Samtaleverktøy for ungdom
Et fleksibelt samtaleverktøy for å utforske ungdommens hverdag, relasjoner, helse, trygghet, ressurser og egne ønsker på en strukturert og medvirkningsorientert måte.
Samtaleverktøy for ungdom
Viktig: Dette er en samtalestøtte, ikke et diagnostisk eller standardisert risikovurderingsverktøy. Avkryssing og skalaer skal ikke brukes til å klassifisere ungdommen. Dersom det kommer fram opplysninger om akutt fare for liv eller helse, pågående vold eller overgrep eller annen alvorlig sikkerhetsbekymring, skal nødvendig handling og videre vurdering ikke vente på at verktøyet fylles ut.
Arbeidstrinn
Utfylling lagres ikke hos BvPro.no. Bruk utskrift eller Lagre som PDF dersom du vil ta vare på arbeidskopien.
Trinn 1: Start samtalen og avklar rammene
Forklar formålet, hva som skjer med opplysningene, og la ungdommen påvirke hva dere skal snakke om.
Fortell kort hvem du er, hvorfor dere møtes, hva samtalen skal brukes til og hvem som kan få vite det ungdommen forteller. Si tydelig at ungdommen kan be om pause, hoppe over spørsmål og rette opp det du har forstått feil. Ikke lov taushet utover det du faktisk kan holde.
Noter navn eller roller. Avklar med ungdommen hvem de ønsker i rommet.
La ungdommen starte med egne tema og formuleringer.
Bruk valgene som en agenda, ikke som en sjekkliste som må fylles ut.
Velg bare de delene som er relevante. Det kan være nyttig å starte med konkrete og mindre følsomme tema som hverdag, hjem, skole eller fritid før dere går inn i mer private eller belastende tema.
Trinn 2: Hjem, bolig og viktige personer
Utforsk hvordan ungdommen bor, hvem som er viktige, og hva som gir trygghet eller belastning i hverdagen.
Velg det som passer. Ungdommen kan også beskrive familien med egne ord.
Spør både om det som fungerer og det som er vanskelig.
Utforsk hvem ungdommen opplever som trygg og tilgjengelig.
Skalaen er bare en samtalestøtte. Be ungdommen forklare hva tallet betyr for dem.
Trinn 3: Skole, utdanning, arbeid og hverdag
Utforsk trivsel, oppmøte, mestring, relasjoner og behov for tilrettelegging.
Du kan spørre om oppmøte, faglige krav, konsentrasjon, miljø, relasjoner, søvn, transport eller andre forhold hvis det er relevant.
La ungdommen fortelle med egne ord. Ikke press på detaljer.
Trinn 4: Venner, fritid og digitalt liv
Utforsk tilhørighet, støtte, aktiviteter og erfaringer på nett.
Spør om både organiserte aktiviteter, uformelle møteplasser, gaming, sosiale medier og tid alene.
Trinn 5: Fysisk helse, søvn, mat og kropp
Utforsk helse og hverdagsvaner uten å gjøre samtalen til en medisinsk undersøkelse.
Trinn 6: Følelser og psykisk helse
Spør åpent om hvordan ungdommen har det, og gå videre ut fra det ungdommen forteller.
Gi tid til svar og bruk ungdommens egne ord.
Valgene er samtaletema, ikke symptombedømming eller diagnose.
Ved ja: utforsk hvordan ungdommen har det akkurat nå, hva som utløser eller forsterker situasjonen, og hva som kan bidra til trygghet. Vurder behov for helsehjelp og annen oppfølging ut fra situasjonen og ditt ansvar.
Ved ja eller tydelig bekymring: Ikke bruk dette verktøyet til å gradere selvmordsrisiko. Avklar om det er akutt fare, og sørg for nødvendig videre vurdering og hjelp etter gjeldende rutiner. Ved akutt fare skal handling ikke vente på videre utfylling.
Lytt rolig og direkte. Ikke gjør samtalen til en poengskår.
Ved ja: vurder behov for rask helsefaglig oppfølging og sikkerhetstiltak ut fra ungdommens aktuelle situasjon.
Trinn 7: Familie og relasjoner hjemme
Utforsk både støtte, nærhet, konflikt og hvordan ungdommen opplever relasjonene.
Trinn 8: Identitet, kjæreste og seksualitet
Spør bare om det som er relevant, og bruk ungdommens egne ord om identitet, kjønn, legning og relasjoner.
Ikke anta kjønn, seksuell orientering eller seksuell aktivitet. Ungdommen skal kunne hoppe over temaet eller velge hvilke deler de vil snakke om.
