Familien opplever diskriminering eller sjikane fra omgivelsene
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Familien opplever ingen diskriminering eller sjikane. De føler seg trygge og inkludert i lokalsamfunnet. Barnet vokser opp i et miljø preget av respekt og aksept, noe som gir en god psykologisk trygghet.
God fungering
Familien opplever sporadiske negative holdninger, men har gode støttespillere i nettverket sitt. Barnet påvirkes i liten grad, da foreldrene klarer å skjerme det og gi trygghet hjemme.
Adekvat fungering
Familien møter enkelte utfordringer knyttet til diskriminering eller fordommer, men har strategier for å håndtere det. Barnet kan bli eksponert for urettferdig behandling, men får støtte av foreldrene og eventuelt barnehagen.
Dårlig fungering
Familien opplever jevnlig sjikane eller diskriminering fra omgivelsene. Dette fører til stress hos foreldrene, som kan påvirke omsorgsutøvelsen. Barnet kan begynne å merke forskjellsbehandling og føle seg utenfor.
Kritisk fungering
Familien utsettes for alvorlig diskriminering eller sjikane, noe som fører til frykt, isolasjon og en konstant belastning for både barn og foreldre. Barnet kan utvikle angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, lav selvfølelse og problemer med sosial tilpasning.
Artikkel
Diskriminering og sjikane – konsekvenser for barnet og familien
Diskriminering og sjikane kan ha alvorlige konsekvenser for både barn og foreldre. For små barn i alderen 3-5 år er tilhørighet og sosial aksept grunnleggende for en trygg utvikling. Dersom familien møter fordommer eller trakassering i sitt nærmiljø, kan det skape usikkerhet, stress og følelsen av å være uønsket. Dette kan påvirke barnets syn på seg selv og verden rundt.
Hvordan påvirker diskriminering familien og barnet nå?
Når en familie opplever diskriminering eller sjikane, kan det føre til en økt belastning i hverdagen. Foreldre kan føle seg utrygge, miste tillit til samfunnet og bli mindre tilbøyelige til å oppsøke støtte eller delta i sosiale aktiviteter.
For barnet kan dette bety at de overhører eller opplever negative kommentarer, utestenging eller forskjellsbehandling. Selv om barnet er ungt, kan det begynne å legge merke til hvordan foreldrene påvirkes, og det kan skape en følelse av utrygghet. I noen tilfeller kan barnet utvikle skamfølelse knyttet til sin bakgrunn eller identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det....
Hvordan kan dette påvirke barnet og familien i fremtiden?
Langvarig diskriminering eller sjikane kan føre til alvorlige psykososiale konsekvenser. Foreldrene kan bli sosialt isolerte, noe som begrenser barnets muligheter for sosial læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og deltakelse. Dersom barnet opplever gjentatt forskjellsbehandling, kan det utvikle en følelse av utenforskapUtenforskap og ensomhet er utfordringer som kan påvirke barns og unges psykiske helse, selvfølelse og sosiale utvikling. Dette kan oppstå som følge av mobbing, sosial eksklusjon, familiekonflikter eller andre belastende forhold. Barn som opplever utenforskap, kan ha økt risiko for utvikling av psykiske helseproblemer og vansker med å delta i hverdagslige aktiviteter.... Les mer ➜, lav selvfølelse og en økt risiko for psykiske helseplager som angst eller depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜.
I skolealder kan slike erfaringer føre til at barnet får vansker med å stole på andre, trekker seg unna sosiale situasjoner eller utvikler et negativt selvbilde. I verste fall kan diskriminering bidra til internalisering av negative stereotypier, som kan påvirke barnets motivasjon, mestringstro og framtidsutsikter.
Hvordan kan barnevernsarbeideren observere, vurdere eller kartlegge fungeringen?
For å forstå hvordan diskriminering påvirker familien, kan barnevernsarbeideren:
- Snakke med foreldrene om deres opplevelser og hvordan dette påvirker dem og barnet.
- Observere barnets atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... i barnehagen – virker barnet utrygt, trekker seg unna eller viser tegn på lav selvfølelse?
- Undersøke hvordan barnehagen håndterer eventuelle situasjoner med diskriminering eller forskjellsbehandling.
- Vurdere familiens tilgang til støttenettverk og ressurser som kan bidra til å redusere belastningen.
Tiltak for å bedre fungeringen
For å støtte familier som opplever diskriminering eller sjikane, kan følgende tiltak være aktuelle:
- Styrke foreldrene: Veiledning om hvordan de kan håndtere diskriminering, beskytte barnet og søke støtte.
- Bygge trygge nettverk: Koble familien til organisasjoner eller fellesskap hvor de kan oppleve inkludering og støtte.
- Samarbeid med barnehagen: Sikre at barnet møtes med forståelse og beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli..., samt at ansatte er bevisste på å forebygge diskriminering.
- Øke bevisstheten i nærmiljøet: Jobbe for holdningsskapende arbeid i barnehage og lokalsamfunn for å motvirke fordommer.
- Støtte barnets identitet: Hjelpe barnet med å utvikle en positiv forståelse av sin bakgrunn og styrke selvfølelsen.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hva er omfanget av diskrimineringen eller sjikanen familien opplever?
- Påvirker dette barnets trivsel i barnehagen eller andre sosiale sammenhenger?
- Hvordan håndterer foreldrene situasjonen, og hvilke strategier bruker de for å beskytte barnet?
- Finnes det ressurser eller nettverk som familien kan få støtte fra?
- Hvordan reagerer lokalsamfunnet og institusjoner som barnehage eller helsestasjon på diskrimineringen?
