Foreldrene har en positiv foreldrestil

Foreldrestil som kjerne i omsorgskompetansen

Foreldrestilen er et uttrykk for hvordan foreldre møter barnets behov, følelser og atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... i hverdagen. For barn i alderen 3–5 år, som står midt i en periode med sterk utvikling av selvstendighet, språk og sosiale ferdigheter, har foreldrestilen stor betydning. En positiv foreldrestil bygger på varme, struktur, tålmodighet og tydelighet. Den fremmer trygg tilknytning, mestring og sosial kompetanse. En negativ foreldrestil – enten den er streng og skremmende eller unnvikende og likegyldig – kan derimot hemme utviklingen, skape usikkerhet og gi grunnlag for emosjonelle og relasjonelle vansker. For barnevernet er vurdering av foreldrestil en sentral del av kartleggingen av omsorgskompetanse.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan vise tegn til frykt, uro eller usikkerhet i møte med foreldrene. Det kan trekke seg unna eller bli utagerende i barnehagen, og det kan få vansker med å stole på voksne. En negativ foreldrestil gir barnet en utrygg hverdag, der det ikke vet hvordan det blir møtt, og dette kan redusere lek, læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og trivsel.

Ved god fungering

Barnet opplever varme, trygghet og struktur. Det får hjelp til å regulere følelser og lærer gjennom positive grenser og veiledning. Barnet tør å prøve, uttrykke seg og delta i lek og fellesskap, fordi det vet at foreldrene møter det med støtte og tålmodighet.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

En negativ foreldrestil kan få varige konsekvenser. Barnet risikerer å utvikle utrygg tilknytning, lav selvfølelse og vansker i relasjoner. Over tid kan dette øke risikoen for psykiske vansker, skolevansker og problemer med å håndtere egne følelser og grenser i ungdoms- og voksenlivet.

Ved god fungering

En positiv foreldrestil fremmer resiliens, selvfølelse og trygg tilknytning. Barnet utvikler empati, evne til samarbeid og mestring i møte med utfordringer. Over tid får barnet bedre forutsetninger for læring, psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og sunne relasjoner, noe som gir en robust utviklingsbane.

Observasjon og kartlegging

Når du kartlegger foreldrestil, bør du se etter hvordan foreldrene håndterer barnets følelser, grenser og atferd i hverdagen. Observer om foreldrene er varme og tydelige, eller om de preges av irritasjon, straff eller unnvikelse. Lytt til hvordan foreldrene omtaler barnet, og undersøk hvordan de balanserer støtte og grensesetting. Barnets reaksjoner i samspill med foreldrene gir viktige signaler om hvilken foreldrestil det utsettes for.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan innebære foreldreveiledning med fokus på positiv grensesetting, emosjonell tilgjengelighet og tålmodighet. Støtte i hverdagsrutinerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 6 har alle barn rett til et liv og en fremtid. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barnet rett til å få hjelp slik at livet kan bli bra igjen. Det er foreldrene som sikrer forutsigbare hverdagsrutiner for barnet. Slike rutiner hjelper..., avlastning eller praktisk hjelp kan frigjøre overskudd hos foreldrene. Ved alvorlig negativ foreldrestil må barnevernet vurdere tiltak som sikrer barnets grunnleggende trygghet, inkludert inngripende tiltak dersom barnet utsettes for psykisk vold eller emosjonell omsorgssvikt.

Brukerperspektivet

Foreldre kan selv være ubevisste på hvordan deres foreldrestil oppleves av barnet. Noen kan være preget av egne oppveksterfaringer eller stå i en livssituasjon med mye stress. Det er viktig å møte foreldrene med respekt, anerkjenne deres innsats og samtidig gjøre dem oppmerksomme på hvordan barnet påvirkes. Barnets stemme bør også løftes frem – både gjennom observasjon av lek og uttrykk, og ved å lytte til det barnet selv formidler.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen til barnehagen er en kritisk fase, da barnet trenger trygghet og struktur for å tilpasse seg nye sosiale rammer. En negativ foreldrestil kan gjøre barnet ekstra sårbart. Overgangen til skole er en annen kritisk fase, hvor barnets selvtillit og sosiale kompetanse settes på prøve. Barn som ikke møtes med varme og tydelige rammer hjemme, står i økt risiko for å utvikle vansker i disse overgangene.

Etisk refleksjon

Å vurdere foreldrestil innebærer etiske dilemmaer. Foreldre har rett til å oppdra barnet på sin måte, men barnet har en rett til omsorg som ikke er skadelig. Barnevernet må balansere respekt for familiens autonomi med barnets beste, og være tydelig på grensen mellom variasjon i oppdragelsesstil og reell omsorgssvikt.

Relevante problemstillinger

• Hvordan balanserer foreldrene varme og grensesetting i møte med barnet?
• Opplever barnet konsekvent trygghet, eller møter det skremming, trusler eller likegyldighet?
• Er foreldrestilen preget av stress, egne traumer eller manglende kunnskap?
• Hvordan påvirker foreldrestilen barnets selvtillit, lek og relasjoner i barnehagen?
• Viser barnet tegn til utrygghet, tilbaketrekking eller utagering som kan knyttes til foreldrenes samspill?