Det er ingen kontakt mellom den enslige forelderen som har omsorgen for barnet, og den andre forelderen
Svært god fungering
Selv om det ikke er noen kontakt mellom den enslige forelderen og den andre forelderen, klarer den forelderen som har omsorgen, å gi barnet et trygt og stabilt hjem. Barnet mottar mye kjærlighet, omsorg og følelsesmessig støtte fra omsorgspersonen og andre viktige personer i barnets liv. Det er et sterkt sosialt nettverk, og forelderen sørger for at barnet har tilgang til nødvendige helsetjenester og stimulerende aktiviteter. Barnet merker ikke fraværet av den andre forelderen på grunn av den trygge og stabile hverdagen.
God fungering
Det er ingen kontakt mellom foreldrene, men den enslige forelderen gir barnet god omsorg. Forelderen har et begrenset nettverk og kan tidvis føle seg overveldet, men klarer stort sett å skape et stabilt miljø. Barnet får dekket sine grunnleggende behov, og forelderen opprettholder kontakt med helsestasjonen for å sikre barnets utvikling. Fraværet av den andre forelderen er ikke ideelt, men kompenseres delvis gjennom støtte fra familie eller venner. Barnet trives, men kunne hatt nytte av mer følelsesmessig støtte og stabilitet fra begge foreldre.
Adekvat fungering
Den manglende kontakten mellom foreldrene påvirker barnet negativt. Den enslige forelderen strever med å gi tilstrekkelig omsorg og har få ressurser eller støtte fra nettverket. Økonomiske utfordringer og følelsesmessig stress påvirker hjemmemiljøet, og barnet får ikke alltid den støtten det trenger. Barnet kan begynne å føle mangelen på den andre forelderen, og det er risiko for at dette påvirker den følelsesmessige utviklingen. Selv om barnet er i kontakt med helsetjenester, er det behov for mer omfattende tiltak for å sikre barnets trivsel.
Dårlig fungering
Den enslige forelderen har store utfordringer med å håndtere foreldrerollen alene, og den manglende kontakten med den andre forelderen forsterker stressnivået. Barnet opplever en ustabil hverdag, og det er fare for omsorgssvikt. Den følelsesmessige og kognitive utviklingen blir hemmet på grunn av manglende stimulering og uforutsigbarhet. Fraværet av den andre forelderen skaper en ubalanse i barnets liv, og det er lite støtte tilgjengelig fra det offentlige eller fra familie. Det er behov for akutt hjelp for å sikre barnets behov.
Kritisk fungering
Det er alvorlige mangler i barnets omsorgssituasjon, og den manglende kontakten mellom foreldrene gjør situasjonen svært utfordrende. Den enslige forelderen er ikke i stand til å gi barnet tilstrekkelig omsorg, verken følelsesmessig eller praktisk, og barnet lever i et ustabilt og utrygt miljø. Barnets helse og utvikling er i fare, og det er lite eller ingen støtte fra omgivelsene. Uten rask inngripen fra hjelpetjenestene er barnet i alvorlig risiko for omsorgssvikt og utviklingsforstyrrelser.
Når det ikke er noen kontakt mellom den enslige forelderen som har omsorgen for barnet, og den andre forelderen, kan dette føre til en rekke utfordringer for barnets utvikling, spesielt i alderen 1-2 år. I denne perioden er barnet i en sårbar fase, hvor tilknytning og stabilitet er avgjørende for deres følelsesmessige og kognitive utvikling.
Konsekvenser av manglende kontakt mellom foreldrene
Fraværet av kontakt mellom foreldrene kan skape usikkerhet for barnet. Selv om barnet på 1-2 år ikke fullt ut forstår situasjonen, kan det indirekte påvirkes av foreldrenes konflikter eller manglende kommunikasjon. For barn er det viktig å oppleve at de har tilgang til begge foreldrene, eller at den ene forelderen som har omsorgen, er i stand til å skape et miljø som kompenserer for den andre forelderen.
En situasjon hvor foreldrene ikke har noen form for kontakt, kan ofte føre til praktiske og følelsesmessige utfordringer for barnet. For eksempel kan det være vanskelig å dele ansvar for barnets helse, oppdragelse og omsorg. Manglende samarbeid mellom foreldrene kan også bety at barnet ikke får et stabilt og forutsigbart forhold til begge foreldrene, noe som kan hemme barnets emosjonelle utvikling.
Betydningen av støtte til den enslige forelderen
I tilfeller hvor den enslige forelderen står alene med omsorgen, er det avgjørende at denne personen får tilstrekkelig støtte. Dette kan være støtte fra familie, venner eller offentlige tjenester som helsestasjoner og veiledning for enslige foreldre. En slik støtte kan hjelpe med å lette den emosjonelle og praktiske byrden som ofte følger med enslig foreldreskap.
Det er også viktig at forelderen som har omsorgen, sørger for at barnet får en stabil hverdag med rutiner, trygge omgivelser og stimulerende aktiviteter. Barn på 1-2 år er i ferd med å utvikle sitt språk, motoriske ferdigheter og følelsesliv, og trenger en voksenperson som kan gi dem oppmerksomhet, nærhet og veiledning. Hvis forelderen har et sterkt nettverk rundt seg, kan fraværet av den andre forelderen oppveies til en viss grad.
Risikoer for barnet
Hvis det er manglende kontakt mellom foreldrene og den enslige forelderen ikke får tilstrekkelig støtte, kan dette føre til risikoer for barnet. Barn som vokser opp i et ustabilt miljø med manglende tilknytning til begge foreldrene, kan utvikle følelsesmessige problemer som angst eller usikkerhet. Dette gjelder spesielt dersom den enslige forelderen ikke klarer å dekke barnets behov for trygghet og stabilitet.
I tilfeller hvor forelderen er overbelastet, kan det også føre til praktiske utfordringer som å ikke klare å følge opp barnets helse, hygiene eller ernæring på en tilfredsstillende måte. Dette kan resultere i at barnets helse og utvikling blir satt på spill.
Støttetiltak og oppfølging
For å sikre at barnet trives til tross for manglende kontakt med den andre forelderen, er det viktig at den enslige forelderen får tilgang til veiledning og støtte. Helsestasjoner kan spille en nøkkelrolle i å gi råd om barnets utvikling og behov, samt gi støtte til forelderen i form av samtaler og oppfølging. Barnevernstjenesten kan også involveres dersom det er fare for omsorgssvikt.
Det er viktig at hjelpetjenestene har en helhetlig tilnærming til familien, der både barnets behov og foreldrenes utfordringer blir ivaretatt. I mange tilfeller kan foreldrekurs, psykososial støtte eller økonomisk bistand være nødvendige tiltak for å sikre en stabil og trygg oppvekst for barnet.
Oppsummering
Når den enslige forelderen som har omsorgen for barnet, ikke har kontakt med den andre forelderen, kan dette skape utfordringer både for barnet og omsorgssituasjonen. Det er avgjørende at forelderen får tilstrekkelig støtte for å kunne gi barnet en stabil, trygg og stimulerende oppvekst. Uten denne støtten kan det være fare for at barnet utvikler følelsesmessige eller utviklingsmessige problemer. Tett oppfølging fra helsestasjoner og andre instanser kan bidra til å styrke forelderen og sikre barnets velferd.
