Forberedelse og oppstart av hjelpetiltak

Målgruppe: Saksbehandlere, miljøterapeuter og ledere i kommunal barnevernstjeneste.
Premiss: Barneperspektivet først – traumesensitivt og styrkebasert.
Kontekst: Norsk rett og praksis. Ved inspirasjon fra utenlandske kilder, er det merket som overførbar praksis.

---

Hva sier loven – kort fortalt

• Hjelpetiltak kan settes inn når barnet på grunn av omsorgssituasjon eller atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... har et særlig behov for hjelp, og tiltaket er egnet til å bidra til positiv endring. Som hovedregel er hjelpetiltak frivillige (samtykkebasert). Enkelte tiltak kan pålegges av nemnda dersom vilkår foreligger (pålegg om hjelpetiltak). (1)(16)
• Når barnevernstjenesten fatter vedtak om hjelpetiltak, skal det utarbeides en plan som beskriver mål, innhold og forventet varighet, og planen skal endre seg hvis barnets behov tilsier det. (2)
• Barn har rett til medvirkning etter lov og egen forskrift (fra 1.1.2024), og medvirkning skal ivaretas i alle faser. (4)(5)
• Samtykke: Den som har daglig omsorg må samtykke til frivillige hjelpetiltak. Har barnet partsstatus (som hovedregel fra 15 år) og tiltaket retter seg mot barnet, må barnet også samtykke. (3)(10)(11)
• Barnevernstjenesten skal følge opp og evaluere hjelpetiltak systematisk og regelmessig. (2)(15)

1) Målsetting: Fra bekymring til mål du kan måle

God målsetting er halve tiltaket. Formuler mål som er spesifikke, målbare, aksepterte, realistiske og tidfestede (SMART). Knytt dem til barnets hverdag og styrker.

Eksempler (tilpass etter alder og kontekst):

• Trygghet i hjemmet: «Barnet har en fast trygg voksen ved leggetid minst 5 kvelder i uken innen 8 uker.»
• Skoleoppmøte: «Oppmøte minimum 90 % de neste 12 ukene; miljøterapeut følger opp frammøteplan hver mandag.»
• Foreldrestøtte: «Foreldre gjennomfører 8 veiledningsmoduler om grensesetting; hjemmeoppgaver drøftes ukentlig med veileder.»

Tips fra praksis

• Koble mål til indikatorer du kan observere: hyppighet, varighet, intensitet (f.eks. antall morgener uten konflikt).
• Mål hvordan barnet opplever endring (egen skala/«barometer» i barns språk).
• Bruk barnets styrker som inngang: «Du er god på å roe deg med musikk – hvordan kan vi bygge det inn i kveldsrutinen?»

Kunnskapsgrunnlag: Hjelpetiltak skal være egnet til å bidra til positiv endring og være til barnets beste (1)(3).

---

2) Utvikling av tiltaksplan: Klar, konkret og levende

Lovkrav: Når vedtak om hjelpetiltak treffes, skal du lage en plan som beskriver mål, innhold og varighet, og planen skal endres ved behov. Planen brukes aktivt i oppfølgingen. (2)(3)

Anbefalt disposisjon for tiltaksplan (§ 8-1):

• Formål og mål (kort, forståelig for barnet). (2)
• Tiltak og aktiviteter (hva, hvor, hvor ofte, med hvem). (2)
• AnsvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... og roller (barnevern, foreldre, skole, helsetjenester, nettverk). (8)
• Tidsrammer og milepæler (oppstart, første delmål, evalueringstidspunkter). (2)
• Medvirkning og tilpasninger (barnets ønsker, språk/kultur, funksjonstilpasning). (4)(5)
• Sikkerhets- og beredskapselementer (hvem kontaktes når, akuttplan).
• Evaluering (indikatorer, datakilder, hvordan og av hvem). (2)(15)
• Samtykker og samarbeidstillatelser (hvilke instanser, hva deles). (3)(8)

Traumesensitiv utforming

• Forutsigbarhet (kalender/ukeplan i barns språk).
• Små steg, hyppig positiv feedback.
• Minimer potensielle triggere; avtal «pausesignaler».

Overførbar praksis (DK/UK/SE):

• ICS-rammeverk (Danmark) gir struktur for Analyse–Plan–Gjennomføring–Evaluering, med fokus på barnets utviklingsbehov, foreldrefunksjon og familie/omgivelser. ICS-håndboken inneholder maler og begreper som også kan inspirere norsk tiltaksplanlegging. (13)
• BBIC/Assessment Framework (UK/SE) løfter tre domen­er (barnets behov, foreldreferdigheter, miljø) og tydeliggjør sammenhengen mellom mål–tiltak–evidens. Nyttig som tankemodell i planmøter. (12)

---

3) Innhenting av samtykke: Hvem samtykker til hva?

