Foreldrene roser barnet når det viser positiv sosial atferd

Ros som forsterkning av positiv sosial atferd

I alderen 3–5 år utvikler barnet raskt sine sosiale ferdigheter. Gjennom lek, samspill og hverdagslige situasjoner lærer barnet å dele, vente på tur, samarbeide og vise omsorg for andre. Når foreldrene roser barnet for positiv sosial atferd, forsterkes disse handlingene og barnet blir motivert til å gjenta dem.

Ros fungerer som en bekreftelse på at barnets handlinger blir lagt merke til og verdsatt. Konkret ros som peker på hva barnet gjorde bra («Det var fint at du delte med søsteren din») gir barnet en klar forståelse av hvilke handlinger som er ønsket. På denne måten blir ros et viktig verktøy for å styrke barnets empati, samhandlingsevne og evne til å regulere egne følelser.

Manglende ros eller anerkjennelse kan føre til at barnet mister motivasjonen for å opptre positivt sosialt. Barn som ikke opplever bekreftelse på gode handlinger, kan søke oppmerksomhet gjennom negativ atferd, noe som over tid kan hemme sosial utvikling.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan oppleve at positive handlinger går ubemerket hen, og dermed får det mindre motivasjon for å samarbeide og vise omsorg. I samspill med andre barn kan det føre til konflikter, lavere sosial status eller at barnet trekker seg tilbake. Fravær av ros kan gjøre at barnet søker oppmerksomhet gjennom negativ atferd.

Ved god fungering

Barnet opplever glede og motivasjon når det blir rost for positiv sosial atferd. Det utvikler trygghet i relasjoner og får styrket selvtillit gjennom å se at handlingene blir verdsatt. Dette gir et godt grunnlag for å inngå i lek, dele med andre og bygge vennskap. Anerkjennelse fra foreldrene gjør at barnet ser sammenhengen mellom egen atferd og sosiale konsekvenser.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Barn som sjelden får ros for positiv sosial atferd, kan utvikle svake sosiale ferdigheter og lav mestringstro i relasjoner. Over tid kan dette føre til vansker med å etablere og opprettholde vennskap, og øke risikoen for konflikter både i barnehage og skoleIfølge barnekonvensjonen artikkel 28 og 29 har barn rett til utdanning.  Utdanningen skal fremme barnets personlighet, og gjøre det mulig for barnet å utvikle teoretiske og praktiske ferdigheter.Barnehage og skole er to viktige arenaer for barns læring. En vesentlig del av barns utvikling og utviklingsbehov handler om læring. Læring i.... Manglende anerkjennelse kan også hemme utviklingen av empati og samarbeidsevne.

Ved god fungering

Barn som blir rost og anerkjent for positiv sosial atferd, utvikler sterk empati, samarbeidsevne og sosial trygghet. De lærer at deres handlinger kan ha en positiv effekt på fellesskapet, og dette styrker både identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det... og selvfølelse. På lang sikt gir dette gode forutsetninger for å etablere nære relasjoner, mestre skolemiljøet og utvikle sosial kompetanse som varer livet ut.

Observasjon og kartlegging

For å kartlegge foreldrenes ros knyttet til sosial atferd, bør du observere samspill i hverdagslige situasjoner. Se hvordan foreldrene reagerer når barnet deler, samarbeider eller viser omsorg. Legg merke til om ros gis konkret, i situasjonen og med varme, eller om den uteblir. Samtaler med barnet og barnehagen kan gi verdifull innsikt i hvordan ros påvirker barnets sosiale samspill.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan innebære å styrke foreldrenes bevissthet om hvordan ros kan fremme positiv sosial utvikling. Veiledning kan gi eksempler på hvordan ros kan gjøres konkret, varm og situasjonsnær. Foreldre kan få råd om å fange opp små handlinger i hverdagen og bekrefte barnet når det viser omsorg, samarbeid eller respekt. Samarbeid med barnehagen kan sikre at barnet møter en helhetlig tilnærming både hjemme og i fellesskapet.

Brukerperspektivet

Fra barnets perspektiv er ros en bekreftelse på at dets handlinger har verdi. Barnet opplever seg som betydningsfullt og får motivasjon til å gjenta positiv sosial atferd. Foreldrene kan derimot oppleve utfordringer knyttet til å rose barnet, enten fordi de selv ikke er vant til å bruke ros, eller fordi de er usikre på hvordan det bør gjøres. Noen kan også være redde for å «skjemme bort» barnet. Å møte foreldrene med respekt og utforske deres erfaringer er viktig for å skape varig endring.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen fra barnehage til skole er en kritisk fase hvor sosial kompetanse blir satt på prøve. Barn som har blitt rost og anerkjent hjemme, møter nye sosiale situasjoner med trygghet og selvtillit. Manglende ros kan gjøre at barnet får vansker med å tilpasse seg fellesskapet. Også situasjoner som søskenfødsel eller nye venner i barnehagen kan være faser hvor ros og anerkjennelse er avgjørende for barnets sosiale utvikling.

Etisk refleksjon

Som barnevernsarbeider må du reflektere over hvordan ros og anerkjennelse gis i ulike kulturer og familier. Noen foreldre uttrykker stolthet mer gjennom handling enn ord, mens andre kan være mer verbale. Det er viktig å være kultursensitiv, samtidig som du vurderer hvordan barnet opplever foreldrenes tilbakemeldinger. Barnets rett til anerkjennelse og sosial utvikling må alltid stå i sentrum, selv når foreldrenes uttrykksmåter varierer.

Relevante problemstillinger

• Hvordan reagerer foreldrene når barnet viser positiv sosial atferd?
• Er rosen konkret, varm og situasjonsnær, eller generell og sjelden?
• Opplever barnet at gode handlinger blir lagt merke til og verdsatt?
• Kan foreldrenes egne erfaringer eller kultur påvirke hvordan de gir ros?
• Hvordan påvirker ros (eller mangel på ros) barnets samspill i barnehagen og med jevnaldrende?