Foreldrene har et annet barn som er plassert utenfor hjemmet
Svært god fungering
Foreldrene har vist evne til refleksjon og endring etter omsorgsovertakelsen. De samarbeider godt med barnevernstjenesten, erkjenner utfordringer og jobber målrettet med veiledning og støtte. Det foreligger stabile boforhold, god psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og vilje til å skape trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet... for det kommende barnet.
God fungering
Foreldrene har bearbeidet plasseringen og viser forståelse for årsakene. Det er påbegynt en positiv utvikling med tiltak og støtte. Foreldrene er i ferd med å etablere tryggere rammer for omsorg, og det er grunn til å tro at det kommende barnet vil få bedre forutsetninger enn tidligere søsken.
Adekvat fungering
Foreldrene preges fortsatt av plasseringen av det andre barnet, og situasjonen er følelsesmessig krevende. Det er noe samarbeid med barneverntjenesten og deltakelse i tiltak, men fremgangen er ustabil. Det er uklart om foreldrene har kapasitet til å møte behovene til et nyfødt barn uten tettere støtte.
Dårlig fungering
Foreldrene viser liten eller ingen innsikt i årsakene til plasseringen, og samarbeidet med barneverntjenesten er vanskelig. Det er tegn til vedvarende utfordringer som psykisk uhelse, rusDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår. For de fleste... Les mer ➜, vold eller ustabile boforhold. Det foreligger høy risiko for at det kommende barnet også vil være utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
Kritisk fungering
Omsorgsovertakelsen av det andre barnet har skjedd nylig, eller det foreligger flere plasseringer over tid. Foreldrene viser ingen vilje til endring og avviser tiltak. Det er alvorlige og vedvarende omsorgssviktfaktorer til stede. Det er stor fare for at også det ufødte barnet må plasseres ved fødsel for å beskyttes.
Annonse
Når foreldre har et barn som er plassert utenfor hjemmet, utløser det særlig bekymring når de venter et nytt barn. Historikken tilsier at det har vært alvorlige omsorgssviktvurderinger, og barneverntjenesten har plikt til å vurdere om det kommende barnet vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Det er avgjørende å kartlegge om det har skjedd endring siden forrige plassering, og hvilke ressurser og risikofaktorer som preger situasjonen nå.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Dersom foreldrene fortsatt står i samme situasjon som da plasseringen av det andre barnet skjedde – med uendret rusbrukRus og avhengighet kan ha alvorlige konsekvenser for barns trygghet og utvikling, og for familiedynamikken. Når foreldre strever med rusproblemer, kan det påvirke evnen til å gi nødvendig omsorg og å skape et stabilt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan rusproblematikk kan påvirke familielivet, og å tilby... Les mer ➜, psykisk uhelse eller vold i hjemmet – er det høy risiko for at det ufødte barnet blir utsatt for samme omsorgssvikt. Stress, uforutsigbarhet og fravær av trygghet hos den gravide påvirker fosterets utvikling negativt allerede før fødsel.
Ved god fungering
Noen foreldre lærer av tidligere erfaringer og tar grep for å skape bedre forhold. Dersom den gravide er emosjonelt tilgjengelig, har stabil bolig, deltar i tiltak og mottar veiledning, kan det kommende barnet få en helt annen start enn søskenet. En god oppfølging før fødsel kan da være avgjørende for å sikre barnets trygghet og utvikling.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Et barn født inn i en familie hvor alvorlig svikt vedvarer, vil ha stor risiko for å utvikle tilknytningsforstyrrelser, emosjonelle vansker og reguleringsproblematikk. Gjentatt omsorgssvikt kan også føre til akuttplassering tidlig i livet, noe som gir et krevende utgangspunkt for videre utvikling.
Ved god fungering
Dersom foreldre har fått riktig hjelp og viser utvikling, kan barnet få trygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ og gode utviklingsbetingelser. Erfaringene fra tidligere plassering kan brukes som grunnlag for bedre refleksjon og forberedelse på foreldrerollen, dersom det er motivasjon og støtte nok rundt foreldrene.
Observasjon og kartlegging
Kartleggingen må være grundig og tverrfaglig. Vurder tidligere barnevernssak: årsaker til plasseringen, foreldres respons og nåværende situasjon. Kartlegg bolig, økonomiØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜, psykisk og fysisk helse, rus, relasjoner og støtteapparat. Observer den gravides emosjonelle tilstedeværelse, refleksjon rundt barnet og vilje til å endre tidligere atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,.... Innhent opplysninger fra jordmor, fastlege og andre relevante tjenester.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltakene må tilpasses foreldrenes fungering og motivasjon. For noen vil hjemmebaserte tjenester, tett oppfølging og samtaleterapi være nok. For andre må det vurderes omfattende tiltak, inkludert foreldreveiledning, bostøtte og eventuell plass i mødrehjem eller foreldre-barn-tiltak. I tilfeller med høy risiko bør man vurdere omsorgssituasjonen før fødsel og planlegge tiltak ved fødeavdelingen i samarbeid med sykehus og barnevernvakt.
Brukerperspektivet
Foreldre som har mistet omsorgen for et barn, opplever ofte skam, skyld og mistillit til hjelpeapparatet. Det er avgjørende å møte dem med respekt og oppriktighet. Samtidig må barneverntjenesten være tydelig på barnets rett til beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli.... Et godt samarbeid forutsetter at foreldrene føler seg sett som mennesker, og at barnevernet viser at det finnes muligheter for endring dersom forutsetningene er til stede.
Kritiske overganger og kritiske faser
Fødsel er en særlig kritisk fase. Det må planlegges i god tid hva som skal skje når barnet blir født. Ved høy bekymring bør det foreligge en beredskapsplan for hva som skal skje etter fødsel. Også overgangen fra barselavdeling til hjem (eller annen omsorgsform) må være tydelig og koordinert. Første leveuker er avgjørende for tilknytning og videre vurdering av omsorgssituasjonen.
Etisk refleksjon
Å vurdere omsorgsevnen til foreldre som tidligere har mistet omsorgen, krever stor etisk bevissthet. Det er viktig å unngå at fortid automatisk avgjør fremtid, samtidig som barnets rett til beskyttelse må stå i sentrum. Fagfolk må være ærlige, grundige og ydmyke i møtet med foreldre som allerede har vært i en smertefull prosess. Beslutninger må være faglig forankret, rettferdige og dokumenterte.
Relevante problemstillinger
- Hva var årsaken til at det andre barnet ble plassert utenfor hjemmet?
- Har foreldrene vist endring siden plasseringen?
- Hvordan samarbeider foreldrene med barneverntjenesten i dag?
- Er det fremdeles alvorlige risikofaktorer til stede?
- Hvilke tiltak er prøvd tidligere, og hva var effekten?
- Er det grunn til å tro at barnet kan ivaretas forsvarlig etter fødsel?