Foreldrene bruker nok tid med barnet til at de kan bygge / opprettholde en god relasjon med barnet

Tid, tilstedeværelse og relasjonsbygging i tidlig barndom

I barnets første leveår er det å være sammen med nære omsorgspersoner helt avgjørende for utvikling av trygg tilknytning og emosjonell trygghet. I alderen 1–2 år formes barnets forståelse av seg selv og andre gjennom gjentatt samspill med foreldrene. Tilstedeværelse handler ikke bare om fysisk nærvær, men om emosjonell tilgjengelighet, oppmerksomhet og deltakelse i barnets verden.

Relasjonen mellom foreldre og barn bygges gjennom tid – tid til å lytte, leke, trøste, utforske og være sammen. Når denne tiden uteblir, eller preges av avstand, stress eller likegyldighet, svekkes muligheten for å utvikle en trygg og stabil tilknytning. Dette kan få konsekvenser for barnets psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., reguleringsevne og sosiale utvikling.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barn som opplever at foreldrene har liten tid eller er lite til stede emosjonelt, viser ofte tegn på utrygghet, uro eller tilbaketrekning. Manglende relasjon kan føre til at barnet søker trygghet andre steder, blir overtilpasset, eller får vansker med regulering og kontakt. Det kan oppstå utfordringer i rutinesituasjoner som legging, måltider og trøsting, og barnet får ikke nødvendigvis støtte til å utforske eller utvikle seg sosialt og emosjonelt.

Ved god fungering

Når foreldrene bruker nok tid med barnet, utvikler barnet en trygg base for utforskning og læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,.... Samspillet gir barnet støtte, bekreftelse og følelsesmessig trygghet. Dette bidrar til bedre selvregulering, høyere utviklingsstøtte og sterkere tilknytning. Barnet viser glede i samspill, søker foreldrene aktivt og deltar i hverdagslige aktiviteter med trygghet og nysgjerrighet.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom foreldrene over tid er lite til stede i barnets liv, svekkes relasjonskvaliteten. Barnet risikerer å utvikle utrygg eller desorganisert tilknytning, med påfølgende vansker innen emosjonell regulering, sosial fungering og selvfølelse. Manglende tid sammen kan også svekke foreldrenes evne til å tolke barnets signaler og behov, og gjøre det vanskelig å tilby riktig støtte i viktige utviklingsfaser.

Ved god fungering

Barn som vokser opp med foreldre som investerer tid og tilstedeværelse i relasjonen, har bedre forutsetninger for psykisk helse og sosial tilpasning. En trygg relasjon gir barnet et indre kompass, og fungerer som et anker i møte med nye utfordringer og overgangsfaser. Over tid gir dette barn med god relasjonell kompetanse, høyere læringskapasitet og bedre selvfølelse.

Observasjon og kartlegging

Når du skal vurdere dette fokusområdet, må du kartlegge både mengde og kvalitet på tiden foreldrene tilbringer med barnet. Hvordan er samspillet i hverdagen? Når på døgnet er de sammen, og hva gjør de sammen? Er foreldrene mentalt og emosjonelt til stede, eller preges samværet av stress, distraksjoner eller distanse?

Observasjon i hjemmet, samtaler med foreldrene og vurdering av barnets tilknytningsatferd gir verdifull informasjon. Det er også viktig å få frem foreldrenes opplevelse av tid og kapasitet – og om de selv opplever at de har mulighet til å være til stede for barnet.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan handle både om å øke mengden tid foreldrene tilbringer med barnet, og kvaliteten på tiden. Dette kan innebære strukturering av hverdagen slik at samvær prioriteres, støtte til å redusere stressfaktorer, eller veiledning i hvordan man kan være til stede i samspill med barnet.

Små grep som å sette av faste stunder til lek, måltider og legging kan ha stor betydning. Veiledning kan også fokusere på betydningen av å være emosjonelt tilgjengelig – ikke bare fysisk nær. Der foreldrene har reelle begrensninger, som arbeid, sykdom eller samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, må tiltak tilpasses situasjonen med realistiske mål og støtteordninger.

Brukerperspektivet

Foreldres tilgang på tid og tilstedeværelse preges av livssituasjon, arbeid, helse, økonomiØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜ og støttenettverk. Mange foreldre ønsker å være mer til stede, men møter strukturelle og praktiske barrierer. Noen kan også ha med seg egne erfaringer fra oppveksten som påvirker hvordan de forstår relasjonsbygging.

Å utforske brukerperspektivet handler om å lytte til foreldrenes opplevelse, behov og intensjoner. Hva ønsker de for relasjonen til barnet? Hva hindrer dem i å være mer til stede? Hvordan kan du støtte dem i å finne muligheter i en krevende hverdag?

Kritiske overganger og kritiske faser

Overganger som samlivsbrudd, flytting, sykdom eller endringer i arbeidssituasjon kan redusere foreldres kapasitet og tilgjengelighet. I slike perioder er det høy risiko for brudd i relasjonen, særlig dersom barnet må tilbringe mye tid med andre omsorgspersoner.

Kritiske faser i barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ – som språkutvikling, økt selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av... eller tilvenning til barnehage – stiller større krav til foreldrenes tilstedeværelse. Fravær i slike perioder kan skape utrygghet, og krever at tiltak settes inn for å beskytte relasjonen.

Etisk refleksjon

Å vurdere hvorvidt foreldrene er «nok til stede» i barnets liv krever varsomhet og bevissthet. Det finnes ingen fasit for hvor mye tid som er «nok», og det er lett å felle dom basert på egne idealer. Vær oppmerksom på kulturelle forskjeller, økonomiske rammer og foreldrenes psykiske helse.

Spør deg selv: Hvordan møter jeg foreldrene i denne vurderingenEn vurdering handler om å veie for og imot de mulige tolkninger som framkom i analysen. Det dreier seg om å drøfte om og i hvilken grad barnet eller den unge trenger beskyttelse eller støtte, og om det kreves innsats fra barneverntjenesten. Sentralt i vurderingen er spørsmål om • Belastninger,...? Anerkjenner jeg deres innsats og begrensninger? Hvordan kan jeg styrke relasjonen mellom foreldre og barn, uten å påføre skyld eller øke presset i en allerede krevende hverdag?

Relevante problemstillinger

• Hvor mye tid tilbringer foreldrene faktisk sammen med barnet i løpet av døgnet?
• Hvordan oppleves kvaliteten på samværet mellom barn og foreldre?
• Er foreldrene emosjonelt tilgjengelige når de er sammen med barnet?
• Hvilke forhold i foreldrenes liv påvirker deres mulighet til å være til stede?
• Hvordan viser barnet tilknytning og trygghet i relasjonen til foreldrene?
• Er det støtteordninger eller tiltak som kan frigjøre tid og øke tilstedeværelsen?