Ungdommens deltakelse i beslutningsprosesser i familien er på et nivå som er tilpasset ungdommens alder og modenhet

Medvirkning som grunnlag for trygghet, ansvar og tillit

For ungdom mellom 15 og 17 år er deltakelse i beslutningsprosesser en viktig del av utviklingen mot selvstendighet og modenhet. Å bli hørt og tatt på alvor styrker følelsen av verdi og kompetanse. Samtidig har foreldrene fortsatt ansvaret for å sette grenser, ta endelige beslutninger og beskytte ungdommen mot belastninger de ikke skal bære.

I barnevernsfaglig sammenheng er ungdommens deltakelse i familiens beslutninger et tydelig uttrykk for omsorgskvalitet. Den viser hvordan makt og ansvar fordeles, og hvorvidt kommunikasjonen i familien er preget av respekt eller kontroll. Når ungdommens stemme gis plass, øker trygghet og tilhørighet. Når den overses, oppstår lett avstand, misforståelser og tap av tillit.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når ungdommen ikke får delta i beslutninger som angår eget liv, kan det føre til frustrasjon, opplevelse av maktesløshet og svekket selvfølelse. Ungdommen kan reagere med trass, tilbaketrekning eller likegyldighet. I hverdagen kan dette gi økt konflikt hjemme og svekket kommunikasjon. Fravær av medvirkning svekker opplevelsen av tilhørighet og kan bidra til at ungdommen søker autonomi på destruktive måter, for eksempel gjennom regelbrudd eller løsrivelse uten trygg base.

Ved god fungering

Når ungdommen får delta aktivt i familiens beslutninger, opplever han eller hun seg respektert og sett. Dette styrker ansvarsfølelse, samarbeidsevne og trygghet i relasjonen til foreldrene. Å bli lyttet til gir rom for refleksjon, og ungdommen lærer å vurdere konsekvenser og ta selvstendige valg. Hverdagen preges av færre konflikter, tydeligere kommunikasjon og større gjensidig forståelse.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig mangel på medvirkning kan føre til lav selvfølelse, svak beslutningskompetanse og manglende tro på egen påvirkningskraft. Ungdommen kan bli passiv, unngå ansvar eller utvikle mistillit til voksne og autoritetspersoner. Over tid kan dette føre til vansker med å hevde egne behov i relasjoner, arbeid og utdanning. I noen tilfeller kan ungdommen søke ekstrem autonomi som motreaksjon, med risiko for sosial isolasjon eller grenseoverskridende atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,....

Ved god fungering

Når ungdommen får delta i beslutninger på et nivå tilpasset alder og modenhet, fremmes identitetsutvikling, selvstendighet og trygghet. Ungdommen lærer å uttrykke meninger, vurdere alternativer og ta ansvar for valg. Over tid bidrar dette til god psykososial fungering, bedre relasjon til foreldre og sterkere forberedelse til voksenlivet. Å erfare at meninger blir tatt på alvor, legger grunnlaget for demokratisk forståelse og relasjonell tillit.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging av ungdommens deltakelse i beslutningsprosesser krever at du ser både de formelle og de uformelle strukturene i familien. Gjennom samtaler med ungdommen utforskes spørsmål som: «Blir du hørt når noe skal bestemmes hjemme?» og «Hvordan pleier dere å løse uenigheter?» Foreldrenes beskrivelser av beslutningsprosesser må sammenholdes med ungdommens opplevelse for å avdekke eventuelle forskjeller.

Observasjon av kommunikasjon i familiesamtaler kan gi verdifull innsikt: Hvem tar ordet? Hvordan reagerer foreldrene når ungdommen uttrykker uenighet? Kartleggingen må være kultursensitiv – i noen familier tas beslutninger mer hierarkisk, men ungdommens stemme kan likevel ivaretas på måter som oppleves respektfulle innenfor familiens verdier.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak bør ha som mål å styrke dialogen mellom ungdommen og foreldrene, slik at medvirkning blir en naturlig del av familiedynamikken. Lavterskeltiltak kan være å etablere faste samtaler hjemme der ungdommens synspunkter tas opp før viktige avgjørelser tas. Foreldre kan få veiledning i kommunikasjon og grensesetting som bygger på respekt og samarbeid.

Ved vedvarende konflikter kan familiesamtaler med fagperson bidra til å gjenopprette tillit og finne balansen mellom ungdommens autonomi og foreldrenes omsorgsansvar. Tverrfaglig samarbeid kan være aktuelt dersom kommunikasjonen er fastlåst eller preget av høy konflikt. I tilfeller der ungdommen systematisk blir overkjørt eller ikke hørt, må du vurdere tiltak for å sikre ungdommens medvirkning på en trygg måte.

Brukerperspektivet

Ungdommen ønsker å bli lyttet til og tatt på alvor – ikke nødvendigvis å få viljen sin. Det viktigste er å bli møtt med respekt og forståelse for egne synspunkter. Når ungdommen får delta, styrkes opplevelsen av tilhørighet og tillit til foreldrene.

Foreldrene kan oppleve utfordringer med å slippe kontroll eller frykte at ungdommen ikke forstår konsekvenser fullt ut. Som fagperson må du støtte foreldrene i å gi rom for medvirkning uten å gi fra seg omsorgsansvaret. Gjennom felles refleksjon og veiledning kan familien utvikle en kommunikasjon der både grenser og medvirkning ivaretas.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen til videregående skole, myndighetsalder og økende selvstendighet setter beslutningsdynamikken på prøve. Spørsmål om utdanning, fritid, grenser og økonomiØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜ blir stadig viktigere. Dersom foreldrene ikke tilpasser seg ungdommens behov for medvirkning, kan konfliktnivået øke. Også i kriser – som samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, sykdom eller flytting – kan ungdommens medvirkning bli oversett. Da er det ekstra viktig at ungdommen opplever trygghet, forutsigbarhet og mulighet til å bli hørt.

Etisk refleksjon

Etisk forsvarlig arbeid innebærer å balansere ungdommens rett til medvirkning med foreldrenes rett og plikt til å ta avgjørelser. Prinsippet om barnets beste og minst inngripende tiltak skal ligge til grunn. Det er viktig å sikre reell medvirkning, ikke symbolsk deltakelse.

Kultursensitivitet må ivaretas – ulike familier har ulike måter å organisere beslutninger på. Det avgjørende er om ungdommen føler seg respektert og ivaretatt. Som fagperson må du være bevisst egne verdier og maktposisjon i samtaler om familieautonomi og ungdommens rettigheter.

Relevante problemstillinger

• Blir ungdommen hørt i beslutninger som påvirker hans eller hennes liv direkte?
• Opplever foreldrene at de klarer å balansere medvirkning og foreldreansvar?
• Hvilke temaer får ungdommen delta i – og hvilke holdes utenfor?
• Hvordan reagerer ungdommen når meningene ikke blir tatt hensyn til?
• Finnes det kulturelle eller verdimessige faktorer som påvirker familiens beslutningsstil?
• Har tidligere konflikter eller tillitsbrudd svekket kommunikasjonen mellom ungdom og foreldre?
• Hvordan kan familien utvikle trygg og respektfull dialog om viktige valg fremover?