Trinn 9: Nikotin, alkohol, rusmidler og lovbrudd
Utforsk bruk, sammenheng og konsekvenser uten å moralisere. Spør om hjelp og endringsønsker.
Utforsk både ønskede og uønskede virkninger og hva som skjer før og etter bruk.
Skill mellom det ungdommen selv har gjort, det de har vært utsatt for, og det de har vært vitne til.
Trinn 10: Vanskelige opplevelser, vold, overgrep og trygghet
Spør på overordnet nivå. Målet er å forstå hva ungdommen trenger, ikke å gjennomføre et detaljert traume- eller avhørsintervju.
La ungdommen fortelle med egne ord. Unngå ledende spørsmål og unødvendige detaljer. Dersom ungdommen forteller om vold, seksuelle overgrep eller annen alvorlig fare, vurder sikkerhet og følg gjeldende rutiner for videre håndtering.
Ikke be om detaljer som ikke er nødvendige for sikkerhet og videre oppfølging.
Ved ja: Avklar hva ungdommen trenger for å være trygg nå. Nødvendige sikkerhetstiltak og akutt hjelp skal ikke vente på videre utfylling.
Trinn 11: Styrker, ønsker og hjelp
Avslutt temadelen med det som fungerer, ungdommens egne mål og hva de ønsker hjelp med.
Spør også hva ungdommen ikke ønsker at de voksne skal gjøre.
Trinn 12: Oppsummer og avslutt
La ungdommen korrigere oppsummeringen, avklar hva som skjer videre, og sjekk hvordan ungdommen har det før dere avslutter.
Skill mellom det ungdommen har sagt, dine observasjoner og egne vurderinger.
Forklar ærlig hvilke rammer som gjelder for deling, innsyn og ditt ansvar. Ikke lov mer enn du kan holde.
Noter hvem som skal gjøre hva, hva ungdommen skal få informasjon om, og når dere følger opp.
Fortell ungdommen hva du gjør etter samtalen, hvem som eventuelt får opplysninger, og når ungdommen får tilbakemelding. Gi rom for nye spørsmål og avtal hvordan ungdommen kan ta kontakt.
Om verktøyet
Om og bruksområde
Verktøyet støtter strukturerte, fleksible samtaler med ungdom fra omtrent 12 år og unge voksne som mottar oppfølging eller ettervern. Det kan brukes i undersøkelsesarbeid, oppfølging og andre samtaler der målet er å forstå ungdommens hverdag, opplevelser, ressurser, bekymringer og egne ønsker. Bruk hele verktøyet eller velg ut relevante trinn sammen med ungdommen.
Arbeidsmåten bygger på at ungdommen får påvirke tema, tempo og rekkefølge. Start gjerne med konkrete og mindre følsomme tema før mer private spørsmål, men følg ungdommens prioriteringer og det som er viktig i den aktuelle saken.
Bruk og begrensninger
Verktøyet er ikke et spørreskjema som skal leses ordrett, og det er ikke validert for diagnostikk, skåring eller risikoklassifisering. Tilpass språk og innhold til alder, modenhet, funksjon, språk, kultur og situasjon. Ikke press ungdommen til å svare på følsomme spørsmål.
Ved opplysninger om selvmordstanker, selvskading, vold, seksuelle overgrep eller annen alvorlig fare må den ordinære temagjennomgangen vike for sikkerhet og nødvendig oppfølging. Verktøyet erstatter ikke klinisk vurdering av suicidalitet, helsefaglig utredning, politiavhør eller andre spesialiserte vurderinger.
Faggrunnlag og kvalitet
Verktøyet er utviklet med utgangspunkt i BvPro-dokumentet «Samtaleverktøy for samtaler med ungdom 12–25 år», versjon 1.1. De brede livsområdene fra originalen er bevart, mens språk, rekkefølge, medvirkning, ressursfokus og håndtering av sensitive tema er omarbeidet.
Strukturen er supplert med gjeldende prinsipper om barns medvirkning i barnevernet, blant annet tilpasset informasjon, frivillig medvirkning, fri fortelling, mulighet til å korrigere oppsummering og informasjon om hva som skjer med opplysningene. Generelle råd om samtaler med barn fra Bufdir er brukt som supplerende metodegrunnlag. Avgrensningen ved spørsmål om suicidalitet er støttet av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje: generell samtalestøtte skal ikke brukes til å gradere selvmordsrisiko eller erstatte kompetent helsefaglig vurdering.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.