Hovedregel: Frivillige hjelpetiltak krever samtykke fra den/de som har daglig omsorg. (10)
Barnets samtykke: Når barnet har partsstatus (som hovedregel fra 15 år) og tiltaket retter seg mot barnet (f.eks. støttekontakt, besøkshjem, frivillig plassering), kreves også barnets samtykke. (3)(11)
Ved manglende samtykke: Vurder om vilkår er oppfylt for pålegg om hjelpetiltak i nemnda – det er unntak og brukes sjelden. (16)

Innhold i samtykkeerklæring (anbefalt):

• Hvilket tiltak det samtykkes til og formål.
• Hva deles av opplysninger, med hvem, og hvorfor (minst mulig-prinsippet).
• Varighet og mulighet for tilbakekall.
• Informasjon om medvirkningsrett og klagerett (vedtaket). (3)(4)

Husk samtykke og informasjon
– Bruk tolk ved behov. Sikre at foreldre/barn faktisk forstår innholdet. (3)

---

4) Barnets medvirkning – i praksis

Rettighetsgrunnlag: Barn som kan danne egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som berører dem. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet presiserer hvordan dette skal gjøres i praksis. (4)(5)

Samtalepunkter med barnet (tilpass alder):

• Hva er viktig for deg akkurat nå? (venner, skole, fritid, søvnGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜)
• Hva ønsker du skal bli annerledes først?
• Hvem er dine trygge personer – kan en av dem være tillitsperson i møter?
• Hvordan vil du at voksne skal snakke med deg (sted, tid, språk, tempo)?
• Hvordan vil vi måle om det går bedre – hva ser du etter? (barnets egne indikatorer)

Samtalepunkter med foreldre/omsorgspersoner:

• Hva opplever dere virker i hverdagen – og hvor «knirker det»?
• Hva trengs for at du/ dere skal få det til (praktisk, emosjonelt, nettverk)?
• Hvilke tiltak tåler familien nå – tempo og omfang?
• Hva kan nettverket bidra med – konkret og avtalt?

---

5) Samarbeid på tvers – få tjenestene til å spille sammen

Barnevernstjenesten lykkes best når tiltak koordineres med skole, barnehage, helsestasjon/fastlege, psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.../rus, NAV og evt. familievernkontor. Kommunen har samordningsplikt for barn med behov for helhetlige tjenester; avklar hvem som leder samarbeidet. (8)(3)

Praktiske grep:

• Ett oppstartsmøte med alle involverte (inkl. barnet/ungdommen).
• Kontaktliste: navn, rolle, samtykkestatus, tilgjengelighet.
• Avtal informasjonssløyfer (hva deles/ikke deles).
• Marker «første kritiske milepæl» (etter 4–6 uker) med mini-evaluering.

---

6) Tett oppstart og systematisk evaluering

Oppstart (uke 1–2):

• Etabler rytme/frekvens: faste tidspunkt, tydelige forventninger.
• Trygge relasjoner først: samme personer – samme tid – samme sted.
• Tilbakemeldinger: «Hva var ok i dag? Hva endrer vi til neste gang?»

Første evaluering (uke 4–6):

• Gå gjennom indikatorene: Hva taler for/ mot at tiltaket virker?
• Juster intensitet, metode eller mål – eller bytt tiltak hvis det ikke treffer.
• Sjekk barnets opplevelse og trettbarhet (unngå tiltakstretthet).

Løpende oppfølging: Loven krever at barnevernstjenesten systematisk og regelmessig vurderer om hjelpen virker – og endrer planen ved behov. (2)(15)

---

7) Hjelpetiltak – hva kan settes inn?

Vanlige tiltak: råd og veiledning, foreldreveiledning, miljøterapeutiske tiltak i hjemmet, støttekontakt, besøkshjem, barnehage/dagtilbud, fritidstiltak, praktisk bistand – og i noen tilfeller frivillig plassering (fosterhjem/institusjon) når barnets behov ikke kan ivaretas på annen måte. (1)(6)(11)
Som hovedregel frivillig; pålegg via nemnda kan være aktuelt for nærmere angitte tiltakstyper. (16)

Kunnskapsnotat: Råd og veiledning er blant de mest brukte hjelpetiltakene. Samlet forskningsstatus viser at kvaliteten varierer – gjør derfor en bevisst sammenkobling mellom mål, metode og forventet effekt, og evaluer faktisk virkning. (9)

Ønsker du inspirasjon til hvilke aktiviteter eller tiltak du kan benytte? Besøk aktivitets- og tiltaksbanken!

