Foreldrene sørger for at barnet ikke kan skade seg (f.eks.: elektrisk utstyr i hjemmet er sikret etc.)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene er svært bevisste på risiko i hjemmet og har iverksatt gode sikkerhetstiltak. De kombinerer fysisk sikring med tett tilsyn og god opplæring av barnet om farer. Barnet lever i et trygt og forutsigbart hjemmemiljø.
God fungering
Foreldrene har gjort nødvendige tiltak for å sikre hjemmet mot vanlige farer, som elektriske kontakter og farlige gjenstander. Barnet følges godt opp, og små uhell håndteres raskt og trygt.
Adekvat fungering
Hjemmet er delvis sikret, men noen risikomomenter er fortsatt til stede. Foreldrene forsøker å følge opp, men kan være inkonsekvente i tilsyn eller risikovurdering. Barnet er i perioder utsatt for mindre farer.
Dårlig fungering
Foreldrene har ikke gjort tilstrekkelige tiltak for å sikre hjemmet. Det er flere klare risikofaktorer, og barnet får ikke godt nok tilsyn. Skaderisikoen er reell og øker ved manglende oppfølging.
Kritisk fungering
Hjemmet er preget av alvorlig manglende sikkerhet. Barnet har tilgang til elektrisk utstyr, medisiner, skarpe gjenstander eller andre farer uten tilsyn. Barnets liv og helse er i fare som følge av omsorgssvikt.
Artikkel
I førskolealderen er barn nysgjerrige, aktive og mangler full forståelse for fare. Det er derfor avgjørende at foreldre tar ansvar for å sikre barnets fysiske omgivelser. Sikkerhet i hjemmet er et sentralt aspekt ved god omsorg og forebygging av ulykker.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barn som lever i trygge omgivelser, kan utforske og utvikle seg med lav risiko for skade. Når hjemmet er godt tilpasset barnets utviklingsnivå, og foreldre er tilstede og oppmerksomme, bidrar det til at barnet opplever mestring og trygghet. Mangelfull sikring kan føre til hyppige småskader, frykt og utrygghet – både for barnet og foreldrene.
Betydning for barnets utvikling over tid
Barn som vokser opp i et miljø hvor sikkerhet og struktur prioriteres, lærer å vurdere risiko og utvikler trygg tilknytning til omsorgspersonene. Et hjem preget av farer og manglende tilsyn kan føre til skader, sykehusinnleggelser og i verste fall langvarig skade eller traumer. Det kan også føre til at barnet utvikler en grunnleggende følelse av utrygghet.
Hvordan du kan observere og vurdere
Besøk i hjemmet gir innsikt i hvilke risikofaktorer som er til stede. Se etter usikrede stikkontakter, tilgjengelige farlige gjenstander, medisiner og elektriske apparater. Undersøk foreldrenes bevissthet rundt sikkerhet og om de gir tilstrekkelig tilsyn. Samtaler med barnehagepersonell kan også gi innblikk i barnets atferd og trygghetsfølelse.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltak kan være praktisk veiledning om sikkerhet i hjemmet, eventuelt i samarbeid med helsestasjon eller familievern. Noen familier kan trenge hjelpemidler eller økonomisk støtte for å tilrettelegge bolig. Ved alvorlig risiko kan det være nødvendig med tettere oppfølging eller akutt tiltak.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har foreldrene tilstrekkelig kunnskap om barns behov for sikkerhet?
- Har de fysisk og psykisk kapasitet til å ivareta tryggheten?
- Er det rus, psykiske vansker eller annet som påvirker tilsyn og sikkerhet negativt?
- Har barnet utfordringer som gjør det ekstra utsatt (impulsivitet, utviklingsvansker)?
- Får familien hjelp til å sikre hjemmet gjennom NAV, helsestasjon eller annet nettverk?
