Foreldrene har positive følelser for barnet

Kjærlighet og tilknytning: Foreldrenes følelser som fundament i barnets første leveår

I barnets første leveår utvikles selve fundamentet for dets følelsesliv, selvfølelse og tilknytning. Barnet trenger ikke bare fysisk omsorg, men også emosjonell tilgjengelighet. Foreldrenes evne til å ha og vise positive følelser for barnet er sentral for utviklingen av trygg tilknytning, følelsesmessig trygghet og psykisk robusthet. For deg som barnevernsarbeider er dette et kjerneområde å observere, kartlegge og vurdere.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når foreldrene ikke viser glede eller varme i samspill med barnet, påvirker det barnets opplevelse av seg selv og sin plass i verden. Barnet kan vise tegn på tilbaketrekning, være overdrevent tilknyttet eller utvikle reguleringsvansker. Uten positiv følelsesmessig respons kan barnet oppleve seg som uønsket eller feil. Dette hemmer barnets trygghet, nysgjerrighet og evne til å uttrykke egne behov.

Ved god fungering

Når foreldrene viser varme, stolthet og glede over barnet, får barnet erfaringer med å være verdsatt og elsket. Det skaper en trygg plattform for utforskning og utvikling. Barnet får hjelp til å regulere følelser og utvikler tillit til egne behov og følelser. Det bygger en selvfølelse basert på å være ønsket, sett og elsket.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Vedvarende fravær av positive følelser fra foreldrene kan føre til at barnet utvikler utrygg tilknytning, lav selvfølelse og vansker med emosjonell regulering. Risikoen for senere psykiske vansker øker, særlig i form av angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜ eller relasjonsvansker. Barnet kan få utfordringer med å forstå og uttrykke egne og andres følelser.

Ved god fungering

Foreldre som viser stabile og varme følelser over tid, legger grunnlaget for barnets psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.... Barnet utvikler evne til empati, selvregulering og trygg tilknytning til andre. Det får bedre forutsetninger for å håndtere livets utfordringer og inngå i gode relasjoner med både jevnaldrende og voksne.

Observasjon og kartlegging

Observer hvordan foreldrene uttrykker glede og stolthet over barnet i samspill. Viser de glede når barnet oppnår noe? Trøster de med varme når barnet er lei seg? Smiler og ler de sammen? Er det øyekontakt, kroppskontakt og emosjonell gjensidighet?

Kartlegg hvordan foreldrene omtaler barnet. Bruk strukturerte observasjoner eller veiledet tilbakemelding for å vise foreldrene hvordan deres følelser og uttrykkFNs barnekonvensjon artikkel 18 understreker omsorgspersoners ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og at dette må skje i samsvar med hva som er barnets beste. Følelser og uttrykk handler blant annet om de emosjonelle behov et barn har, om barnets emosjonelle tilstand, om barnets atferd, handlinger og uttrykk, og om... påvirker barnet. Innhent også informasjon fra helsestasjon eller barnehage om barnets emosjonelle uttrykk i andre kontekster.

Tiltak for å bedre fungeringen

Dersom foreldrene strever med å vise positive følelser, kan det skyldes egne vansker som psykisk sykdom, stress, traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜ eller manglende rollemodeller. Tiltak kan da være:

• Foreldreveiledning med fokus på affektbevissthet og emosjonelt samspill.
• Tilknytningsfremmende intervensjoner som Marte Meo eller Circle of Security.
• Behandling for psykiske vansker hos foreldrene.
• Praktisk støtte i hverdagen for å redusere stress og belastning.

Det viktigste er å styrke foreldrenes evne til å se barnet som en verdifull person og hjelpe dem å uttrykke det tydeligere.

Brukerperspektivet

Foreldre som strever med å vise positive følelser, kan oppleve skam og skyld. De fleste foreldre ønsker å være kjærlige og trygge omsorgspersoner, men mange bærer med seg erfaringer som gjør dette vanskelig. Når du møter slike foreldre med åpenhet, varme og forståelse, åpnes det rom for utvikling. Involver dem aktivt i både kartlegging og tiltak. Vis dem hvordan barnet responderer positivt når de viser glede og varme.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen fra spedbarn til småbarn (rundt ettårsalderen) innebærer nye krav til foreldrenes følelsesmessige tilstedeværelse. Barnet begynner å vise mer selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av..., men trenger fortsatt å speile egne følelser i foreldrenes reaksjoner.

Andre kritiske faser er når familien rammes av kriser som samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, sykdom eller tap. Slike hendelser kan svekke foreldrenes evne til å uttrykke følelser for barnet. Ved slike overganger er det avgjørende at barnets behov for emosjonell støtte og bekreftelse ikke blir oversett.

Etisk refleksjon

Å vurdere foreldres følelser for barnet er et sensitivt område. Du må være bevisst dine egne holdninger, og ikke tolke kulturelle eller personlige forskjeller i følelsesuttrykk som mangel på kjærlighet. Noen foreldre viser varme gjennom handling fremfor ord. Samtidig har du et ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for å vurdere om barnet faktisk opplever følelsesmessig tilknytning og blir møtt med varme.

Etisk praksis innebærer å møte foreldre med respekt og samtidig tydelighet. Det handler ikke om å dømme, men om å forstå hva barnet trenger, og hva foreldrene trenger hjelp til å utvikle.

Relevante problemstillinger

• Viser foreldrene positive følelser for barnet i hverdagslige situasjoner?
• Har foreldrene egne erfaringer som påvirker deres evne til å knytte seg emosjonelt?
• Er det psykiske eller sosiale belastninger som reduserer følelsesmessig tilgjengelighetFNs barnekonvensjon artikkel 18 understreker foreldrenes ansvar for omsorg og utvikling basert på prinsippet om barnets beste. Følelsesmessig tilgjengelighet handler om barnets behov for foreldre som gir emosjonell støtte, hjelp til regulering av følelser og utviklingen av stabile og varige relasjoner. Barn har behov for emosjonell støtte og beskyttelse. Barn...?
• Hvordan påvirker relasjonen mellom foreldrene barnets følelsesmessige trygghet?
• Er det kulturelle uttrykksformer som påvirker hvordan kjærlighet og varme vises?