Mor har en nær relasjon til en voldelig person
Svært god fungering
Mor har tidligere hatt relasjoner til en voldelig person, men har klart å bryte kontakten og etablert trygg avstand. Hun har god innsikt i hva hun har vært utsatt for, og viser evne til å beskytte seg selv og barnet. Hun mottar støtte fra hjelpeapparatet og lever nå i en trygg livssituasjon.
God fungering
Mor har hatt kontakt med en voldelig person, men jobber aktivt med å sette grenser og skjerme seg selv. Hun viser innsikt i risikoen og samarbeider med relevante tjenester. Det er lav risiko for gjentakelse, og hun har støtte i prosessen med å etablere trygghet.
Adekvat fungering
Mor har en relasjon til en voldelig person, men situasjonen er uklar. Hun erkjenner delvis risikoen, men har vansker med å bryte relasjonen eller sette grenser. Det er behov for støtte og veiledning for å sikre hennes og barnets trygghet, og hun er åpen for hjelp.
Dårlig fungering
Mor er i en pågående relasjon med en voldelig person og har begrenset innsikt i risikoen det utgjør for henne og barnet. Hun benekter eller bagatelliserer volden, og det foreligger få eller ingen tiltak for å skjerme seg. Det er betydelig risiko for at barnet blir eksponert for vold eller utrygghet etter fødsel.
Kritisk fungering
Mor lever i en nær og aktiv relasjon med en voldelig person. Hun viser ingen innsikt i faren dette innebærer for henne selv eller barnet. Hun avviser hjelp, og det finnes ingen beskyttelsesmekanismer. Barnet risikerer å fødes inn i en voldspreget og utrygg omsorgssituasjon med alvorlig risiko for utviklingsskade.
Annonse
Relasjoner preget av vold – fysisk, psykisk eller seksuell – utgjør en alvorlig trussel mot trygg omsorg for barn. Når en gravid kvinne har en nær relasjon til en voldelig person, øker risikoen betydelig for at barnet blir eksponert for vold, frykt og uforutsigbarhet – både direkte og indirekte. Barnevernet må tidlig vurdere hvordan slike relasjoner påvirker mors trygghet, omsorgsevne og barnets utviklingsbetingelser.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Barnet risikerer å fødes inn i et miljø der vold, trusler eller kontroll preger mors liv. Dette skaper uro og stress allerede i fosterlivet, og kan svekke mors tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ og evne til å forberede seg på foreldrerollen. Manglende beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... mot vold utgjør en alvorlig trussel mot barnets helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og trygghet – både fysisk og emosjonelt.
Ved god fungering
Dersom mor har brutt kontakten med den voldelige personen og fått støtte til å bygge en ny, trygg livssituasjon, øker det barnets trygghet betraktelig. Hun viser evne til refleksjon, grensesetting og prioritering av barnets behov. Dette gir et godt utgangspunkt for en stabil og beskyttende omsorgsbase.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Barn som vokser opp i hjem preget av vold har økt risiko for psykiske vansker, søvnforstyrrelserGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜, tilknytningsproblemer, lærevansker og senere voldelig atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,.... Å være vitne til vold er dokumentert som like skadelig som å bli utsatt for fysisk vold selv. Dersom mor ikke får hjelp til å komme ut av relasjonen, er det stor fare for at barnet utvikler seg i en kronisk utrygg atmosfære.
Ved god fungering
Dersom mor får støtte til å leve et liv fritt for vold, og barnet vokser opp i et trygt og stabilt miljø, øker sannsynligheten for normal utvikling. Barnet kan da knytte seg trygt, lære emosjonell regulering og oppleve forutsigbarhet og omsorg. Mor får større kapasitet til å møte barnets behov.
Observasjon og kartlegging
Kartlegging må inkludere hvem den voldelige personen er, hva slags vold det er snakk om (psykisk, fysisk, seksuell, materiell), hyppighet og omfang. Undersøk om mor har tidligere erfaringer med vold, og hvordan hun forholder seg til risikoen nå. Er hun i kontakt med krisesenter, politi, fastlege eller annet hjelpeapparat? Hva er hennes planer og muligheter for å skjerme seg selv og barnet?
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltak kan omfatte sikkerhetsplan, kontakt med krisesenter, politianmeldelse, voldssamtaler (f.eks. gjennom ATV), veiledning i risikovurdering og hjelp til å bryte kontakt. Det bør vurderes beredskapshjem eller annen beskyttelse dersom volden er pågående og alvorlig. Samarbeid med helsestasjon, jordmortjeneste og familievern kan være aktuelt.
Brukerperspektivet
Kvinner i voldelige relasjoner kan føle skam, skyld og ambivalens. Mange ønsker ikke å utlevere sin partner, og kan mangle oversikt over hva som er vold og hva som er normal uenighet. Det er avgjørende å møte mor med respekt og uten fordømmelse, og gi henne trygghet for at hjelp er mulig. Relasjonen må bygge på tillit, samtidig som barnets behov må være styrende.
Kritiske overganger og kritiske faser
Fødsel og barseltid er kritiske faser hvor vold kan øke i intensitet, særlig ved sjalusi, kontrollbehov eller stress. Risikoen for tilbakefall etter brudd er også høy i denne fasen. Overgang til foreldrerollen, søvnunderskudd og psykiske svingninger kan gjøre mor ekstra sårbar for ny kontakt eller tilbakefall til voldelig relasjon. Tett støtte og overvåking av situasjonen er viktig.
Etisk refleksjon
Å arbeide med vold krever høy etisk bevissthet. Det er viktig å skille mellom respekt for mors relasjoner og plikten til å beskytte barnet mot risiko. Vold i nære relasjoner er komplekst, og barnevernet må handle med tydelighet, samtidig som man ikke påfører mor unødig skam eller mister henne som samarbeidspartner. Barnets sikkerhet må veie tyngst, men støttende tiltak skal alltid søkes først.
Relevante problemstillinger
- Hvem er den voldelige personen, og hvilken relasjon har han/hun til mor?
- Er volden fysisk, psykisk, seksuell eller materiell – og hvor alvorlig er den?
- Har mor innsikt i risikoen og vilje til å beskytte barnet?
- Får hun støtte fra hjelpeapparatet, og har hun planer for å komme seg ut av relasjonen?
- Trenger barnet beskyttelsestiltak før eller etter fødsel?