Foreldrene er engasjert i lokale organisasjoner og aktiviteter
Svært god fungering
Foreldrene deltar aktivt og jevnlig i lokale organisasjoner og aktiviteter. De opplever tilhørighet og får både sosial og praktisk støtte gjennom engasjementet. Aktiviteten gir positivt påfyll og styrker deres rolle som foreldre.
God fungering
Foreldrene har en eller flere lokale aktiviteter de er involvert i. De opplever glede og fellesskap, og har kontakt med andre voksne i nærmiljøet. Deltakelsen gir sosial støtte og er en viktig kilde til trivsel og tilhørighet.
Adekvat fungering
Foreldrene har noe kontakt med lokale organisasjoner, men deltar uregelmessig eller passivt. De uttrykker interesse for å delta mer, men mangler overskudd, informasjon eller støtte til å komme i gang. Nettverket gir begrenset, men potensielt nyttig støtte.
Dårlig fungering
Foreldrene deltar ikke i lokale aktiviteter og har liten eller ingen kontakt med organisasjoner i nærmiljøet. De savner fellesskap, men kan være usikre på hvordan de skal bli en del av noe. Dette bidrar til sosial isolasjon og begrenser støtten rundt familien.
Kritisk fungering
Foreldrene er helt frakoblet lokalmiljøet og opplever ingen tilhørighet eller kontakt med organisasjoner eller aktiviteter. De kan ha negative erfaringer med slike arenaer, eller mangler helt ressurser og overskudd. Den sosiale isolasjonen går ut over deres evne til å gi barnet trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet....
Annonse
Lokalt engasjement som beskyttelsesfaktor: Foreldres deltakelse i nærmiljøets fellesskap
Når foreldre engasjerer seg i lokale organisasjoner og aktiviteter, styrker de både seg selv og barnet. Et aktivt engasjement gir sosial tilhørighet, tilgang til støtte og opplevelse av mestring. For foreldre i spedbarnsfasen, hvor behovet for støtte og bekreftelse er stort, kan dette være en avgjørende beskyttelsesfaktor. Denne artikkelen viser hvordan lokalt engasjement påvirker foreldres omsorgsutøvelse og barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜, og hvordan du som barnevernsarbeider kan kartlegge og støtte denne dimensjonen.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Når foreldrene ikke deltar i lokale organisasjoner eller aktiviteter, mister de viktige sosiale arenaer for støtte og fellesskap. I spedbarnsfasen, der foreldrene ofte er hjemme og kan kjenne på ensomhetUtenforskap og ensomhet er utfordringer som kan påvirke barns og unges psykiske helse, selvfølelse og sosiale utvikling. Dette kan oppstå som følge av mobbing, sosial eksklusjon, familiekonflikter eller andre belastende forhold. Barn som opplever utenforskap, kan ha økt risiko for utvikling av psykiske helseproblemer og vansker med å delta i hverdagslige aktiviteter.... Les mer ➜, fører manglende sosial kontakt til økt risiko for psykisk belastning, stress og isolasjon. Dette kan svekke samspillet med barnet og gjøre foreldrene mindre tilgjengelige emosjonelt.
Ved god fungering
Foreldre som er engasjert i lokale aktiviteter, får muligheten til å utveksle erfaringer, motta støtte og oppleve sosial tilhørighet. Dette gir økt overskudd og trivsel, som igjen gjør dem mer stabile og sensitive i omsorgen for barnet. Barnet vokser opp i et miljø preget av fellesskap, noe som også gir indirekte trygghet og sosial stimulering.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Langvarig sosial isolasjon og fravær av deltakelse i nærmiljøet kan svekke barnets utviklingsbetingelser. Det kan føre til manglende stimulering, svekket tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ og redusert mulighet for tidlig identitetsutvikling knyttet til fellesskap. Barnet kan også gå glipp av viktige sosiale erfaringer, og familien mister muligheter for støtte og intervensjon fra lavterskelarenaer.
Ved god fungering
Når foreldrene er aktive i organisasjoner og aktiviteter, får barnet tilgang til et rikt og trygt sosialt miljø. Det kan gi barnet økt eksponering for positive rollemodeller, varierte stimuli og tilhørighet i lokalsamfunnet. Over tid kan dette fremme god språkutvikling, sosial kompetanse og trygg tilknytning – særlig dersom barnet selv gradvis inkluderes i aktivitetene.
Observasjon og kartlegging
Kartlegg om foreldrene er aktive i organisasjoner, trosfellesskap, idrett, frivillige aktiviteter, kulturtilbud eller foreldrenettverk. Undersøk hva de selv tenker om betydningen av slike arenaer, og om de opplever støtte, fellesskap og glede ved deltakelsen. Spør også om eventuelle barrierer som hindrer deltakelse – som språk, økonomiØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜, helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... eller tidligere negative erfaringer. Legg vekt på foreldrenes egen opplevelse av tilhørighet og støtte i sitt nærmiljø.
Tiltak for å bedre fungeringen
Dersom foreldrene ikke deltar i noen aktiviteter, kan du bidra til å åpne dører. Samarbeid med helsestasjon, frivilligsentraler, trosfellesskap og barnehager om å inkludere familien i trygge, uformelle arenaer. Gi konkret informasjon og hjelp til å komme i gang, og vurder tiltak som støttekontakt eller ledsagerfunksjon ved behov. Fokuser på hva foreldrene liker å gjøre og bygg på deres interesser og ferdigheter.
Brukerperspektivet
Foreldre som ikke deltar i lokalsamfunnet, kan oppleve skam, utrygghet eller lav tro på egen verdi. Det er viktig å møte dem med anerkjennelse og respekt. Spør hva de trenger for å føle seg velkommen, og utforsk hvilke arenaer som kunne passet dem. Gi støtte til å ta små steg, og bekreft verdien av deres bidrag. Mange foreldre trenger bare en trygg relasjon og konkret hjelp for å komme i gang.
Kritiske overganger og kritiske faser
Første tid etter fødsel, permisjonsavslutning og overgang til barnehage er faser hvor sosial tilknytning er særlig viktig. Dersom foreldrene i disse periodene mangler kontaktflater, øker risikoen for isolasjon og psykisk belastning. Barneverntjenesten bør være særlig oppmerksom på familier som nylig har flyttet, er nyankomne eller har lite nettverk fra før. Tidlig innsats for inkludering kan ha stor effekt.
Etisk refleksjon
Deltakelse i organisasjoner og aktiviteter er ikke et mål i seg selv, men et middel til økt sosial støtte og trivsel. Det er viktig å unngå press eller moralisering. Noen familier har gode grunner for å ikke delta, og det må respekteres. Samtidig har barnevernet et ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for å støtte foreldre som ønsker kontakt med lokalsamfunnet, men som trenger hjelp til å finne veien dit. En etisk tilnærming handler om å styrke foreldres autonomi, ikke å dømme valg.
Relevante problemstillinger
- Deltar foreldrene i lokale organisasjoner eller aktiviteter, og hva får de ut av det?
- Ønsker de å delta mer, og hva hindrer dem eventuelt i å gjøre det?
- Hvilke effekter har deltakelsen på foreldrenes psykiske helse og tilgjengelighet for barnet?
- Får barnet indirekte eller direkte tilgang på sosial stimulering gjennom foreldrenes engasjement?
- Kan kulturelle, økonomiske eller språklige barrierer hindre foreldrenes deltakelse?
Vi trenger din hjelp!
Del dette innlegget med andre på sosiale medier, eller fortell om bvpro.no til en venn eller kollega. Husk å følge oss på Facebook for å få med deg nye innlegg.
