Mor har hatt røde hunder under graviditeten

Røde hunder (rubella) er en virussykdom som, dersom den rammer en gravid kvinne – særlig i første trimester – kan føre til alvorlige fosterskader. Sykdommen er sjelden i Norge på grunn av vaksinasjon, men enkelte innvandrergrupper og uvaksinerte kvinner kan være utsatt. Røde hunder kan gi medfødte skader på hørsel, syn, hjerte og nevrologisk utvikling. For barnevernet er det viktig å forstå hvordan slik sykdom kan påvirke barnets utviklingsbetingelser og foreldrenes forståelse og håndtering av risikoen.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Dersom mor har hatt røde hunder i tidlig graviditet uten oppfølging, er risikoen høy for at fosteret kan ha pådratt seg alvorlige skader. Uten medisinsk vurdering og foreldrenes forståelse for dette, kan det føre til manglende forberedelse til å møte et barn med spesielle behov. Det skaper usikkerhet rundt både barnets helse og foreldrenes mestring.

Ved god fungering

Dersom mor har immunitet, ikke vært utsatt, eller fått rask oppfølging ved smitte, er risikoen minimal. En informert og bevisst håndtering av situasjonen viser god omsorgsevne og gir trygghet for barnets helse og forberedelse på foreldrerollen.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom barnet blir født med medfødte rubellaskader, kan det ha alvorlige og varige utviklingsutfordringer som krever tverrfaglig oppfølging. Barnet kan ha syns- og hørselshemming, hjertesykdom eller nevrologiske skader. Dersom foreldrene ikke er forberedt på eller har ressurser til å håndtere dette, øker risikoen for omsorgssvikt og negativ utvikling.

Ved god fungering

Dersom sykdommen er utelukket eller håndtert riktig, vil barnet ha normale utviklingsbetingelser. Foreldre som viser evne til å innhente informasjon, søke hjelp og samarbeide med helsevesenet, gir barnet gode forutsetninger for trygg oppvekst – også hvis det skulle oppstå mindre komplikasjoner.

Observasjon og kartlegging

Barnevernet bør kartlegge om mor har hatt røde hunder under svangerskapet, tidspunkt for eventuell sykdom, og hvilke medisinske vurderinger som er gjort. Det bør innhentes informasjon fra jordmor eller fastlege om immunstatus og helsekontroller. Snakk med foreldrene om deres forståelse for hva sykdommen kan innebære, og hvordan de forholder seg til eventuell risiko.

Tiltak for å bedre fungeringen

Ved mistanke om fosterskade eller behov for videre medisinsk oppfølging, må barnevernet sikre kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det kan også være nødvendig med veiledning i foreldrerollen med tanke på barn med spesielle behov. Ved bekymring for manglende innsikt eller benekting, bør tett samarbeid med helsestasjon og eventuelt habiliteringstjenesten vurderes.

Brukerperspektivet

Foreldre som får vite at barnet kan være utsatt for fosterskade, kan oppleve sjokk, sorg og benekting. Det er viktig å møte dem med støtte og tydelig informasjon. Anerkjenn deres bekymringer og behov for tid, samtidig som barnets behov for trygghet og utviklingsstøtte må ivaretas. Gi rom for å utforske både praktiske og emosjonelle reaksjoner.

Kritiske overganger og kritiske faser

Fødsel og den første nyfødtperioden blir særlig kritiske dersom det er mistanke om skade. Foreldrene trenger tett oppfølging, informasjon og eventuell hjelp til å forstå og møte barnets behov. Barnehagestart og skolestart kan også være faser hvor følger av sykdommen blir tydelige, og hvor støtteapparatet må aktiveres.

Etisk refleksjon

Å vurdere effektene av en sykdom mor har hatt i svangerskapet, krever stor sensitivitet. Det er viktig å unngå skyldlegging og samtidig ivareta barnets rett til tidlig hjelp og tilrettelagt omsorg. Barnevernet må bidra til å sikre god informasjon, støtte og samarbeid på tvers av tjenester – med respekt for foreldrenes sårbarhet og barnets behov.

Relevante problemstillinger

• Har mor hatt røde hunder under svangerskapet, og når i svangerskapet?
• Hvilke medisinske undersøkelser og vurderinger er gjort?
• Har foreldrene innsikt i mulig risiko for barnet?
• Er det behov for spesialistoppfølging før eller etter fødsel?
• Har foreldrene tilstrekkelige ressurser til å møte et barn med eventuelle spesielle behov?