhetUtenforskap og ensomhet er utfordringer som kan påvirke barns og unges psykiske helse, selvfølelse og sosiale utvikling. Dette kan oppstå som følge av mobbing, sosial eksklusjon, familiekonflikter eller andre belastende forhold. Barn som opplever utenforskap, kan ha økt risiko for utvikling av psykiske helseproblemer og vansker med å delta i hverdagslige aktiviteter.... Les mer ➜ og mistrivsel dersom tilknytning til venner og lærere brytes ofte. Perioder med hyppige flyttinger, kombinert med andre belastninger som økonomiske problemer eller samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, kan være spesielt sårbare.

Etisk refleksjon

Som barnevernsarbeider må du være oppmerksom på at hyppige flyttinger ofte henger sammen med økonomiske eller sosiale utfordringer. Det er viktig å møte familien med forståelse og unngå stigmatisering, samtidig som barnets rett til stabilitet og tilhørighet må stå i sentrum. Et etisk dilemma kan være hvordan man balanserer respekt for foreldrenes situasjon med behovet for å sikre barnet et mer stabilt oppvekstmiljø.

Relevante problemstillinger

• Hvor mange ganger har familien flyttet, og hva har vært årsakene?
• Hvordan har flyttingene påvirket barnets relasjoner, skolegang og trivsel?
• Opplever barnet seg rotløs, eller finner det raskt nye nettverk?
• Hvordan håndterer foreldrene flyttinger, og gir de barnet trygghet i prosessen?
• Er det risiko for nye flyttinger som kan skape ytterligere ustabilitet?
• Hvilke tiltak kan sikre kontinuitet i barnets liv, uavhengig av bolig?