Foreldrene har slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har opplevd en vanskelig barndom

Mellom generasjoner: Når foreldres slekt bærer på vonde barndomsminner

Når slektninger har hatt en vanskelig barndom, kan det gi ettervirkninger i dagens småbarnsfamilier. For barn i alderen 1–2 år, som er avhengige av stabile og trygge voksne, kan slike relasjoner gi både risiko og mulighet – avhengig av hvordan foreldrene håndterer slektningenes historie og nåværende funksjon.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Dersom foreldrene står i tette relasjoner med slektninger som bærer ubehandlede traumer eller viser uhensiktsmessig atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,..., kan dette skape emosjonell ustabilitet i barnets hverdag. Foreldrene kan føle ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,..., skyld eller press for å støtte slektningen, samtidig som de skal ivareta barnets behov. Resultatet kan bli uforutsigbarhet, frustrasjon eller tilbaketrekking. Barnet merker dette raskt og kan reagere med uro, søvnproblemer eller økt avhengighetRus og avhengighet kan ha alvorlige konsekvenser for barns trygghet og utvikling, og for familiedynamikken. Når foreldre strever med rusproblemer, kan det påvirke evnen til å gi nødvendig omsorg og å skape et stabilt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan rusproblematikk kan påvirke familielivet, og å tilby... Les mer ➜.

Ved god fungering

Foreldre som har innsikt i slektningers historie og setter tydelige grenser, kan skjerme barnet for negative påvirkninger. De forholder seg støttende, men samtidig bevisste og balanserte. Barnet får da oppleve trygge voksenrelasjoner og ro i hjemmet, selv om det finnes komplekse familiehistorier i bakgrunnen. Enkelte slektninger kan også bli viktige ressurspersoner dersom de har bearbeidet egne erfaringer.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom familien lever tett på slektninger med ubehandlede belastninger, og relasjonene preges av konflikt, manipulasjon eller utrygghet, øker risikoen for negativ påvirkning. Barnet kan få med seg dysfunksjonelle samhandlingsmønstre, føle seg ansvarlig for voksne eller bli eksponert for ustabilitet. Dette kan hemme barnets emosjonelle utvikling, tillit til voksne og evne til selvregulering.

Ved god fungering

Når foreldrene håndterer belastede slektsrelasjoner på en bevisst og reflektert måte, får barnet en trygg ramme rundt seg. Å se voksne sette grenser, snakke åpent om vanskelige ting og håndtere følelser på en sunn måte, gir barnet gode modeller for egen utvikling. I tillegg kan bearbeidede familiehistorier bidra til empati og forståelse i barnets oppvekstmiljø.

Observasjon og kartlegging

Kartlegg hvilke slektninger som har hatt vanskelige barndommer, og hvordan disse relasjonene påvirker familien i dag. Hvordan beskriver foreldrene disse slektningene? Er det kontakt? Støtte? Konflikt? Hvordan håndterer foreldrene relasjonen? Hvilken rolle spiller disse slektningene i barnets liv?

Se etter tegn på at barnet eksponeres for emosjonell uro, ustabile situasjoner eller voksne som ikke er utviklingsstøttende. Vurder også foreldrenes kapasitet til refleksjon og grensesetting.

Tiltak for å bedre fungeringen

Du kan støtte foreldrene i å tydeliggjøre og håndtere relasjonene til slektninger med belastet bakgrunn. Veiledning kan hjelpe foreldrene til å sette sunne grenser, og samtidig bevare lojalitet på en måte som ikke går på bekostning av barnet. Det kan også være aktuelt å tilby foreldreveiledning, nettverkskartlegging eller samtaler om familiehistorier.

Hvis relasjoner er skadelige eller destabiliserende, bør det vurderes om kontakt bør begrenses – og om dette krever støtte fra deg eller andre fagpersoner. Samtidig kan det være viktig å synliggjøre og styrke relasjoner som faktisk er trygge og gode.

Brukerperspektivet

Foreldre kan kjenne sterk lojalitet, ambivalens eller skyldfølelse knyttet til slektninger som har hatt en vanskelig barndom. Mange ønsker å «gi tilbake» eller hjelpe, selv når det går ut over deres egen kapasitet. Du bør møte dette med respekt, og hjelpe foreldrene til å se forskjellen mellom støtte og selvutslettelse. Spør hvordan de selv opplever relasjonene, og hvilke følelser som vekkes i møte med slektningenes historie og atferd.

Kritiske overganger og kritiske faser

Høytider, samlinger eller overganger som dødsfall, flytting eller kriser kan bringe gamle mønstre til overflaten. Foreldre kan kjenne på forpliktelse, press eller gamle traumer i møte med slektningers behov. Dette kan forstyrre barnets trygghet. Også barnehagestart eller samlivsendringer kan gjøre foreldrene mer sårbare for påvirkning utenfra, og dermed også mer utsatt for uheldige familieforholdBarnekonvensjonen artikkel 18 understreker at begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er til barnets beste. Familieforhold handler om familiestrukturene rundt barnet. Dette gjelder både den nåværende familiesituasjonen, bakgrunnen og historikken. Barnets nåværende familiesituasjon handler om hvordan familien er satt sammen og forholdet familiemedlemmene....

Etisk refleksjon

Å jobbe med belastede familiehistorier krever etisk kløkt og emosjonell sensitivitet. Det er lett å innta en normativ posisjon der avstand virker som den beste løsningen. Samtidig kan relasjonene ha stor emosjonell og praktisk betydning for foreldrene. Du må veie barnets behov for beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... opp mot foreldrenes behov for støtte og tilhørighet. Etisk refleksjon bør inkludere anerkjennelse av traumer på tvers av generasjoner – og hvordan vi kan bryte destruktive mønstre uten å kutte all tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜.

Relevante problemstillinger

• Hvilke slektninger har hatt en vanskelig barndom, og hvordan påvirker det dagens familieliv?
• Klarer foreldrene å sette grenser og skjerme barnet?
• Opplever foreldrene lojalitetskonflikter eller emosjonell belastning?
• Er barnet eksponert for konflikter, utrygghet eller kaotiske relasjoner?
• Har foreldrene støtte og refleksjonsmuligheter for å håndtere familiehistorien?