ⓘ Tiltak og aktiviteter | Brukerveiledning

Tiltak og aktiviteter: fra behov til handling

Tiltak og aktiviteter på BvPro gir støtte når du skal planlegge konkret hjelp, oppfølging eller endringsarbeid sammen med barnet og familien.

Katalogen inneholder både større tiltak som kan inngå i et planlagt oppfølgingsforløp, og konkrete aktiviteter som kan brukes som del av undersøkelse, samtaler, tiltaksarbeid eller evaluering.

Start med barnets behov og hva dere ønsker skal bli annerledes. Deretter kan du se etter tiltak og aktiviteter som passer formålet.

Ikke start med «Hvilket tiltak kan vi sette inn?». Start med «Hva trenger barnet, og hva ønsker vi å oppnå?».

Hva er Tiltak og aktiviteter?

BvPro samler Tiltak og Aktiviteter i samme katalog fordi begge kan brukes når du skal gå fra forståelse til konkret arbeid. De har likevel litt forskjellig funksjon.

En Aktivitet kan inngå som en liten del av et større Tiltak. Den kan også brukes i en undersøkelse, en samtale eller annen oppfølging uten at aktiviteten i seg selv er et formelt hjelpetiltak.

«Tiltak» eller «Aktivitet» beskriver ressursens faglige funksjon. Den avgjør ikke alene hvilket rettslig grunnlag som gjelder når ressursen brukes i en konkret sak.

Fra forståelse til handling

BvPro er bygget slik at de ulike ressursene kan brukes i sammenheng.

Velg tiltak ut fra barnets behov

Det samme tiltaket kan være godt egnet i én familie og lite nyttig i en annen. Tiltaket må svare på det dere faktisk ønsker å påvirke.

Før du leter i katalogen, kan du stille noen enkle spørsmål:

• Hva trenger barnet nå?
• Hva ønsker barnet selv skal bli annerledes?
• Hva ønsker foreldrene hjelp med?
• Hva fungerer allerede og bør bevares eller styrkes?
• Hva tror vi opprettholder utfordringen?
• Hva er realistisk å påvirke?
• Hvem må delta for at endringen skal være mulig?
• Hvordan vil vi kunne se at hjelpen virker?

Hvis det er vanskelig å svare på disse spørsmålene, kan det være nødvendig å forstå eller kartlegge situasjonen bedre før tiltak velges.

Fra generell bekymring til konkret mål

«Vi er bekymret for familien» gir lite retning for valg av tiltak.

Det blir lettere å velge hjelp når behovet beskrives mer konkret, for eksempel:

• Barnet trenger mer forutsigbare morgenrutiner slik at skoledagen kan starte roligere.
• Foreldrene trenger hjelp til å møte sterke følelsesuttrykk uten at konfliktene eskalerer.
• Ungdommen trenger minst én stabil voksen som kan bidra med praktisk støtte i overgangen til egen bolig.
• Barnet trenger at kontakten med skolen bygges opp på en måte som oppleves trygg og gjennomførbar.

Når behovet er konkret, blir det også lettere å vurdere om tiltaket faktisk fører til endring.

Finn relevante Tiltak og aktiviteter

I katalogen kan du søke etter behovet, arbeidsområdet eller typen oppfølging du er interessert i. Ressursene er klassifisert slik at du også kan finne innhold gjennom relevante Emner, alder og BBiS der det er faglig meningsfullt.

Du vil se om ressursen er klassifisert som Tiltak eller Aktivitet allerede i katalogen.

Katalogen er et sted for å finne muligheter, ikke en liste over tiltak som automatisk passer saken. Åpne ressursen og les om bruksområde, begrensninger, forutsetninger og kunnskapsgrunnlag før du bestemmer deg.

Slik leser du et Tiltak eller en Aktivitet

Nye og reviderte ressurser på BvPro er bygget opp slik at du raskt kan forstå hva ressursen går ut på, hvem den kan passe for og hva som kreves for å bruke den på en forsvarlig måte.

Kort forklart

Gir en rask forklaring på hva ressursen er og hva den skal bidra med.

Bruk denne delen til en første vurdering av om ressursen ligger i riktig retning.