---

8) Traumesensitiv, styrkebasert oppstart – slik ser det ut i hverdagen

• Forutsigbarhet: Kalender på kjøleskapet, piktogrammer for de yngste.
• Valg og kontroll: La barnet velge rekkefølge på aktiviteter (innen rammer).
• Regulering før krav: Start hver samling med 3–5 min regulerende aktivitet barnet liker.
• Normaliser små skritt: «Små endringer, ofte» – feire delmål.
• Språk og kultur: Tilpass språk, bruk tolk ved behov, og bruk barnets uttrykksformer (tegning, gaming, musikk). (3)

---

9) Personvern, samtykke og journalføring

• Behandlingsgrunnlag: Frivillige tiltak bygger på samtykke; del kun nødvendige opplysninger og dokumentér formål, hjemmel og forholdsmessighet. (3)
• Taushetsplikt: Følg barnevernslovens og forvaltningslovens regler. (3)
• Dokumentasjon: God skriftlighet sikrer kontinuitet, etterprøvbarhet og barns rett til senere innsyn. Journalfør beslutningsgrunnlag, vurderinger, vedtak, plan, samtykker og evalueringer. (3)
• Innsyn: Håndter partsinnsyn og innsyn for foreldre uten foreldreansvar etter gjeldende regler. (3)

---

10) Kvalitetssikring og forbedring

• Bruk Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK) for struktur i vurderinger, vedtak og plan. (7)
• Etabler tverrfaglige drøftinger med faste evalueringsspørsmål («Hva har vi prøvd? Hva virker? Hva må endres?»).
• Lær av prøvehandlinger i liten skala før du skalerer opp – juster raskt. (Overførbar praksis fra dansk forbedringsarbeid/ICS). (13)

---

Eksempel: Mini-mal for tiltaksplan (kan limes inn i fagsystemet)

1. Formål (1–2 linjer)
2. Mål (SMART) – maks 3 samtidig

• Mål 1 … (indikator, nivå «nå», mål-nivå, frist)
• Mål 2 …

3. Tiltakspakke (hva, hvor ofte, hvem)

• Miljøterapeut hjemme 2x/uke, 60 min (Tir/Tors kl. 17)
• Foreldreveiledning COS-P, 8 ganger, onsdager kl. 19
• Støttekontakt lørdag formiddag annenhver uke

4. Roller og samarbeid

• Primærkontakt BV: NN
• Skolekontakt: NN (samtykke foreligger)
• Helsesykepleier: NN (samtykke foreligger)

5. Tidsplan og milepæler

• Oppstart: dd.mm.åååå
• Første evaluering: uke 5
• Hovedevalueringer: hvert kvartal

6. Medvirkning og tilpasning

• Barnet ønsker at møtene ikke er etter kl. 19; musikkpause i starten; tante er tillitsperson. (4)

7. Sikkerhet/beredskap

• Ved opptrapping av konflikt: ring X; akutt: 112.

8. Evaluering og avslutningskriterier

• Vi avslutter tiltak X når indikator Y er stabil i 8 uker.

---

Vanlige fallgruver – og hvordan du unngår dem

• Uklare mål → Gå alltid tilbake til «hva skal være annerledes i barnets hverdag».
• Tiltakstretthet → Færre tiltak, høyere kvalitet og forutsigbarhet.
• Lite medvirkning for barnet → Planlegg egen barnesamtale før hvert planmøte (4)(5).
• Svak oppfølging → Legg inn korte, faste «mini-evalueringer» i kalenderen (2).
• Samtykke på autopilot → Bruk tid på forståelig informasjon og reell valgmulighet (10)(4).

---

Når frivillig ikke har nødvendig effekt

Hvis barnet fortsatt har et særlig behov for hjelp og frivillige tiltak ikke lar seg gjennomføre, kan kommunen begjære pålegg om hjelpetiltak i nemnda for nærmere angitte tiltakstyper (f.eks. omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet, barnehage/dagtilbud, besøkshjem). Vurder alltid forholdsmessighet og barnets beste. (16)

---

Avslutning

En god oppstart handler om klar retning, tett oppfølging og ekte medvirkning. Med tydelige mål, en levende plan og reell samtykkeprosess gir du barnet og familien best mulighet til å lykkes – og du kan dokumentere at hjelpen faktisk virker.

Forbehold: Dette er fagstøtte – ikke individuell juridisk rådgivning. Sjekk alltid lokale rutiner og oppdatert lov/forskrift.

---

FAQ

1) Hvor ofte skal vi evaluere hjelpetiltak?
Loven sier systematisk og regelmessig oppfølging og endring ved behov – sett faste milepæler (f.eks. uke 4–6 og deretter kvartalsvis), og mini-evalueringer løpende. (2)(15)

2) Må barnet signere tiltaksplanen?
Nei, loven krever ikke signatur, men det bør fremgå av vedtaket at plan foreligger. Signatur «sett og forstått» anbefales for tydelighet. (3)

3) Barnet vil ikke delta i møter – hva gjør vi?
Respekter, men tilrettelegg: kortere møter, egen samtale i forkant, tillitsperson, annet format (chat/tegning). Medvirkning er en rett – finn formen som passer barnet. (4)(5)

4) Kan vi dele informasjon med skole/helse uten samtykke?
Som hovedregel trenger du samtykke for frivillige tiltak. Unntak følger av lov (f.eks. opplysningsplikt ved alvorlig bekymring). Bruk minst mulig-prinsippet og dokumenter. (3)

5) Når kan vi be om pålegg om hjelpetiltak?
Når vilkårene er oppfylt og frivillig samarbeid ikke fører fram. Nemnda kan pålegge visse tiltak; dette brukes sjelden og må være forholdsmessig. (16)