Foreldrene har positive følelser for barnet

Positive følelser som grunnlag for trygg omsorg

Barn i alderen 3–5 år er i en sensitiv periode hvor utvikling av selvfølelse, sosial kompetanse og trygg tilknytning står sentralt. Foreldrenes evne til å uttrykke positive følelser overfor barnet har avgjørende betydning. Når barnet opplever seg verdsatt og elsket, bygges en trygg plattform som fremmer læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,..., lek og utvikling. Manglende positive følelser kan derimot svekke barnets grunnleggende trygghet og gi økt risiko for tilbaketrekning, utrygghet eller emosjonelle vansker. For barnevernet er dette et sentralt fokusområde i vurderingenEn vurdering handler om å veie for og imot de mulige tolkninger som framkom i analysen. Det dreier seg om å drøfte om og i hvilken grad barnet eller den unge trenger beskyttelse eller støtte, og om det kreves innsats fra barneverntjenesten. Sentralt i vurderingen er spørsmål om • Belastninger,... av omsorgskompetanse og barnets utviklingsmuligheter.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan oppleve avvisning, kritikk eller mangel på varme. Dette kan gi uttrykk som tristhet, engstelse eller lav deltakelse i lek. Barnet kan søke ekstra mye bekreftelse fra voksne i barnehagen eller utvikle strategier som overtilpasning eller utagering for å få oppmerksomhet.

Ved god fungering

Barnet opplever å være verdsatt og elsket. Det viser glede, trygghet og mestring i lek og samspill. Positive følelser fra foreldrene gir barnet selvtillit og trygghet til å utforske omgivelsene, delta aktivt i fellesskap og utvikle gode relasjoner til jevnaldrende.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom barnet over tid møter manglende positive følelser, kan det utvikle utrygg tilknytning og lav selvfølelse. Risikoen for psykiske vansker som depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜, angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜ og relasjonelle problemer øker. Barnet kan bære med seg en grunnleggende opplevelse av å ikke være verdt å elske, noe som preger ungdomstid og voksenliv.

Ved god fungering

Barn som vokser opp med varme og positive følelser fra foreldrene, utvikler trygg tilknytning, høyere resiliens og bedre emosjonell regulering. De får et robust grunnlag for læring, sosial deltakelse og senere selvstendige relasjoner. Positive følelser i familien styrker barnets psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og livskvalitet på lang sikt.

Observasjon og kartlegging

I kartleggingen bør du observere hvordan foreldrene uttrykker følelser for barnet i hverdagslige situasjoner: viser de glede, smil, kroppskontakt og ros? Er barnet trygg på foreldrenes reaksjoner? Det er også viktig å lytte til hvordan foreldrene omtaler barnet – med varme og stolthet, eller med distanse og kritikk. Barnets egen atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... kan også gi tydelige signaler om graden av opplevd aksept og kjærlighet.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan innebære veiledning om betydningen av varme og positive tilbakemeldinger. Støtte til å bygge gode samspillsrutiner kan styrke foreldrenes evne til å uttrykke positive følelser. Ved underliggende belastninger som psykiske vansker, rusDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår. For de fleste... Les mer ➜ eller traumer, kan mer omfattende tiltak være nødvendig. I tilfeller med alvorlig mangel på positive følelser må barnevernet vurdere barnets rett til omsorg som gir grunnleggende trygghet.

Brukerperspektivet

Foreldre kan selv streve med å uttrykke positive følelser dersom de har med seg negative erfaringer fra egen oppvekst eller står i en belastende livssituasjon. Det er derfor viktig å møte foreldrene med respekt og anerkjenne at dette kan være krevende. Samtidig må barnets behov for kjærlighet og anerkjennelse stå i sentrum. Barnets stemme, uttrykt gjennom lek, atferd og følelser, bør også tas med i vurderingen.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen til barnehage er en kritisk fase, da barnet får nye erfaringer med relasjoner utenfor familien. Barn som ikke opplever positive følelser hjemme, kan få vansker med å knytte seg til andre voksne eller barn. En annen kritisk fase er ved fødsel av søsken, hvor barnet kan oppleve redusert oppmerksomhet og bekreftelse. Hvis positive følelser mangler i slike faser, kan konsekvensene bli særlig alvorlige.

Etisk refleksjon

Å vurdere foreldres følelser for barnet er et sensitivt og etisk krevende tema. Følelser kan være vanskelige å observere og tolke, og det er risiko for feiltolkning. Samtidig har barnet en grunnleggende rett til å oppleve kjærlighet og aksept. Barnevernet må balansere respekt for foreldrene med tydelig fokus på barnets beste, og være varsomme med hvordan vurderinger kommuniseres.

Relevante problemstillinger

• Viser foreldrene jevnlig glede, stolthet og varme overfor barnet?
• Hvordan reagerer foreldrene på barnets behov for nærhet og oppmerksomhet?
• Opplever barnet seg ønsket og verdifullt, eller viser det tegn på usikkerhet og lav selvfølelse?
• Er foreldrenes evne til å uttrykke positive følelser preget av egne traumer, psykiske vansker eller belastninger?
• Hvordan påvirker samspillet barnets trivsel og tilknytning i barnehage og andre relasjoner?