Formål og ønsket resultat

Beskriver hva tiltaket eller aktiviteten forsøker å oppnå.

Sammenlign dette med målene i den konkrete saken. Hvis ressursens formål ikke passer barnets behov, er det sannsynligvis heller ikke riktig tiltak.

Hva dette er – og ikke er

Avgrenser ressursen mot andre arbeidsformer. Denne delen kan være særlig nyttig når to tiltak ligner på hverandre, eller når det er lett å forvente mer av et tiltak enn det faktisk kan bidra med.

Når kan dette være relevant?

Beskriver situasjoner der ressursen kan passe. Bruk eksemplene som støtte for vurderingen, ikke som en liste med vilkår.

Når kan dette være mindre egnet eller utilstrekkelig?

Her finner du forhold som kan gjøre at et annet tiltak bør velges, at ressursen må kombineres med annen hjelp eller at mer alvorlige behov må håndteres først.

Dette er en av de viktigste delene å lese før oppstart.

Forutsetninger og rammer

Beskriver hva som bør være på plass for at tiltaket skal kunne gjennomføres på en meningsfull måte. Det kan handle om samarbeid, tilgjengelige tjenester, trygghet, organisering eller praktiske forhold.

Alder, utvikling, kommunikasjon og individuell tilpasning

Hjelper deg å tilpasse arbeidet til det konkrete barnet og familien.

Vurder blant annet:

• barnets alder og utviklingsnivå
• språk og behov for tolk
• funksjon og eventuelle tilretteleggingsbehov
• kulturell og sosial kontekst
• familiens egne erfaringer og ønsker
• økonomi, transport og praktisk tilgjengelighet
• hva barnet og familien faktisk har kapasitet til å gjennomføre

Forberedelser

Gir konkrete punkter som bør avklares før arbeidet starter.

Sentrale elementer

Beskriver bestanddelene som gir ressursen innhold. Denne delen er nyttig når du skal forstå hva som faktisk må være med for at tiltaket ikke bare skal bli en overskrift.

Gjennomføring i praksis

Viser hvordan arbeidet kan foregå konkret. Bruk teksten som faglig støtte og tilpass gjennomføringen til situasjonen, med mindre ressursen bygger på en metode som skal gjennomføres etter en bestemt manual.

Omfang, tidspunkt, varighet og intensitet

Hjelper deg å vurdere hvor mye, hvor ofte og hvor lenge arbeidet bør pågå.

Det er ikke alltid mest hjelp som gir best effekt. Tiltaket må være mulig å gjennomføre og omfattende nok til å påvirke det dere ønsker å endre.

Deltakere, roller og samarbeid

Beskriver hvem som kan trenge å delta og hvordan ansvar kan fordeles.

Dette er særlig viktig når flere tjenester er involvert. Barn og foreldre bør slippe å være de som må koordinere hjelpeapparatet selv.

Barnets medvirkning og erfaring

Gir støtte til å involvere barnet både når tiltaket velges, gjennomføres og vurderes.

Barnets erfaring med hjelpen er en viktig del av vurderingen av om tiltaket faktisk fungerer.

Kompetanse, opplæring og praktiske krav

Noen tiltak kan gjennomføres som vanlig oppfølgingsarbeid. Andre forutsetter opplæring, sertifisering, bestemte tjenester eller spesialisert kompetanse.

Sjekk dette før tiltaket planlegges.

Sikkerhet, belastning og mulige uønskede virkninger

Hjelp kan også ha uønskede konsekvenser. Et tiltak kan bli for krevende, øke konfliktnivået, utsette barnet for nye belastninger eller føre til at andre nødvendige tiltak forsinkes.

Les derfor også denne delen når tiltaket i utgangspunktet virker godt egnet.

Dokumentasjon og videre oppfølging

Beskriver hva som kan være viktig å dokumentere og følge med på underveis.

Tegn på ønsket resultat og når ressursen bør revurderes

Denne delen hjelper deg å konkretisere hva som skal være annerledes dersom hjelpen virker, og hvilke tegn som bør føre til at innretningen vurderes på nytt.

