Hva er frivillige hjelpetiltak i barnevernet?

BvPro · FagartikkelÅpent innhold

Faglig fordypning med forklaring, nyanser og praksiskontekst.

Frivillige hjelpetiltak i barnevernet forklart for foreldre: hvilken hjelp familien kan få, hvordan samtykke og vedtak fungerer, og hvordan hjelpen følges opp.

Faglig fordypningOppdatert 25. oktober 2026

Alder: Aldersuavhengig

Frivillige hjelpetiltak er støtte som barnevernstjenesten tilbyr barn og foreldre når et barn har et særlig behov for hjelp. Målet er at barnet skal få det bedre, og at familien skal få hjelp til å håndtere det som er vanskelig. Som hovedregel bestemmer familien selv om den vil ta imot tiltaket. Hvilken hjelp som passer, skal vurderes ut fra barnets og familiens situasjon.

Hjelpetiltak handler som oftest om å støtte barnet og familien mens barnet bor hjemme. At en familie får hjelpetiltak, betyr ikke at barnet skal flytte fra foreldrene. Barnevernstjenesten har etter barnevernsloven § 3-1 plikt til å tilby og sette i verk egnede tiltak når vilkårene er oppfylt.

Hva kan familien få hjelp til?

Det finnes ikke ett hjelpetiltak som passer alle. Noen familier trenger hjelp til samspill og rutiner i hverdagen. Andre trenger avlastning, støtte rundt barnets fritid eller mer målrettet oppfølging. Barnevernstjenesten må finne ut hva som er vanskelig for akkurat dette barnet, men også hva som fungerer godt og kan bygges videre på.

  • Råd og foreldreveiledning: samtaler og praktisk støtte om for eksempel konflikter, grensesetting, følelser, søvn og samarbeid i familien.
  • Samtaler og støtte til barnet: en trygg voksen å snakke med, støttekontakt eller hjelp til å delta i sosiale aktiviteter.
  • Besøkshjem eller annen avlastning: perioder med støtte til barnet og avlastning for foreldrene når det er egnet ut fra barnets behov.
  • Barnehage, SFO eller fritidsaktiviteter: hjelp som gir barnet gode arenaer for lek, læring, fellesskap eller forutsigbarhet.
  • Familieråd og nettverksarbeid: hjelp til å samle mennesker barnet og familien har tillit til, slik at de sammen kan finne løsninger.
  • Mer spesialisert oppfølging: enkelte familier trenger målrettet familiebehandling eller annen intensiv støtte, avhengig av behov og tilgjengelige tilbud.

Tiltak kan kombineres, og innholdet kan variere mellom kommuner. Du kan se eksempler i BvPros katalog over tiltak og aktiviteter. Katalogen viser mulige arbeidsmåter, ikke en liste over tiltak som alle automatisk har krav på.

Hvem kan få hjelpetiltak?

Barnevernstjenesten skal vurdere om barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare. Behovet må være mer omfattende enn det de fleste barn vanligvis har. Det er barnets situasjon og behov som er avgjørende, ikke om foreldrene har en bestemt diagnose, inntekt eller familiesituasjon.

Hvis vansken først og fremst gjelder økonomi, helsehjelp, skole eller tjenester ved funksjonsnedsettelse, kan NAV, helsetjenesten, skolen eller kommunale helse- og omsorgstjenester ha hovedansvaret. Barnevernstjenesten skal ikke overta deres oppgaver, men kan hjelpe familien å komme i kontakt med riktig tjeneste når familien også får hjelp fra barnevernet. Foreldre kan dessuten be om støtte fra kommunale lavterskeltilbud uten at det nødvendigvis blir et barnevernstiltak.

Hva betyr det at hjelpen er frivillig?

Frivillig betyr at hjelpetiltaket som hovedregel bygger på samtykke fra dem tiltaket retter seg mot. Før du sier ja, skal du få forståelig informasjon om hva hjelpen går ut på, hvem som skal delta, hvilke opplysninger som deles, hvor lenge tiltaket er planlagt å vare, og hva barnevernstjenesten ønsker å oppnå. Du kan be om mer tid til å tenke, stille spørsmål og si fra dersom tiltaket ikke oppleves relevant. Samtykket bør dokumenteres skriftlig.

Barnet har rett til å få informasjon og bli hørt på en måte som passer alderen og modenheten. Barn som har fylt 15 år, har som hovedregel egne partsrettigheter. Når et frivillig tiltak involverer eller direkte gjelder barnet og barnet er part, kreves normalt også barnets samtykke. Hvem som må samtykke i den enkelte saken, avhenger av hvem tiltaket retter seg mot og hvem som er part.

Du kan takke nei til et frivillig hjelpetiltak. Et nei fører ikke automatisk til at barnet blir flyttet. Barnevernstjenesten har samtidig ansvar for å vurdere barnets behov og trygghet videre. I særlige tilfeller kan barneverns- og helsenemnda pålegge bestemte hjelpetiltak uten samtykke etter barnevernsloven § 3-4. Det er en annen prosess enn et frivillig tiltak, med egne vilkår og rettigheter.

