Foreldrene roser barnet når det viser positiv sosial atferd

Ros som bygger relasjoner: Når barnet lærer at god atferd har verdi

I 1–2-årsalderen er barnet i gang med å utforske sosiale regler, turtaking og relasjoner. Dette skjer i små steg, gjennom kontakt, etterligning, lek og prøving og feiling. Positiv sosial atferd – som å gi fra seg noe, trøste, smile eller følge andres blikk – må læres og oppmuntres. Foreldrenes rolle er avgjørende her: Når de gir barnet ros og bekreftelse i slike øyeblikk, bygger de opp barnets forståelse av hvordan man er sammen med andre.

Ros er ikke bare belønning – det er en bekreftelse på at barnet blir sett, og at handlingene det gjør har verdi. Dette styrker tilknytningen og gir motivasjon for videre læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og utvikling.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når barnets positive sosiale handlinger blir oversett, kan det miste lysten til å gjenta dem. Barnet forstår ikke hva som «lønner seg», og utvikler ikke en trygg sosial identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det.... Det kan bli passivt, tilbaketrukket eller søke oppmerksomhet på mer negativt vis. Manglende ros kan også svekke relasjonen mellom barn og foreldre, og bidra til frustrasjon eller følelsesmessig avstand.

Ved god fungering

Barn som får ros når de viser positiv sosial atferd, opplever mestring, glede og tilhørighet. De forstår at det nytter å være vennlig, samarbeide og ta hensyn. Dette fremmer utvikling av empati, selvregulering og sosial kompetanse. Barnet blir tryggere i samspill og utvikler relasjoner preget av tillit og gjensidighet – først med foreldrene, deretter med andre barn og voksne.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Uten støtte for positiv sosial atferd kan barnet utvikle strategier som ikke fremmer samspill. Det kan få vansker med å inngå i relasjoner, tolke andres signaler og regulere egne følelser. Dette kan påvirke trivsel, utvikling og inkludering i barnehage og senere skole. Risikoen øker for sosiale misforståelser, lav selvtillit og ekskludering.

Ved god fungering

Barn som får støtte og ros for sin sosiale innsats, utvikler evnen til å forstå og samhandle med andre. De blir bedre rustet til å løse konflikter, ta andres perspektiv og bygge varige relasjoner. De lærer å bruke språket og kroppen for å uttrykke følelser og behov på akseptable måter. Disse ferdighetene er grunnleggende for trivsel og utvikling gjennom hele barndommen.

Observasjon og kartlegging

Når du vurderer foreldrenes støtte til barnets sosiale utvikling gjennom ros, vær oppmerksom på:

• Hvordan foreldrene reagerer når barnet deler, viser omsorg eller samhandler positivt.
• Om ros er konkret og varm: «Så fint at du ga den til meg!» – eller generell og mekanisk.
• Hvordan barnet responderer – søker det foreldrenes blikk, smil eller kontakt etter positiv atferd?
• Om foreldrene oppdager og forsterker små sosiale initiativ, ikke bare «store» hendelser.
• Om barnet fremstår sosialt trygg, og tar initiativ til kontakt og samarbeid.

Samtaler med barnehage og helsestasjon kan bidra til å utfylle bildet av barnets sosiale fungering.

Tiltak for å bedre fungeringen

Dersom foreldrene i liten grad roser barnet for sosial atferd, kan følgende tiltak vurderes:

• Veiledning om betydningen av å gi positiv bekreftelse på sosialt ønsket atferd.
• Bruke konkrete eksempler og hverdagslige situasjoner for å vise hvordan ros kan gis.
• Modellere hvordan man setter ord på barns initiativ: «Du ga den til pappa – så snill du er!«
• Utforske foreldrenes egne erfaringer med ros og sosial bekreftelse.
• Bruke bilder eller korte videoopptak for å bevisstgjøre foreldrene på barnets sosiale initiativ.
• Tilby samspillveiledning der man fokuserer på emosjonell tilstedeværelse og positiv forsterkning.

Tiltakene bør formidles med varme, og tilpasses foreldrenes språk, bakgrunn og ressurser.

Brukerperspektivet

Foreldre har ulike erfaringer med ros og grensesetting. Noen kan være redde for «å skjemme bort», eller tenke at sosial atferd skal komme naturlig uten bekreftelse. Andre har selv opplevd lite anerkjennelse som barn, og kan være usikre på hvordan ros gis på en trygg måte. Derfor er det viktig å møte foreldrene med respekt, stille åpne spørsmål og vise hvordan ros kan styrke både relasjon og utvikling. «Hva gjør deg stolt av barnet ditt?» kan være en god inngang.

Kritiske overganger og kritiske faser

Mellom 1 og 2 år begynner barnet å forstå turtaking, deling og følelsesuttrykk. Det prøver ut atferd og venter på reaksjon. Denne perioden er avgjørende for å utvikle sosial forståelse. Foreldrenes respons – både på utfordrende og positiv atferd – preger barnets videre utvikling. Overgangen til barnehage stiller nye krav til sosial kompetanse. Barn som har erfart at gode handlinger blir sett og verdsatt, har lettere for å tilpasse seg og inngå i relasjoner med jevnaldrende.

Etisk refleksjon

Ros er både en handling og et uttrykk for relasjon. Det å vurdere om foreldre roser barnet tilstrekkelig krever ydmykhet. Ikke alle viser kjærlighet med ord. Samtidig har barnet rett på tilbakemelding som støtter utviklingen. Din oppgave er å være tydelig på barnets behov uten å påføre skyld. Reflekter over hvordan du kommuniserer observasjoner og hvordan du bygger videre på det foreldrene allerede gjør godt.

Relevante problemstillinger

• Hvordan reagerer foreldrene når barnet viser sosialt ønsket atferd?
• Får barnet konkret og varm ros, eller uteblir responsen?
• Har foreldrene kunnskap om hvordan ros styrker sosial utvikling?
• Påvirkes foreldrenes evne til å rose av egne erfaringer, stress eller kulturelle normer?
• Hvordan påvirker fravær eller tilstedeværelse av ros barnets relasjon til voksne og jevnaldrende?