Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har vært eller er involvert i volds- eller kriminelle handlinger eller annen antisosial atferd

Når slektninger er involvert i vold, kriminalitet eller antisosial atferd – betydning for barnet 6–9 år

Barn i alderen 6–9 år er i en livsfase hvor rettferdighet, regler og sosiale normer blir mer tydelige. De utvikler en sterkere forståelse for hva som er riktig og galt, og de påvirkes i stor grad av rollemodeller. Når slektninger har en historie med vold, kriminalitet eller antisosial atferd, kan det gi barnet forvirrende signaler om hvordan mennesker bør oppføre seg.

For noen barn kan dette være en fjern realitet, der foreldrene skjermer godt og sørger for at slektningers handlinger ikke blir en del av barnets hverdag. For andre kan slektningenes livsstil være nært og påtrengende, med stor risiko for at barnet blir vitne til eller påvirket av destruktiv atferd. I tillegg kan barnet oppleve lojalitetskonflikter dersom familien ønsker å opprettholde kontakt med slektninger som lever på kant med loven.

Samtidig finnes det muligheter for å snu belastningen til læring dersom foreldrene håndterer situasjonen åpent og tydelig. Barnet kan få verdifulle erfaringer i å forstå konsekvenser av handlinger og utvikle et sterkt indre kompass. Dette krever imidlertid at foreldrene gir trygge rammer, tydelige verdier og forutsigbarhet i hverdagen.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan leve med utrygghet og forvirring. Det kan oppleve angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜ for at slektningene skal skade noen, eller føle skam over familiens rykte. Barnet kan trekke seg unna venner for å skjule familiens utfordringer, eller vise utagerende atferd inspirert av negative rollemodeller. Skoleprestasjoner og konsentrasjon kan påvirkes negativt, og barnet kan få vansker med å stole på voksne.

Ved god fungering

Barnet opplever trygghet i hjemmet fordi foreldrene setter klare grenser og er åpne om problematikken på en alderstilpasset måte. Barnet kan utvikle en forståelse for at mennesker kan ta dårlige valg, uten å miste tryggheten i eget liv. Det lærer at vold og kriminalitet ikke er akseptabelt, og får samtidig gode alternative rollemodeller gjennom familie, venner eller fritidsaktiviteter.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

På sikt kan barnet utvikle en grunnleggende utrygghet, lav tillit til voksne og en risiko for å selv tiltrekkes av antisosiale miljøer. Skam og lojalitetskonflikter kan skape emosjonelle vansker, og barnet kan få problemer med identitetsutviklingen. Manglende grensesetting fra foreldrene kan føre til at barnet normaliserer vold eller kriminalitet som en del av hverdagen.

Ved god fungering

Barnet kan bygge motstandskraft og utvikle en sterk forståelse for rettferdighet og grenser. Dersom foreldrene håndterer situasjonen godt, kan barnet utvikle empati, kritisk refleksjon og evne til å ta gode valg på tross av familiens historie. Positive rollemodeller og et støttende nettverk kan bidra til at barnet utvikler trygg identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det... og sosial kompetanse.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere hvordan slektningers antisosiale atferd påvirker barnet, bør du som barnevernsarbeider undersøke både barnets direkte opplevelser og foreldrenes håndtering. Samtaler med barnet kan gi innsikt i hvilke hendelser det har vært vitne til, og hvilke følelser og tanker det bærer på.

Observasjoner av barnets lek, relasjoner og emosjonelle uttrykk er sentrale for å vurdere om barnet preges av frykt, utrygghet eller lojalitetskonflikter. Det kan være nyttig å innhente informasjon fra skole eller fritidsarenaer for å se hvordan barnet fungerer i sosiale sammenhenger. Foreldres evne til å sette grenser for kontakt med slektninger bør kartlegges grundig.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak bør ha som mål å gi barnet trygghet, stabilitet og gode rollemodeller. Barnet kan ha behov for samtaler hvor det får sette ord på opplevelser og spørsmål, og alderstilpasset informasjon kan bidra til å redusere uro og misforståelser.

For foreldrene kan støtte handle om å sette tydelige grenser for kontakt med slektninger, og å styrke deres evne til å gi barnet trygge rammer. Det kan også være aktuelt å legge til rette for at barnet får styrket sitt nettverk gjennom fritidsaktiviteter og kontakt med trygge voksne utenfor familien.

Dersom barnet har vært vitne til vold eller traumatiske hendelser, kan behandling og bearbeiding i trygge terapeutiske rammer være avgjørende.

Brukerperspektivet

Fra barnets ståsted kan det oppleves svært skremmende eller skamfullt å vite at slektninger er involvert i vold eller kriminalitet. Barn kan stille spørsmål de ikke får svar på, og føle seg alene i sin forståelse av situasjonen. Enkelte barn kan også føle stolthet eller lojalitet, noe som gjør situasjonen ekstra kompleks.

Foreldrenes perspektiv kan være preget av lojalitet til slektninger, samtidig som de ønsker å beskytte barnet. De kan føle seg fanget mellom familiære bånd og barnets beste. For noen kan det være en sorg at barnet ikke kan ha en naturlig relasjon til nære familiemedlemmer, mens andre kan oppleve skyld eller frykt for sosial stigmatisering.

Kritiske overganger og kritiske faser

Familiesammenkomster, høytider og sosiale begivenheter kan være kritiske situasjoner der barnet risikerer å komme i kontakt med slektninger som utviser uønsket atferd. Skolestart, overganger til nye miljøer og økt selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av... kan være utfordrende dersom barnet bærer på hemmeligheter eller uro.

Kritiske faser oppstår også dersom slektningene får nye alvorlige konflikter med loven, eller dersom volden blir mer synlig i familien. Da kan barnet brått oppleve en økt belastning og behovet for beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... bli akutt.

Etisk refleksjon

Som barnevernsarbeider må du balansere hensynet til barnets beste med respekt for familiens bånd. Det krever etisk refleksjon å vurdere hvor mye kontakt barnet bør ha med slektninger som representerer en risiko.

Barnets rett til medvirkning og til å få alderstilpasset informasjon må ivaretas, men uten å påføre unødvendig frykt eller ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,.... Det er også viktig å reflektere over hvordan man møter foreldrenes lojalitet og emosjonelle dilemmaer, samtidig som barnets trygghet prioriteres.

Relevante problemstillinger

• I hvilken grad eksponeres barnet for slektningenes vold eller kriminalitet?
• Hvordan håndterer foreldrene barnets kontakt med slektningene?
• Opplever barnet lojalitetskonflikter mellom foreldrene og slektningene?
• Har barnet tilgang til trygge rollemodeller og alternative støttende nettverk?
• Hvilke tegn på uro, skam eller atferdsendring viser barnet?
• Hvordan påvirkes barnets identitetsutvikling og syn på rett og galt?