Kan du være med og bestemme hvilken hjelp familien får?

Ja. Barnets og foreldrenes syn skal inngå når barnevernstjenesten velger og utformer tiltak. Det betyr ikke at familien alltid kan bestemme nøyaktig hvilket tilbud den får, men dere skal kunne forklare hva dere trenger, hva dere tror vil hjelpe, og hvilke løsninger som er vanskelige å gjennomføre.

  • Beskriv konkrete situasjoner dere ønsker hjelp med: Hva skjer, når skjer det, og hvordan påvirkes barnet?
  • Fortell hva dere allerede har forsøkt, hva som fungerer, og hva dere ønsker å bevare.
  • Spør hva som er målet med det foreslåtte tiltaket, og hvorfor barnevernstjenesten mener det er bedre egnet enn andre alternativer.
  • Be om å få avklart praktiske rammer, som tidspunkt, reisevei, behov for tolk og hvem familien skal kontakte underveis.

Er dere uenige om behovet, kan dere be om at både deres syn og barnevernstjenestens vurdering blir skrevet ned. Det kan gjøre det lettere å avklare hva dere faktisk er uenige om.

Hvordan får familien et vedtak?

Dere kan kontakte den kommunale barnevernstjenesten og fortelle hva dere trenger hjelp til. Det er også mulig å be om et bestemt tiltak muntlig eller skriftlig. Barnevernstjenesten skal vurdere behovet og fatte et enkeltvedtak når den setter i verk hjelpetiltak. Hvis dere har bedt om et bestemt tiltak, skal dere få en skriftlig avgjørelse om det blir innvilget eller avslått.

Et vedtak er barnevernstjenestens formelle avgjørelse. Det skal gjøre det mulig å forstå hva som er besluttet og hvorfor. Ett vedtak kan omfatte flere tiltak. Les vedtaket og spør hvis det er uklart hva som er avtalt, hvem som skal gjøre hva, eller hvordan dere kan klage.

Hva er en tiltaksplan, og hvordan vurderes hjelpen?

Når det fattes vedtak om hjelpetiltak, skal barnevernstjenesten lage en plan for tiltakene og oppfølgingen. Planen skal beskrive målet, innholdet og hvor lenge hjelpen er ment å vare. Familien og barnet skal involveres på en måte som passer situasjonen.

Et mål bør handle om en konkret endring som betyr noe for barnet. Hvis familien for eksempel får foreldreveiledning fordi ettermiddagene ofte ender i sterke konflikter, kan oppfølgingen undersøke om konfliktene har blitt sjeldnere, om barnet opplever mer ro, og om foreldrene har fått støtte som faktisk fungerer i hverdagen. Antall gjennomførte samtaler alene sier lite om hjelpen virker.

Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan det går, og systematisk og regelmessig vurdere om tiltaket hjelper, bør endres, suppleres eller avsluttes. Det står i barnevernsloven § 8-1. Du kan også be om et møte hvis tiltaket ikke virker som tenkt, blir for belastende eller familiens situasjon forandrer seg. Be om å få vite når neste evaluering er planlagt.

Hva hvis du er uenig i vedtaket?

Du kan klage hvis du for eksempel har fått avslag på hjelpen du ba om, mener et annet tiltak passer bedre, eller er uenig i omfanget av hjelpen. Klagen sendes til barnevernstjenesten. Den vanlige klagefristen er tre uker fra du mottar vedtaket. Hvis barnevernstjenesten ikke endrer avgjørelsen, sendes klagen videre til statsforvalteren.

Skriv hvilket vedtak du klager på, hva du ønsker endret, og hvorfor. Du kan be barnevernstjenesten om veiledning i hvordan du klager. Hvis du er usikker på fristen eller har behov for hjelp til å forstå vedtaket, bør du ta kontakt så snart som mulig.

Hvor kan du få mer informasjon?

Ta kontakt med barnevernstjenesten i kommunen din for å snakke om familiens situasjon og hvilke muligheter som finnes. Du kan også lese Bufdirs informasjon om hjelp til familien. For konkret hjelp fra andre tjenester kan helsestasjon, skole, NAV eller familievernkontor være riktige steder å begynne.

Hjelp oss å forbedre BvPro

Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.

Hjelp oss å forbedre BvPro

Rapporter en feil

Gjelder: Hva er frivillige hjelpetiltak i barnevernet?

Meld fra om konkrete feil eller mangler. Du trenger ikke foreslå en fullstendig omskriving.

Ikke skriv taushetsbelagte opplysninger eller opplysninger som kan identifisere barn, familier eller andre personer.

Har du et faglig forbedringsforslag? Logg inn
Faglig diskusjon

Diskusjon

0
Ingen kommentarer ennå.
Vil du delta i diskusjonen?

Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.

Legg igjen en kommentar