Foreldrene har positive følelser for barnet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene uttrykker varme, glede og stolthet overfor barnet både verbalt og nonverbalt. De viser interesse for barnets liv og gleder seg over barnets personlighet, utvikling og tilstedeværelse.
God fungering
Foreldrene har i hovedsak positive følelser for barnet og viser dette i samspill og omtale. De kan i perioder være preget av stress eller belastning, men barnets verdi og tilhørighet er tydelig for dem.
Adekvat fungering
Foreldrene har blandede følelser for barnet, og dette preger kontakten. Barnet får noe positiv respons, men foreldrene kan fremstå følelsesmessig fjerne eller ambivalente i samspill.
Dårlig fungering
Foreldrene uttrykker lite glede, interesse eller nærhet til barnet. Samspill preges av likegyldighet eller irritasjon. Barnet får lite emosjonell bekreftelse og kan fremstå som følelsesmessig usikkert eller undertrykt.
Kritisk fungering
Foreldrene viser fiendtlighet, avvisning eller direkte negative følelser overfor barnet. Det er tydelige tegn på emosjonell avstand eller forakt, noe som skader barnets grunnleggende trygghet og selvfølelse.
Artikkel
Barn i førskolealder trenger voksne som ser dem med varme blikk, som viser glede over å være sammen med dem og som speiler barnets verdi tilbake. Positive følelser fra foreldre er grunnlaget for trygg tilknytning og utvikling av barnets egenverdi.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Når barnet opplever at foreldrene har positive følelser for det, utvikler det trygghet, glede og initiativ. Barnet føler seg sett og elsket, og dette kommer til uttrykk i lek, relasjoner og følelsesuttrykk. Manglende varme eller avvisende holdning kan føre til usikkerhet, lav selvfølelse og tilbaketrekning, eller motsatt – et barn som overtilpasser seg for å få oppmerksomhet.
Betydning for barnets utvikling over tid
Barn som vokser opp med emosjonell aksept og kjærlighet utvikler sterkere psykisk helse, bedre sosiale ferdigheter og større motstandskraft mot belastninger. Motsatt vil fravær av positive følelser kunne bidra til varige utfordringer i tilknytning, relasjonsbygging og selvbilde, noe som kan følge barnet langt inn i voksen alder.
Hvordan du kan observere og vurdere
Observer hvordan foreldrene uttrykker seg om barnet – både verbalt og nonverbalt. Vurder hvorvidt de viser stolthet, glede eller nysgjerrighet overfor barnet. Samtaler med barnet og barnehagen kan også gi innblikk i barnets opplevelse av foreldrenes følelsesmessige tilgjengelighet.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning med fokus på emosjonell tilknytning og samspill, f.eks. COS-P eller Marte Meo, kan være nyttig. Tiltak bør støtte foreldrene i å kjenne og uttrykke varme følelser, og hjelpe dem å forstå hvordan deres følelsesliv påvirker barnet. Ved alvorlig emosjonell avstand må man vurdere mer omfattende tiltak for barnets trygghet.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Viser foreldrene varme og glede overfor barnet i samspill og omtale?
- Har foreldrene vansker med å knytte seg emosjonelt til barnet?
- Preger psykisk helse, rus eller stress foreldrenes følelsesliv?
- Er barnet ønsket og akseptert, eller bærer det preg av å være et “problembarn” i familiens øyne?
- Har foreldrene selv erfaringer med emosjonell avvisning som påvirker deres tilknytningsevne?
