Foreldrene gjør felles aktiviteter med barnet på fritiden (10–14 år)

Felles aktiviteter mellom barn og foreldre er en sentral del av utviklingsstøttende omsorg. I alderen 10–14 år er barnet på vei mot større selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av..., men behovet for tilhørighet og positivt samvær med foreldrene er fortsatt stort. Felles opplevelser skaper bånd, trygghet og minner som varer.

For barnevernet er dette et viktig fokusområde fordi felles aktiviteter gir innsikt i relasjonskvalitet og emosjonell tilgjengelighet. Når foreldrene aktivt deltar i barnets liv, formidler de at barnet er verdt tid og oppmerksomhet. Manglende samvær kan derimot signalisere emosjonell avstand, stress eller sviktende omsorgskapasitet.

Felles aktiviteter trenger ikke være store eller kostbare – det handler om tilstedeværelse, interesse og gjensidig glede. For mange familier blir dette et spørsmål om prioritering og bevissthet, ikke ressurser.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barn som sjelden opplever felles aktiviteter med foreldrene, kan føle seg nedprioritert og lite verdsatt. Hverdagen blir preget av plikter og rutiner uten emosjonell kontakt. Barnet kan reagere med tilbaketrekking, irritasjon eller økt skjermbruk. Manglende samvær svekker relasjonen og gjør det vanskelig for foreldrene å fange opp barnets emosjonelle behov. I noen tilfeller søker barnet nærhet andre steder – i vennerelasjoner eller digitale miljøer – noe som kan øke risikoen for negativ påvirkning.

Ved god fungering

Når foreldre og barn gjør ting sammen, styrkes følelsen av fellesskap og tilhørighet. Barnet opplever glede og trygghet i samspillet, og dette fremmer tillit og åpen kommunikasjon. Felles aktiviteter gir rom for læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,..., mestring og humor. Foreldrene får bedre innsikt i barnets liv og kan lettere fange opp tegn på mistrivsel. Samværet fungerer som en beskyttelsesfaktor i perioder med stress eller konflikter.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig mangel på felles aktiviteter kan føre til emosjonell distanse og svakere tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜. Barnet lærer at foreldrene ikke har tid eller interesse for fellesskap, og kan utvikle lav selvfølelse og svekket tillit til voksne. I ungdomsårene kan dette gi økt risiko for ensomhetUtenforskap og ensomhet er utfordringer som kan påvirke barns og unges psykiske helse, selvfølelse og sosiale utvikling. Dette kan oppstå som følge av mobbing, sosial eksklusjon, familiekonflikter eller andre belastende forhold. Barn som opplever utenforskap, kan ha økt risiko for utvikling av psykiske helseproblemer og vansker med å delta i hverdagslige aktiviteter.... Les mer ➜, atferdsutfordringer eller søken etter bekreftelse utenfor familien. Over tid svekkes familiebåndene, og kommunikasjonen blir overflatisk eller konfliktfylt.

Ved god fungering

Regelmessige, positive aktiviteter sammen gir barnet grunnlag for trygg tilknytning, sosial kompetanse og emosjonell regulering. Barn som opplever at foreldrene verdsetter samvær, utvikler høyere selvfølelse og evne til nærhet. Felles opplevelser blir en ressurs også i ungdomstiden, når konflikter og selvstendighetsbehov øker. Relasjonen tåler mer fordi det finnes en felles historie av trygghet og glede.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging kan ta utgangspunkt i hvordan familien organiserer fritid og samvær. Samtaler med både barn og foreldre gir innsikt i om de opplever tid sammen som verdifull eller pliktpreget. Observer dynamikken under samspill – viser foreldrene interesse, humor og varme, eller fremstår de distanserte og opptatt av praktiske gjøremål?

Innhent informasjon fra barnets fritidsarenaer om hvordan familien støtter deltakelse og samvær. Vær oppmerksom på kulturelle og økonomiske forhold: i noen familier skjer felles aktiviteter i form av hjemlige ritualer eller religiøse samvær snarere enn organiserte fritidsaktiviteter. Kartlegging må derfor være kultursensitiv og utforskende, ikke normativ.

Tiltak for å bedre fungeringen

Start med å styrke foreldrenes bevissthet om hvor viktig felles tid er for barnets utvikling. Veiledning kan handle om hvordan små, hverdagslige aktiviteter – måltider, turer, spill, matlaging – kan gi nærhet og trygghet. Hjelp foreldrene med å finne aktiviteter som passer deres ressurser og barnets interesser.

Ved manglende overskudd eller struktur kan tiltak som familiearbeid eller støtte fra nettverk bidra til å skape rom for samvær. I familier med lav motivasjon bør arbeidet begynne med å bygge relasjon mellom foreldre og barn før aktivitetene intensiveres. Samarbeid med skole og fritidsarenaer kan også styrke relasjonen ved å finne arenaer for felles opplevelser.

For familier med økonomiske eller praktiske utfordringer bør tiltakene være lavterskel, realistiske og ikke avhengige av kostbare aktiviteter.

Brukerperspektivet

Barn i denne alderen ønsker å bli sett som selvstendige, men setter fortsatt pris på foreldrenes tid og interesse. Når du snakker med barnet, spør hvilke aktiviteter det liker å gjøre sammen med foreldrene, og hva det savner. Mange barn beskriver glede ved små øyeblikk – en samtale på tur, en filmkveld, et måltid uten stress.

Foreldre kan oppleve dårlig samvittighet eller føle seg presset når temaet tas opp. Møt dem med respekt og forståelse for deres livssituasjon. Veiledningen bør være løsningsorientert og realistisk, slik at de opplever mestring, ikke kritikk. Når foreldre opplever at tiltakene er gjennomførbare, øker motivasjonen for endring.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen fra barneskole til ungdomsskole markerer en fase der barnet søker større frihet, men samtidig trenger trygghet i familien. Dersom felles aktiviteter allerede er en naturlig del av hverdagen, gir dette et stabilt fundament. Hvis samværet derimot er svakt, kan avstanden øke raskt.

Andre kritiske faser kan være ved endringer i familiestruktur, som samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ eller ny partner. Da kan felles aktiviteter bidra til å bevare stabilitet og trygghet for barnet. I stressperioder bør du som fagperson støtte familien i å holde på små, positive ritualer som skaper sammenheng.

Etisk refleksjon

Arbeid med dette temaet krever respekt for familiens autonomi, verdier og rammer. Ikke alle foreldre har overskudd til omfattende aktiviteter, men alle kan tilby nærvær. Det etiske prinsippet om barnets beste må ligge til grunn, men tiltak må være proporsjonale og realistiske.

Kultursensitivitet er avgjørende – i noen familier uttrykkes fellesskap gjennom arbeid eller religiøs praksis, ikke fritidsaktiviteter. Fagpersonen må derfor vurdere kvaliteten på samværet, ikke formen. Samtidig må man tydelig formidle at barnets behov for positivt samspill og følelsesmessig nærhet er universelt.

Relevante problemstillinger

• Hvor ofte gjør foreldrene og barnet noe sammen utenfor daglige rutiner?
• Hvordan beskriver barnet kvaliteten på samværet med foreldrene?
• Hva hindrer foreldrene i å delta mer aktivt i barnets fritid?
• Viser foreldrene glede, interesse og engasjement under felles aktiviteter?
• Hvordan påvirker økonomiØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜, kultur eller foreldrenes psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... samværet?
• Opplever barnet emosjonell nærhet og trivsel under samvær, eller stress og plikt?
• Hvilke små tiltak kan styrke kvaliteten på felles tid i hverdagen?