Foreldrene klarer å ivareta barnets særskilte behov (når et barn har funksjonsnedsettelser / kroniske sykdommer)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har god forståelse for barnets funksjonsnedsettelse eller sykdom, tilrettelegger hverdagen systematisk og samarbeider tett med fagpersoner. Barnet får både emosjonell støtte og praktisk hjelp tilpasset sine behov.
God fungering
Foreldrene ivaretar barnets behov og følger opp behandling og tilrettelegging, men kan i perioder ha behov for støtte fra fagpersoner. De viser god vilje og engasjement, og søker hjelp ved behov.
Adekvat fungering
Foreldrene forsøker å møte barnets særskilte behov, men mangler oversikt, kompetanse eller kapasitet. Barnet får noe støtte, men det er risiko for at viktige behov ikke dekkes tilstrekkelig over tid.
Dårlig fungering
Foreldrene strever med å forstå eller følge opp barnets utfordringer. De samarbeider i liten grad med faginstanser og klarer ikke å tilpasse omsorgen. Barnets behov for trygghet, hjelpemidler eller medisinsk støtte blir utilstrekkelig møtt.
Kritisk fungering
Foreldrene ivaretar ikke barnets særskilte behov, og det foreligger alvorlig svikt i omsorgen. Barnet får ikke nødvendig behandling eller tilrettelegging, noe som truer barnets helse, utvikling og livskvalitet.
Artikkel
Når et barn har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, krever det økt omsorgskompetanse og oppfølging fra foreldrene. Dette kan være krevende både praktisk og emosjonelt. God tilrettelegging og støtte fra foreldrene har avgjørende betydning for barnets helse, utvikling og livskvalitet.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Et barn med særskilte behov er ekstra sårbart og er avhengig av tilpasset støtte i hverdagen. Når foreldrene er trygge, engasjerte og følger opp behandling og tilrettelegging, opplever barnet mestring og trygghet. Hvis behovene ikke møtes, kan barnet oppleve smerter, frustrasjon, utestengelse fra lek og manglende deltakelse i barnehagen.
Betydning for barnets utvikling over tid
Langvarig svikt i oppfølging av barnets særskilte behov kan føre til forverring av sykdom, forsinket utvikling og psykososiale vansker. Barn som opplever at foreldrene støtter dem og anerkjenner deres behov, får bedre forutsetninger for sosial inkludering, selvstendighet og god psykisk helse.
Hvordan du kan observere og vurdere
Kartlegg barnets diagnose eller utfordring i samarbeid med helse- og faginstanser. Undersøk hvordan foreldrene forholder seg til informasjon, følger opp behandling og samarbeider med barnehage, helsestasjon og spesialisthelsetjeneste. Vurder barnets trivsel, utvikling og deltakelse i dagliglivet.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning og støtte fra helsetjenester, habiliteringsteam og eventuelt avlastning kan være aktuelle tiltak. Barnekoordinator eller individuell plan kan bidra til helhetlig oppfølging. Familiens utvidede nettverk kan være en viktig støttespiller dersom foreldrenes kapasitet er varig svekket.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Forstår foreldrene barnets diagnose og behov?
- Følger de opp behandling, tilrettelegging og anbefalinger fra fagpersoner?
- Har de emosjonell og praktisk kapasitet til å møte barnets utfordringer?
- Får familien tilstrekkelig støtte og avlastning?
- Hvordan påvirkes barnet av omsorgssituasjonen, sosialt, fysisk og emosjonelt?
