Foreldrene har et harmonisk forhold til naboer og offentlig nettverk

Svært god fungering

Foreldrene har et godt og gjensidig støttende forhold til naboer, barnehage, helsestasjon og andre deler av det offentlige nettverket. De samarbeider åpent, søker hjelp ved behov og fremstår trygge og tillitsfulle. Dette gir barnet tilgang til et bredt og trygt omsorgsmiljø.

God fungering

Foreldrene har i hovedsak positive relasjoner til omgivelsene. De samarbeider med offentlige tjenester og har et greit naboforhold. Selv om kontakten ikke er tett, er den preget av respekt og stabilitet. Barnet opplever trygghet gjennom familiens deltakelse i nærmiljøet.

Adekvat fungering

Foreldrene har sporadisk kontakt med naboer og offentlige tjenester. Relasjonene er nøytrale og uten konflikt, men det er lite samarbeid eller støtte. Barnet får i liten grad tilgang på fellesskap utenfor hjemmet, men det er heller ikke tegn på belastende relasjoner.

Dårlig fungering

Foreldrene har et anstrengt eller konfliktfylt forhold til naboer og/eller offentlige instanser. Det foreligger tillitsbrudd eller avstand som gjør samarbeid vanskelig. Dette isolerer familien og kan gå ut over barnets tilgang på støtte, aktiviteter og trygge voksenpersoner.

Kritisk fungering

Det er alvorlige konflikter mellom foreldrene og nærmiljø eller offentlig nettverk. Foreldrene motarbeider hjelp, isolerer seg og har mistillit til systemet. Dette fører til at barnet lever i sosial isolasjon, uten tilgang til støtte, fellesskap eller utviklingsfremmende arenaer.

Annonse

Når relasjonen til omgivelsene fungerer – betydningen for barnets trygghet og trivsel

For barn i alderen 1–2 år er foreldrenes relasjon til omgivelsene en viktig del av det miljøet som preger barnets oppvekst. Nære og tillitsfulle forhold til naboer, barnehage, helsestasjon og andre offentlige aktører gir familien tilgang på støtte, trygghet og deltakelse i fellesskap. Når foreldrene samarbeider godt med disse aktørene, øker det barnets mulighet for trygg tilknytning og god utvikling.

Som barnevernspedagog er det viktig å vurdere hvordan familien inngår i sitt nærmiljø og offentlige nettverk. En velfungerende relasjon til omgivelsene er en viktig beskyttelsesfaktor – særlig i situasjoner der familien møter utfordringer.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når foreldrene har konflikter eller manglende tillit til nærmiljø og offentlig nettverk, fører det ofte til isolasjon og svekket tilgang på støtte. Foreldre kan unngå helsestasjon, barnehage eller barnevern, og barnet mister mulighet for tidlig innsats, sosial kontakt og utviklingsstøttende arenaer. I enkelte tilfeller skapes det også en negativ kultur i hjemmet, preget av mistillit og ytre fiendtlighet, noe barnet kan ta inn over seg emosjonelt.

Ved god fungering

Foreldre som har gode relasjoner til naboer og et velfungerende samarbeid med det offentlige, får lettere støtte, informasjon og avlastning ved behov. De viser tillit, og barna deres opplever trygghet både i hjemmet og i kontakt med barnehage, helsetjenester og fritidsarenaer. I denne alderen legger slike omgivelser et godt grunnlag for sosial utvikling og tilknytning til flere trygge voksne.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Over tid kan negativt forhold til omgivelsene begrense barnets sosiale utvikling, språk, lek og evne til samhandling. Barn som vokser opp i familier med lav tillit til andre, kan utvikle sosial usikkerhet og føle seg utenfor. Dersom foreldrene ikke søker hjelp i tide, kan problemer utvikle seg uten nødvendig oppfølging. Dette øker risikoen for omsorgssvikt og utviklingsvansker.

Ved god fungering

Barn som vokser opp i familier med positive og tillitsfulle relasjoner til nærmiljøet, lærer at det finnes flere trygge voksne. Dette gir robusthet, styrker sosial kompetanse og gir tilgang til lærings- og utviklingsfremmende arenaer. Foreldre som har et aktivt forhold til nettverket rundt seg, har også lettere for å søke hjelp når noe er vanskelig – og dette øker barnets beskyttelse.

Observasjon og kartlegging

Ved vurdering av familiens forhold til nærmiljø og nettverk bør du undersøke:

  • Har foreldrene tillit til og kontakt med helsestasjon, barnehage og offentlige instanser?
  • Hvordan omtaler foreldrene naboer og lokalsamfunn?
  • Er det tegn på sosial isolasjon eller konflikt?
  • Hvordan forholder foreldrene seg til veiledning og samarbeid?
  • Har barnet tilgang på voksne og barn utenfor familien?
  • Deltar barnet eller familien i sosiale aktiviteter?

Kartleggingen bør baseres på både samtaler med familien, samarbeid med andre instanser og observasjon.

Tiltak for å bedre fungeringen

Dersom relasjonene til omgivelsene er svake eller negative, kan følgende tiltak vurderes:

  • Støtte til å gjenopprette kontakt med offentlige tjenester
  • Veiledning i samarbeid og konfliktløsning
  • Oppmuntre til deltakelse i barnehage, åpne barnehager eller foreldregrupper
  • Samarbeid med nærmiljøaktører for å styrke fellesskap og inkludering
  • Bruk av nettverksmøter og tverrfaglig samarbeid for å bygge tillit

Tiltakene bør bygge på styrker i familien og ha som mål å utvide barnets trygge omgivelser.

Brukerperspektivet

Foreldre som har lav tillit til omgivelsene, kan ha med seg tidligere negative erfaringer, skam eller frykt. For å bygge relasjon må du møte dem med respekt og ydmykhet, samtidig som du er tydelig på barnets behov. Anerkjenn foreldrenes perspektiv, men vis hvordan samarbeid med nettverket kan være til støtte for barnet – ikke bare en kontrollmekanisme. Trygg relasjon til deg som fagperson er ofte nøkkelen til å åpne for videre samarbeid.

Kritiske overganger og kritiske faser

Oppstart i barnehage, flytting, sykdom eller samlivsbrudd er faser hvor støtte fra nettverk og offentlige instanser er særlig viktig. Hvis familien isolerer seg eller har konflikter i slike perioder, øker risikoen for at barnet blir stående uten nødvendig beskyttelse og støtte. Vær også oppmerksom i tilfeller hvor det tidligere har vært motstand mot samarbeid – bruk tid på tillitsbygging.

Etisk refleksjon

Det er viktig å ikke automatisk tolke lav deltakelse som manglende omsorgsevne. For noen er det kulturelle eller psykososiale grunner til at kontakten med det offentlige er svak. Samtidig må du stille tydelige spørsmål når barnets utvikling og trygghet kan bli skadelidende. Det etiske ansvaret handler om å være respektfull og relasjonell, men også handlekraftig når barnets behov tilsier det.

Relevante problemstillinger

  • Hvordan forholder foreldrene seg til naboer og lokalsamfunn?
  • Har familien et samarbeid med helsestasjon og barnehage?
  • Har barnet tilgang til trygge voksne utenfor hjemmet?
  • Er det tegn på isolasjon, konflikt eller mistillit til offentlige instanser?
  • Hva trenger foreldrene for å styrke sitt sosiale og profesjonelle nettverk?
  • Hvordan påvirker relasjonene barnets trivsel og utvikling?

Legg igjen en kommentar