Faggrunnlag, kunnskapsstatus og begrensninger

Her beskrives kunnskapen ressursen bygger på. For noen tiltak finnes det omfattende forskning. For andre er kunnskapsgrunnlaget mer begrenset eller bygger hovedsakelig på faglige anbefalinger og praksiserfaring.

Forskjellen er relevant når du vurderer hvor sikre forventninger du kan ha til virkningen.

Juridiske, etiske og rettighetsmessige rammer

Beskriver forhold ved lovverk, rettigheter, ansvar og etikk som er særlig relevante for ressursen.

BvPro gir faglig støtte, men den konkrete rettslige vurderingen må gjøres i den aktuelle saken.

Slik bruker du Tiltak og aktiviteter i praksis

1. Beskriv behovet

Hva trenger barnet eller familien hjelp til, og hvordan kommer behovet til uttrykk i hverdagen?

Bruk opplysninger fra undersøkelsen, barnets og foreldrenes egne beskrivelser, observasjoner og annen relevant kunnskap.

2. Avklar hva dere ønsker å oppnå

Formuler et mål som gir mening for barnet og familien.

Et godt mål gjør det mulig å svare på spørsmålet: Hvordan vil vi merke at situasjonen har blitt bedre?

3. Se etter flere muligheter

Det finnes sjelden bare én mulig løsning. Se gjerne på flere Tiltak og aktiviteter før valget tas.

Sammenlign:

• hvilket behov tiltaket retter seg mot
• hva barnet og familien ønsker
• hvilket kunnskapsgrunnlag tiltaket har
• hvilken kompetanse som kreves
• hvor belastende det kan være å gjennomføre
• om tiltaket faktisk er tilgjengelig
• hvordan dere skal følge med på resultatet

4. Velg sammen med barnet og familien

Presenter aktuelle alternativer på en forståelig måte. Spør hva barnet og foreldrene tror kan hjelpe, hva de er skeptiske til og hvilke praktiske forhold som kan påvirke gjennomføringen.

Medvirkning betyr ikke at fagpersonen frasier seg ansvar for vurderingen. Det betyr at barnets og familiens kunnskap om eget liv inngår reelt i beslutningen.

5. Avklar hvem som gjør hva

Før tiltaket starter bør det være tydelig:

• hvem som har ansvar for tiltaket
• hvem som skal delta
• hva hver deltaker skal bidra med
• når tiltaket starter
• hvor ofte det skal gjennomføres
• hvordan barnet skal medvirke
• hvordan informasjon skal deles
• når dere skal evaluere

6. Følg med underveis

Ikke vent til sluttdatoen med å spørre om hjelpen virker.

Følg med på:

• om tiltaket faktisk gjennomføres som planlagt
• hvordan barnet opplever hjelpen
• hvordan foreldrene opplever hjelpen
• om situasjonen beveger seg mot målet
• om det har oppstått nye belastninger
• om behovet har endret seg

7. Juster når det er nødvendig

Hvis tiltaket ikke gir ønsket utvikling, er ikke løsningen automatisk å fortsette lenger.

Vurder om:

• målet var riktig
• behovet var godt nok forstått
• tiltaket faktisk retter seg mot det som opprettholder problemet
• gjennomføringen har vært god nok
• intensiteten er tilstrekkelig
• barnet og familien opplever tiltaket som relevant
• andre forhold hindrer endring
• det er nødvendig med annen eller mer omfattende hjelp

Barnet skal være med på å forme hjelpen

Barnets medvirkning gjelder ikke bare samtalen før et tiltak velges. Barnet bør også få mulighet til å påvirke hvordan hjelpen gjennomføres og til å si noe om hvordan den virker.

Tilpass spørsmålene til alder og utvikling:

• Hva ønsker du hjelp med?
• Hva vil du helst skal være annerledes?
• Hva tror du kan hjelpe?
• Er det noe ved planen du ikke ønsker?
• Hvem vil du skal være med?
• Hvordan merker du selv om det går bedre?
• Er det noe ved hjelpen som gjør ting vanskeligere?

For små barn kan medvirkning også skje gjennom observasjon, lek, visuelle aktiviteter og kunnskap om barnets uttrykk. Voksne må være varsomme med å tillegge barnet meninger det ikke selv har uttrykt.

