Foreldrene har positive følelser for barnet

Følelser for barnet – grunnlaget for tilknytning og trygghet

Foreldrenes emosjonelle forhold til barnet utvikles i løpet av spedbarnets første leveår. Disse følelsene – kjærlighet, tilknytning, glede og undring – er avgjørende for hvordan omsorgen utøves. Når foreldrene har positive følelser for barnet, preges samspill, respons og omsorg av nærhet og trygghet. Dette skaper en relasjon som gir barnet den bekreftelsen det trenger for å utvikle seg emosjonelt, sosialt og kognitivt.

Barn mellom 0 og 11 måneder er spesielt sårbare for hvordan de blir møtt. De merker det emosjonelle klimaet rundt seg, selv uten språk. Foreldrenes kroppsspråk, blikk og stemmeleie gir barnet informasjon om det er ønsket, sett og verdsatt.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Et barn som ikke møtes med varme, hengivenhet eller glede, kan utvikle en grunnleggende utrygghet. Barnet kan reagere med uro, tilbaketrekning eller passivitet. Uten positive følelser fra foreldrene mangler barnet bekreftelsen det trenger for å oppleve seg selv som verdifullt og trygt.

Ved god fungering

Barnet opplever å være ønsket og elsket. Det får rikelig med blikk, smil, berøring og emosjonell kontakt. Dette styrker barnets trygghet, fremmer utforsking og bidrar til utvikling av trygg tilknytning. Barnet lærer at dets behov blir møtt, og at det har verdi i andres øyne.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig mangel på positive følelser kan føre til emosjonell omsorgssvikt. Barnet utvikler ofte utrygg tilknytning, lav selvfølelse og vansker med å stole på andre. Dette kan føre til relasjonelle problemer og psykiske utfordringer senere i barndommen. Barnet lærer at det må klare seg selv, og at det ikke er verdt andres kjærlighet.

Ved god fungering

Når barnet møtes med kjærlighet og emosjonell nærhet, utvikler det robusthet, empati og sosial kompetanse. Positive følelser fra foreldrene gir barnet tro på egne evner, styrker selvfølelsen og legger grunnlaget for sunne relasjoner videre i livet. Dette er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene i tidlig barndom.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere foreldrenes følelser for barnet, bør du kartlegge:

• Hvordan foreldrene snakker om barnet – med glede, nøytralitet eller frustrasjon?
• Hvordan de reagerer på barnets nærhet, smil, gråt og behov.
• Om det er øyekontakt, smil, berøring og emosjonelt samspill.
• Hvordan foreldrene ser på seg selv i rollen som foreldre – stolthet, glede eller usikkerhet?
• Om foreldrene søker kontakt med barnet på eget initiativ, og om de uttrykker glede over barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜.

Det er viktig å observere både det som blir sagt, og det som uttrykkes nonverbalt i samspill.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak bør støtte foreldrenes emosjonelle tilknytning til barnet:

• Samspillveiledning eller veiledning i trygg tilknytning.
• Hjemmebesøk med fokus på å fremme glede og positiv kontakt.
• Terapeutisk støtte for foreldre som strever med følelser knyttet til barnet, f.eks. ved fødselsdepresjon eller tidligere traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜.
• Tilrettelegging av hverdagen for å skape ro og overskudd i samspillet.
• Fokus på barnets styrker og utvikling for å fremme stolthet og mestring hos foreldrene.

Dersom foreldrene viser avvisning eller negative følelser over tid, må det vurderes om barnet trenger beskyttende tiltak.

Brukerperspektivet

Foreldre som mangler eller undertrykker positive følelser for barnet, har ofte en kompleks bakgrunn. Noen har egne traumer, psykisk sykdom eller fødselsrelaterte utfordringer som gjør det vanskelig å knytte seg emosjonelt. Andre kan føle seg overveldet, fremmedgjort eller utilstrekkelige.

Ved å utforske følelsene sammen med foreldrene i et trygt miljø, kan det ofte skapes rom for tilknytning og positiv endring. Anerkjennelse, støtte og lavterskeltiltak kan bidra til at foreldrene utvikler en nærere relasjon til barnet.

Kritiske overganger og kritiske faser

Kritiske overganger som fødsel etter traumeTraumer kan oppstå når noen opplever fare for alvorlig skade eller død, uten å ha mulighet til å påvirke situasjonen. Dette kan være vold, overgrep, omsorgssvikt, tap eller andre belastninger. Traumatiske opplevelser kan sette dype spor og påvirke barnets emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Barnevernstjenesten spiller en viktig rolle i å... Les mer ➜, uplanlagt graviditet, samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ eller vanskelig barseltid, kan prege foreldrenes følelsesmessige forhold til barnet. Barn som er født med sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan også utløse sorg eller skuffelse hos foreldrene.

Kritiske faser som kolikk, søvnvansker eller økt behov for tilstedeværelse, kan belaste foreldrenes følelsesmessige overskudd. I slike perioder er det viktig med støtte og veiledning for å hindre negativ utvikling.

Etisk refleksjon

Å vurdere foreldres følelser for barnet berører dypt personlige og sensitive tema. Du må være varsom i din tilnærming, og samtidig våge å utforske forhold som kan ha alvorlig betydning for barnets utvikling.

Etikken handler om å støtte foreldrene uten å påføre dem skam – men også om å stå i ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for barnets rett til kjærlighet og emosjonell trygghet. Ditt blikk må være rettet både mot foreldrenes behov og barnets rettigheter.

Relevante problemstillinger

• Viser foreldrene glede og varme i samspill med barnet?
• Omtaler de barnet med stolthet, irritasjon eller nøytralitet?
• Sier eller viser foreldrene at barnet er ønsket og elsket?
• Er det tegn på emosjonell distanse, avvisning eller overveldelse?
• Har foreldrene egne belastninger som hemmer følelsesmessig tilgjengelighetFNs barnekonvensjon artikkel 18 understreker foreldrenes ansvar for omsorg og utvikling basert på prinsippet om barnets beste. Følelsesmessig tilgjengelighet handler om barnets behov for foreldre som gir emosjonell støtte, hjelp til regulering av følelser og utviklingen av stabile og varige relasjoner. Barn har behov for emosjonell støtte og beskyttelse. Barn...?
• Hvordan påvirker foreldrenes følelser barnets trygghet og selvfølelse?