Foreldrene lærer barnet sosiale spilleregler i barnets samspill med andre barn

Sosiale spilleregler må læres

I 1–2-årsalderen starter barnet for alvor å utforske samspill med andre barn. Det viser interesse, søker kontakt og forsøker å forstå hvordan man er «sammen». Men barnet har ennå ikke utviklet evne til å regulere egne følelser, dele leker eller ta andres perspektiv. Derfor er foreldrenes rolle som sosial veileder helt sentral.

Sosiale spilleregler som å vente på tur, si «vær så snill», dele og vise hensyn må læres – og det læres best i trygt samspill, med voksne som setter ord på det som skjer, forklarer og gir positiv forsterkning når barnet prøver.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når foreldrene ikke gir støtte til å lære sosiale regler, kan barnet bli usikkert eller forvirret i møte med andre barn. Det kan reagere impulsivt, bli sint når det må vente, eller trekke seg unna fordi det ikke forstår hva som forventes. Dette skaper stress i samspill, og barnet risikerer å bli avvist av jevnaldrende eller misforstått av voksne.

Ved god fungering

Foreldre som aktivt veileder barnet i samspill, hjelper barnet å utvikle trygghet, mestring og glede i relasjoner. Barnet lærer å forstå hva andre forventer, og får hjelp til å regulere seg i vanskelige situasjoner. Det opplever fellesskap, turtaking og kommunikasjon som meningsfullt. Dette fremmer både språkutvikling, empati og sosial trygghet.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Uten støtte i sosial læring kan barnet få vedvarende utfordringer med samspill. Det utvikler ikke forståelse for grenser, regler eller andres perspektiv, og risikerer vansker med lek, inkludering og konfliktløsning i barnehagen. På sikt kan det påvirke barnets selvbilde, læringsutbytte og sosiale relasjoner.

Ved god fungering

Når barnet tidlig lærer sosiale spilleregler gjennom trygg veiledning, utvikler det reguleringsferdigheter, empati og sosial kompetanse. Det får bedre forutsetninger for lek og læring i barnehage og skoleIfølge barnekonvensjonen artikkel 28 og 29 har barn rett til utdanning.  Utdanningen skal fremme barnets personlighet, og gjøre det mulig for barnet å utvikle teoretiske og praktiske ferdigheter.Barnehage og skole er to viktige arenaer for barns læring. En vesentlig del av barns utvikling og utviklingsbehov handler om læring. Læring i..., og kan inngå i gjensidige relasjoner med både jevnaldrende og voksne. Dette legger et godt grunnlag for psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og livsmestring.

Observasjon og kartlegging

Ved vurdering av foreldrenes støtte til sosial læring, se etter:

• Om foreldrene hjelper barnet med å forstå regler som «vente på tur», «ikke ta fra», «spørre først».
• Hvordan de reagerer når barnet blir frustrert eller gjør noe som ikke er sosialt akseptabelt.
• Om de setter ord på andres følelser og behov: «Nå ble hun lei seg fordi du tok bilen.«
• Om barnet viser tegn på å forstå og følge enkle sosiale regler i lek og samspill.
• Hvordan barnet håndterer konflikter eller utfordringer med andre barn.

Informasjon fra barnehage, helsestasjon og observasjon i hjemmet gir utfyllende innsikt.

Tiltak for å bedre fungeringen

Dersom foreldrene trenger støtte i å lære barnet sosiale spilleregler, kan du foreslå:

• Veiledning i hvordan man støtter barnet i lek: bruke språk, sette ord på følelser, tolke situasjoner.
• Demonstrasjon av hvordan man kan gripe inn i konfliktsituasjoner på en utviklingsstøttende måte.
• Samspillveiledning med fokus på sosial støtte og regulering.
• Praktiske tips til hvordan sosiale regler kan læres gjennom hverdagssituasjoner og lek.
• Oppmuntre til jevnlig kontakt med jevnaldrende, f.eks. i åpen barnehage.
• Støtte foreldrene i å oppleve seg som kompetente og betydningsfulle.

Tiltak må tilpasses foreldrenes nivå, trygghet og livssituasjon.

Brukerperspektivet

Foreldre som selv har mangelfulle erfaringer med positiv sosial veiledning kan oppleve dette som vanskelig. De kan føle seg usikre eller overveldet når barnet viser sterk atferd i møte med andre barn. Møt dem med nysgjerrighet: Hva opplever de som vanskelig? Hva gjør de når barnet slår, tar leker eller blir lei seg? Hva tenker de er viktig for at barnet skal få venner? Anerkjenn innsatsen og bygg videre derfra.

Kritiske overganger og kritiske faser

Mellom 1 og 2 år skjer det store endringer i barnets sosiale og emosjonelle utvikling:

• Barnet går fra parallelllek til begynnende samspill med jevnaldrende.
• Det utvikler en sterkere vilje og identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det..., men har begrenset regulering.
• Språket utvikles raskt, men barnet har fortsatt mange behov det ikke kan uttrykke.

Dette er en kritisk fase for å lære grunnleggende sosial atferd. Foreldrenes støtte i denne perioden har stor betydning for hvordan barnet fungerer i overgangen til barnehage og i tidlige relasjoner.

Etisk refleksjon

Det å veilede foreldre i hvordan de lærer barnet sosiale regler krever ydmykhet og respekt. Ikke alle har lært dette selv. Du må balansere faglige vurderinger med støtte og anerkjennelse. Det handler om å hjelpe foreldrene til å se at de er viktige rollemodeller – og at deres veiledning former barnets opplevelse av andre mennesker. Etisk arbeid handler også om å styrke foreldrenes tro på at de kan bidra positivt, selv når de kjenner seg usikre.

Relevante problemstillinger

• Veileder foreldrene barnet aktivt i sosiale situasjoner med andre barn?
• Hjelper de barnet med å forstå regler som turtaking, deling og empati?
• Hvordan reagerer foreldrene når barnet bryter sosiale normer?
• Er foreldrene bevisste på barnets behov for sosial støtte og struktur?
• Hvordan påvirker foreldrenes egne erfaringer og trygghet deres rolle i sosial veiledning?