Følg opp om tiltaket faktisk hjelper

At et tiltak gjennomføres er ikke det samme som at det virker.

Evaluering handler om å undersøke om hjelpen fører til den utviklingen dere ønsket, og om barnets behov fortsatt er de samme.

Bestem tegn på endring før dere starter

Det er lettere å evaluere dersom dere på forhånd har bestemt hva dere skal se etter.

Hvis målet er «bedre samspill mellom forelder og barn», kan tegn på endring for eksempel være at:

• konflikter avsluttes raskere
• forelderen klarer oftere å roe situasjonen uten å heve stemmen
• barnet søker forelderen når det trenger hjelp
• både barnet og forelderen beskriver flere gode situasjoner sammen

Tegn på utvikling bør være konkrete nok til at dere kan undersøke dem, men ikke så rigide at viktige endringer overses.

Spør flere enn den som gjennomfører tiltaket

Den som tilbyr hjelpen kan oppleve god framgang, mens barnet opplever noe annet. Barnets og foreldrenes erfaring bør derfor inngå direkte i evalueringen.

• Hva har blitt bedre?
• Hva er fortsatt vanskelig?
• Hva mener barnet selv har gjort forskjellen?
• Har hjelpen vært nyttig?
• Er det noe ved tiltaket som bør endres?
• Er målet fortsatt riktig?

Skill mellom gjennomføring og resultat

Begge deler er relevant, men de svarer på forskjellige spørsmål.

Når tiltaket ikke virker

Manglende effekt betyr ikke automatisk at barnet eller foreldrene «ikke er motiverte».

Undersøk først:

• om tiltaket var riktig valgt
• om målet var realistisk og relevant
• om tiltaket ble gjennomført som planlagt
• om familien hadde reell mulighet til å delta
• om andre belastninger har kommet til
• om tiltaket trenger tilpasning
• om behovet krever en annen type hjelp

Evaluering handler ikke om å forsvare tiltaket. Den skal hjelpe dere å avgjøre om barnet faktisk får den hjelpen det trenger.

For skole, barnehage og andre samarbeidstjenester

Mange tiltak rundt barn gjennomføres ikke av barnevernet alene. Skole, barnehage, helsetjenester, NAV, familie, nettverk og andre kan ha viktige roller.

Tiltak og aktiviteter på BvPro kan brukes som støtte når dere skal forstå hva samarbeidet kan bestå av, men hver tjeneste må handle innenfor sitt eget ansvar og regelverk.

Når skolen deltar

Et tiltak kan for eksempel handle om skolefravær, tilhørighet, sosial støtte eller tilrettelegging.

Avklar konkret:

• hva eleven ønsker
• hva skolen allerede har ansvar for
• hvilken tilrettelegging som skal gjennomføres
• hvem eleven kan kontakte når noe blir vanskelig
• hvem som koordinerer samarbeidet
• hva barnevernet eventuelt skal bidra med
• hvordan elevens erfaring skal innhentes underveis
• når planen skal vurderes på nytt

Et barnevernstiltak flytter ikke skolens ansvar for opplæring, skolemiljø eller oppfølging av fravær over på barnet, foreldrene eller barnevernstjenesten.

Når barnehagen deltar

Barnehagen kan bidra med stabile rutiner, relasjonsstøtte, observasjoner, tilrettelegging og samarbeid med foreldrene. For små barn kan endringer i hverdagsfungering og samspill gi viktig informasjon om hvordan hjelpen virker.

Avklar hva barnehagen faktisk skal gjøre og hva den ikke har ansvar for. Tiltaket bør så langt som mulig bygges inn i barnets vanlige hverdag fremfor å skape unødvendig mange særordninger rundt barnet.

Når flere tjenester deltar

Godt samarbeid krever mer enn å invitere mange til samme møte.

• Avklar felles mål.
• Fordel ansvar.
• Bestem hvem som koordinerer.
• Avklar hvilken informasjon som skal deles og på hvilket grunnlag.
• Unngå at familien må fortelle den samme historien unødvendig mange ganger.
• Bestem hvordan dere skal følge med på utviklingen.

