Foreldrene har et annet barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten

Når søsken mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten

Når ett barn i familien mottar hjelpetiltak fra barneverntjenesten, kan dette ha direkte og indirekte konsekvenser for søsken. For et barn i alderen 6–9 år kan situasjonen være vanskelig å forstå. Barnet kan oppleve forskjellsbehandling, være bekymret for søsken eller føle at foreldrene ikke har tid og overskudd til å se det.

Barn i denne alderen har behov for forutsigbarhet og emosjonell tilgjengelighet fra foreldrene. Dersom foreldrene blir overbelastet av oppfølgingen av søsken, kan barnet miste følelsen av trygghet. Samtidig kan hjelpetiltakene ha en positiv effekt dersom de bidrar til å styrke foreldrenes samlede omsorgsevne. Hvordan barnet påvirkes, avhenger derfor både av tiltakets utforming og foreldrenes evne til å balansere oppmerksomheten mellom barna.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan oppleve å bli tilsidesatt og utvikle følelser av sjalusi, sorg eller sinne. Det kan reagere med utagerende atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... for å få oppmerksomhet, eller trekke seg tilbake i stillhet. I skolen kan dette vises gjennom konsentrasjonsvansker eller sosial utrygghet. Barnet kan ha en sterk indre opplevelse av å ikke være like viktig som søsken.

Ved god fungering

Barnet opplever at foreldrene anerkjenner og ivaretar dets behov, selv om søsken mottar hjelpetiltak. Barnet får forklaringer tilpasset alder og forstår at tiltakene handler om søskens behov og ikke om egen verdi. Foreldrene klarer å skape en opplevelse av rettferdighet, og barnet opprettholder trygghet og stabil utvikling.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom barnet gjentatte ganger opplever å være nedprioritert, kan det utvikle lav selvfølelse og usikkerhet i relasjoner. Barnet kan bli mer sårbart for psykiske vansker som depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜ eller angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜. Opplevelsen av forskjellsbehandling kan også gi langvarige søskenkonflikter og svekket tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ til foreldrene.

Ved god fungering

Barnet kan lære viktige ferdigheter som empati, tålmodighet og forståelse for ulike behov i familien. Dersom foreldrene balanserer oppmerksomheten godt, kan barnet oppleve trygghet og tilhørighet, selv om søsken får ekstra hjelp. Dette kan gi barnet en robusthet og trygghet som varer over tid.

Observasjon og kartlegging

Kartleggingen bør inkludere hvordan barnet opplever søskens hjelpetiltak og hvordan foreldrene fordeler oppmerksomhet mellom barna. Du bør observere barnets emosjonelle uttrykk, samspill med søsken og fungering i skolen. Samtaler med barnet bør tilpasses alder, med åpne spørsmål om hvordan det har det hjemme og hvordan det opplever oppmerksomhet fra foreldrene. Det er også nyttig å innhente informasjon fra søsken, skole og nettverk for å se om barnet viser tegn til å bli oversett.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak bør fokusere på å støtte foreldrene i å ivareta alle barna i familien, ikke bare det barnet som mottar hjelpetiltak. Foreldrene kan ha behov for veiledning i hvordan de kan fordele tid og oppmerksomhet rettferdig, samtidig som de håndterer praktiske og emosjonelle utfordringer. Individuelle samtaler eller gruppetilbud for søsken kan være nyttige, slik at barnet får anledning til å sette ord på egne opplevelser og følelser.

Brukerperspektivet

Fra barnets perspektiv kan situasjonen oppleves som urettferdig eller forvirrende. Barnet kan føle seg glemt, samtidig som det kan være bekymret for søsken. Foreldrene kan oppleve situasjonen som krevende fordi de ønsker å gi like mye til alle, men har begrenset kapasitet. Det kan være skam knyttet til å ha flere barn involvert i barnevernets arbeid. Som barnevernspedagog er det viktig å møte familien med forståelse, men samtidig tydeliggjøre barnets behov for å bli sett og hørt.

Kritiske overganger og kritiske faser

Særlig kritisk er perioder der søsken får intensiv oppfølging eller tiltak i hjemmet, da dette kan ta mye av foreldrenes kapasitet. Overganger som skolestart, flytting eller endringer i tiltak kan være ekstra sårbare faser for barnet. Barnet kan også være sårbart dersom søsken får mer alvorlige tiltak, som plassering utenfor hjemmet, fordi det kan skape både sorg, skyld og usikkerhet.

Etisk refleksjon

Å arbeide med familier der ett barn mottar hjelpetiltak, krever etisk bevissthet. Du må balansere hensynet til søsken med barnets behov for beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... og oppfølging. Det er viktig å sikre at barnet ikke overses fordi søsken krever mye oppmerksomhet. Samtidig må du anerkjenne foreldrenes belastning og støtte dem i å utvikle ressurser til å ivareta alle barna.

Relevante problemstillinger

• Hvordan opplever barnet at søsken mottar hjelpetiltak?
• Får barnet tilstrekkelig oppmerksomhet og emosjonell støtte fra foreldrene?
• Har barnet utviklet strategier for å tilpasse seg situasjonen som kan være uheldige på sikt?
• Hvordan påvirker søskens situasjon barnets trivsel i skole og fritid?
• Har foreldrene kapasitet til å ivareta alle barna, eller trengs det mer støtte?