Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har vært eller er involvert i volds- eller kriminelle handlinger eller annen antisosial atferd

Når foreldre har slektninger involvert i vold eller kriminalitet – hva betyr det for barnet?

Barn i alderen 10–14 år er i en viktig utviklingsfase preget av identitetssøking, sosial tilhørighet og økt behov for selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av.... Når foreldre har slektninger som er involvert i vold, kriminalitet eller annen antisosial atferd, kan dette skape en kompleks situasjon for barnet.

Barn kan møte lojalitetskonflikter, skam eller frykt knyttet til slektningens handlinger. Samtidig kan de bli eksponert for normer og holdninger som står i kontrast til samfunnets regler og verdier. Foreldrenes evne til å tydeliggjøre grenser og forklare hvorfor handlingene ikke er akseptable, er avgjørende for barnets trygghet og utvikling.

For barnevernet er dette et viktig fokusområde, fordi barn som vokser opp med nære slektninger i konflikt med loven eller med voldelig atferd, har økt risiko for både psykiske belastninger og negativ sosial læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,.... Likevel kan tydelige og trygge foreldre bidra til at barnet opplever beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli..., lærer å ta avstand fra uakseptabel atferd og får mulighet til å utvikle en selvstendig og positiv identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det....

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan føle utrygghet, skam eller redsel dersom slektningens vold eller kriminalitet blir synlig i hverdagen. Det kan oppleve marerittGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜, konsentrasjonsvansker eller trekke seg sosialt tilbake for å unngå spørsmål fra andre. Barnet kan også utvikle en lojalitetskonflikt mellom foreldrenes ønske om avstand og slektningens behov for kontakt. Dersom foreldrene ikke setter tydelige grenser, risikerer barnet å normalisere aggressiv eller kriminell atferd.

Ved god fungering

Når foreldrene er tydelige og åpne om at slektningens handlinger ikke er akseptable, opplever barnet trygghet og klarhet. Barnet kan leve et normalt hverdagsliv, med rom for vennskap og fritidsaktiviteter, uten å føle ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for slektningens handlinger. Foreldrene skaper forutsigbarhet og støtter barnet i å håndtere vanskelige spørsmål eller kommentarer fra omverdenen.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom barnet gjentatte ganger eksponeres for vold eller kriminalitet uten beskyttelse eller forklaring, kan det utvikle varige psykiske vansker som angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜ eller atferdsvansker. Barnet kan internalisere slektningens mønstre og selv komme i kontakt med kriminalitet. Manglende støtte kan føre til mistillit til voksne og svekket evne til å bygge trygge relasjoner.

Ved god fungering

Når barnet får støtte og tydelige rammer, kan erfaringene bidra til økt livsmestring. Barnet lærer å skille mellom akseptabel og uakseptabel atferd, og utvikler empati, kritisk tenkning og evne til å stå imot negativt press. Erfaringene kan gi barnet styrket motstandskraft og en tydelig identitet basert på sunne verdier.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging bør inkludere samtaler med barnet for å utforske opplevelser, bekymringer og tanker om slektningen. Observasjon av samspill i familien kan vise hvordan foreldrene setter grenser og ivaretar trygghet. Samtaler med foreldrene gir innsikt i hvordan de forholder seg til slektningen og hvilke strategier de bruker for å beskytte barnet.

Tverrfaglig samarbeid med skole og fritidsarenaer er viktig for å se hvordan barnet fungerer i sosiale situasjoner. Dersom det er aktuelt, kan innhenting av opplysninger fra nettverket bidra til å forstå graden av eksponering for vold eller kriminalitet. All kartlegging bør være kultursensitiv, med respekt for familiens bakgrunn og normer, samtidig som barnets rett til trygghet står i sentrum.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan starte med å støtte foreldrene i å gi barnet tydelig og alderstilpasset informasjon om slektningens handlinger. Veiledning kan hjelpe foreldrene til å sette grenser og samtidig ivareta lojaliteten til slektningen på en måte som ikke går ut over barnet. Å styrke familiens rutiner og gi barnet forutsigbare rammer er viktig.

Barnet kan ha behov for samtaler i trygge omgivelser for å bearbeide opplevelser og bekymringer. Nettverket kan mobiliseres til å gi alternative rollemodeller og trygge arenaer. Skole og fritidsarenaer bør involveres for å sikre barnets deltakelse og støtte. Dersom barnet er i risiko for selv å bli involvert i antisosial atferd, kan det være nødvendig med tett og koordinert oppfølging.

Brukerperspektivet

Barnet kan oppleve skam, frykt eller usikkerhet, men også lojalitet til slektningen. Det kan ønske å bli hørt og forstått, og samtidig slippe å bære ansvar for voksnes handlinger. Foreldrene kan på sin side kjenne på ambivalens – de ønsker å beskytte barnet, men kan ha følelsesmessige bånd til slektningen som gjør situasjonen vanskelig.

Som barnevernsarbeider må du legge til rette for at barnet får uttrykke egne tanker og ønsker, samtidig som foreldrene støttes i å være tydelige og trygge omsorgspersoner. Åpenhet, respekt og medvirkning er avgjørende.

Kritiske overganger og kritiske faser

Kritiske faser kan oppstå dersom slektningen får nye dommer, involveres i voldelige hendelser eller kommer tilbake etter fengselsopphold. Barnets overgang til ungdomsskole og senere videregående kan også være kritisk, fordi det da kan utsettes for negativt gruppepress og påvirkning fra miljøer med antisosial atferd. Slike perioder krever ekstra støtte og oppfølging.

Etisk refleksjon

Barnets beste må alltid være styrende. Tiltak skal være minst mulig inngripende, men samtidig sikre trygghet og utviklingsstøtte. Barnet har rett til informasjon og medvirkning. Du må være bevisst risikoen for stigmatisering – barn skal ikke automatisk kobles til slektningens handlinger. Kultursensitivitet er viktig, da forståelsen av kriminalitet, ære og lojalitet kan variere mellom familier.

Relevante problemstillinger

• Hvordan påvirker slektningens handlinger foreldrenes evne til å gi barnet trygghet og forutsigbarhet?
• I hvilken grad får barnet informasjon og støtte til å håndtere lojalitetskonflikter?
• Er barnet eksponert for vold, trusler eller kriminalitet direkte eller indirekte?
• Hvordan påvirker dette barnets skolegang, fritid og sosiale relasjoner?
• Hvilke ressurser finnes i nettverket som kan bidra til å styrke barnet?
• Hvordan spiller kultur og familieverdier inn på hvordan barnet opplever og forstår situasjonen?