Sikkerhet og mulige uønskede virkninger

Selv et godt ment tiltak kan være feil eller utilstrekkelig i en konkret situasjon.

Stopp opp og vurder tiltaket på nytt dersom:

• barnet blir tydelig dårligere eller mer utrygt
• tiltaket øker konflikt eller press rundt barnet
• gjennomføringen utsetter barnet eller andre for risiko
• barnet beskriver hjelpen som skremmende, krenkende eller utrygg
• tiltaket forsinker nødvendig helsebehandling eller annen hjelp
• situasjonen har blitt vesentlig mer alvorlig
• forutsetningene tiltaket bygger på ikke lenger er til stede

Ved akutt fare eller alvorlige forhold må sikkerhet og nødvendig handling komme først. Det er ikke nødvendig å vente på neste planlagte evaluering.

Vanlige fallgruver

«Dette tiltaket pleier vi å bruke»

Tilgjengelighet og vane er ikke det samme som faglig egnethet. Start med barnets behov.

«Familien må bare bli mer motivert»

Motivasjon påvirkes blant annet av om hjelpen oppleves relevant, forståelig og mulig å gjennomføre. Undersøk også om tiltaket passer før manglende framgang forklares med familien.

«Vi gjør mye, så hjelpen må være god»

Aktivitetsnivå sier lite om resultat. Spør hva som faktisk har blitt annerledes for barnet.

«Tiltaket er forskningsbasert, derfor passer det»

Et godt kunnskapsgrunnlag er relevant, men et tiltak må også passe barnets behov, alder, kontekst og forutsetningene i familien.

«Barnet sa ja da vi startet»

Barnets opplevelse kan endre seg. Medvirkning må derfor fortsette under gjennomføringen og evalueringen.

«Vi avslutter når perioden er ferdig»

Sluttdatoen er ikke i seg selv et faglig resultat. Vurder hva som er oppnådd, hva barnet fortsatt trenger og om hjelpen bør avsluttes, justeres eller erstattes.

Hva Tiltak og aktiviteter på BvPro ikke gjør

• Katalogen velger ikke tiltak for deg. Den gir faglig støtte til vurderingen.
• BvPro avgjør ikke hvem som skal levere tiltaket. Lokal organisering, kompetanse og tilgjengelighet varierer.
• En ressurs erstatter ikke opplæring. Enkelte metoder og programmer krever særskilt kompetanse eller sertifisering.
• Et tiltak erstatter ikke nødvendig utredning eller behandling. Helsebehov må følges opp av riktig tjeneste.
• Ingen tiltak virker likt for alle. Barnets erfaring og utviklingen underveis må følges opp.
• Et tiltak skal ikke videreføres av vane. Hjelpen må endres når barnets behov tilsier det.

Faglig bakgrunn og nyttige ressurser

Grunnmodell for hjelpetiltak

Bufdirs Grunnmodell for hjelpetiltak legger vekt på systematikk gjennom hele hjelpetiltaksforløpet, fra kartlegging og valg av hjelp til gjennomføring og evaluering. Samarbeid med barn og familier er sentralt.

Bufdir: Grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernet

Omsorgsendrende hjelpetiltak

Bufdirs kunnskapsbaserte retningslinje for omsorgsendrende hjelpetiltak viser blant annet betydningen av individuell tilpasning og av å ta hensyn til barnets og foreldrenes ønsker, behov, språk og kontekst.

Bufdir: Omsorgsendrende hjelpetiltak for familier med barn 0 til 6 år

Barnevernsloven om hjelpetiltak

Barnevernsloven § 3-1 beskriver frivillige hjelpetiltak og stiller krav om at hjelpen skal være egnet til å møte barnets og familiens behov og bidra til positiv endring.

Lovdata: Barnevernsloven kapittel 3

Oppfølging av hjelpetiltak

Barnevernsloven § 8-1 krever at barnevernstjenesten følger med på hvordan det går med barnet og foreldrene og systematisk vurderer om hjelpen fungerer etter hensikten. Planen skal beskrive mål, innhold og planlagt varighet.

Lovdata: Barnevernsloven kapittel 8