Foreldrene har positive forventninger til barnet

Hvordan foreldrenes forventninger former barnets første leveår

Allerede i spedbarnsalderen oppfatter barnet holdninger og emosjonell tone fra sine omsorgspersoner. Foreldrenes forventninger – uttrykt gjennom stemme, blikk, berøring og reaksjoner – former barnets opplevelse av seg selv og verden. Positive forventninger handler ikke om å stille krav, men om å ha tro på barnets verdi, utviklingsmuligheter og unike uttrykk. Når foreldrene tror på barnet, blir det lettere for barnet å tro på seg selv.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når foreldrene har lave eller negative forventninger til barnet, preges samspillet ofte av avvisning, likegyldighet eller irritasjon. Barnet kan oppleve lav emosjonell tilgjengelighet, redusert samspill og mangel på støtte. Dette skaper utrygghet, svekker tilknytningen og gjør det vanskelig for barnet å utforske og utvikle seg. Foreldrenes skepsis til barnets utvikling kan også føre til lite tilrettelegging og stimulering.

Ved god fungering

Foreldre med positive forventninger viser varme, nysgjerrighet og støtte i samspillet med barnet. De tilpasser seg barnets behov, følger barnets initiativ og møter utfordringer med tro på barnets kapasitet. Dette skaper et utviklingsfremmende klima preget av trygghet og mestring. Barnet lærer tidlig at det er verdifullt, at det kan påvirke omgivelsene og at det blir tatt på alvor.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Over tid kan barn som møtes med lave eller negative forventninger utvikle lav mestringstro, emosjonell utrygghet og begrenset sosial kompetanse. De kan trekke seg tilbake eller utvikle et negativt selvbilde. Dersom barnet ikke oppmuntres til å utvikle ferdigheter, kan det føre til varige forsinkelser, særlig innen språk, motorikk og sosialt samspill. Mangelen på anerkjennelse og håp er skadelig for barnets utviklingsvilkår.

Ved god fungering

Positive og realistiske forventninger fra foreldrene støtter barnets utvikling av selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av..., trygghet og evne til å håndtere utfordringer. Barnet lærer å stole på egne signaler, utforske nye situasjoner og inngå i relasjoner. Over tid gir dette et solid grunnlag for psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og sosial fungering. Barnet blir i stand til å møte verden med tillit og robusthet.

Observasjon og kartlegging

Observer hvordan foreldrene snakker til og om barnet. Er det varme, nysgjerrighet og glede i stemmen? Oppmuntres barnet i sine forsøk, eller møtes det med irritasjon eller likegyldighet? Lytt etter hvordan foreldrene beskriver barnets personlighet og utvikling – ser de barnet som en ressurs, eller som en byrde?

I samtaler bør du utforske foreldrenes tanker om barnets framtid, deres syn på barnets styrker og hva de ønsker å støtte barnet i. Det er også viktig å kartlegge foreldrenes egne erfaringer – har de selv blitt møtt med støtte og forventninger? Har de tro på at de kan påvirke barnets utvikling?

Tiltak for å bedre fungeringen

Veiledning og støtte kan hjelpe foreldre til å utvikle mer realistiske og positive forventninger. Dette kan skje gjennom hjemmebesøk, helsestasjon, familiehus eller foreldrestøttende samtaler. For noen er det nødvendig å jobbe med foreldrenes egen selvfølelse og opplevelse av foreldrerollen.

Bruk gjerne video-observasjon for å vise foreldre hvordan barnet responderer positivt på små endringer i deres samspill. For foreldre med lav tro på barnet – eller på seg selv – kan dette være en kraftfull metode.

Dersom det er alvorlige tegn på negativ holdning eller avvisning, må du vurdere om barnet får tilstrekkelig emosjonell omsorg. Dette kan kreve tettere oppfølging eller beskyttende tiltak.

Brukerperspektivet

Foreldre som strever med å ha positive forventninger til barnet, gjør det sjelden med vilje. Ofte handler det om egne traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜, psykiske vansker eller manglende støtte. De kan kjenne på skam, tvil og utilstrekkelighet, og trenger trygge relasjoner for å utvikle nye perspektiver. Møt foreldrene med respekt, og still åpne spørsmål som kan hjelpe dem til å se barnets styrker og utviklingsmuligheter.

Det er også viktig å anerkjenne at noen foreldre har urealistiske forventninger – for høye krav kan være like skadelig som for lave. Utforsk om foreldrene ser barnet som det er, ikke bare som de håper det skal bli.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overganger som sykdom, søvnproblemer, kolikk eller forsinkelser i utviklingen kan påvirke foreldrenes syn på barnet. Dersom barnet fremstår som «vanskelig» eller «krevende», kan det være lett å miste troen på utviklingspotensialet. Dette er perioder der foreldrene trenger støtte og bekreftelse.

Andre kritiske faser er når barnet begynner å vise egenvilje, trekker seg tilbake eller møter utviklingsutfordringer. Foreldre med lav robusthet kan tolke dette som avvisning eller feil hos barnet. Da er det særlig viktig med trygghetsskapende tiltak.

Etisk refleksjon

Å vurdere foreldres holdninger og forventninger til barnet er krevende og sårbart. Det berører foreldrenes egen identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det... og kan lett skape skyld og skam. Vær varsom i språkbruk og tilnærming. Samtidig har barnet rett til å bli møtt med varme, håp og anerkjennelse – og du har et ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for å undersøke om det skjer. Reflekter over hvordan egne holdninger og erfaringer påvirker din vurdering, og vær tro mot barnets behov og foreldrenes menneskeverd.

Relevante problemstillinger

• Hvordan uttrykker foreldrene glede, håp og tro på barnet sitt?
• Snakker foreldrene om barnets fremtid på en utviklingsstøttende måte?
• Har foreldrene egne traumer eller erfaringer som preger synet på barnet?
• Er det psykiske, sosiale eller økonomiske belastninger som påvirker foreldrerollen?
• Hvordan responderer barnet på foreldrenes tilnærming?
• Får barnet føle seg sett, verdsatt og anerkjent?