1 Mottak av bekymringsmeldinger
Barnevernsloven § 2-1. Barnevernstjenestens gjennomgang av bekymringsmeldinger
Barnevernstjenesten skal gjennomgå innkomne bekymringsmeldinger snarest, og senest innen en uke etter at de er mottatt. Barnevernstjenesten skal vurdere om en bekymringsmelding skal følges opp med en undersøkelse etter § 2-2. Barnevernstjenesten skal vurdere om en bekymringsmelding krever umiddelbar oppfølging.
Dersom barnevernstjenesten henlegger en bekymringsmelding uten undersøkelse, skal den begrunne henleggelsen skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. Henleggelse av åpenbart grunnløse bekymringsmeldinger trenger ikke å begrunnes.
BFK | Ta stilling til konkrete forhold ved bekymringsmeldingen
Når barnevernstjenesten har mottatt en bekymringsmelding, kan følgende punkter være til hjelp i det å ta stilling til konkrete forhold ved meldingen:
- Hvem som melder kan ha betydning for hvordan bekymringsmeldingen håndteres: Er det foreldrene eller barnet selv som melder? I så fall skal meldingen som hovedregel lede til undersøkelse.
- Er meldingen gitt etter offentlig melders opplysningsplikt etter barnevernsloven § 13-2? Da er utgangspunktet at innholdet regnes som alvorlig, fordi opplysningsplikten først trer inn i de mer alvorlige tilfellene. I praksis betyr dette at de aller fleste meldingene som er gitt etter offentlig melders opplysningsplikt, følges opp med undersøkelse.
- Har barnevernstjenesten kjennskap til familien fra tidligere? Er det tidligere meldt bekymring for barnet eller for søsken? Dette kan lede til en større grunn til bekymring enn det som kommer frem i den aktuelle meldingen.
- Er det pågående undersøkelsessak eller tiltakssak? Meldingen skal likevel registreres som bekymringsmelding.
- Også anonyme meldinger skal vurderes. Ved anonyme meldinger må barnevernstjenesten imidlertid vurdere om meldingen kan være fremsatt for å sjikanere eller krenke noen.
- Er meldingen å regne som åpenbart grunnløs? En slik vurdering bør i så fall dokumenteres godt.
- Dersom barnevernstjenesten har registrert melding på ett barn, men blir bekymret for barnets søsken, skal dette registreres som ny melding på hvert enkelt barn i søskenflokken.
BFK | Veiledning til vurdering av umiddelbar inngripen
Noen meldinger til barnevernstjenesten har et så alvorlig innhold at umiddelbar inngripen og umiddelbar beskyttelse av barnet må vurderes.
Når det kommer inn en melding med alvorlig innhold, kan blant annet følgende punkter være til hjelp i vurderingen:
- Hva er meldingens alvorlighetsgrad?
- Hvor gammelt er barnet, og på hvilken måte spiller alderen en rolle for alvorlighetsgraden i bekymringen som meldingen viser til?
- Hva sier akuttbestemmelsene i barnevernloven om barn som er uten omsorg eller står fare for å lide vesentlig skade? Er det noe i meldingen som tilsier at vi bør handle her og nå?
- Dersom situasjonen er akutt, hvem er det akutt for?
- Trenger barnet umiddelbar beskyttelse?
- Er det noen i barnets familie eller nettverk som kan beskytte det?
- I hvilken grad kan vi kontrollere at det ikke skjer nye hendelser mens vi vurderer hva vi skal gjøre for å ivareta barnet og familien?
- Er det meldt bekymring om dette tidligere?
- Er det meldt bekymring fra offentlig instans?
Se også under «Akutt» for nærmere kvalitetsstøtte i akuttarbeid.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.1 Hvordan skal barneverntjenesten følge opp en bekymringsmelding?
Det er viktig for barn og familier at meldinger håndteres forsvarlig og etter grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
Barnevernstjenesten skal gjennomgå innkomne bekymringsmeldinger snarest, og senest innen en uke etter at de er mottatt. Barnevernstjenesten skal vurdere om en bekymringsmelding skal følges opp med en undersøkelse etter § 2-2. Barnevernstjenesten skal vurdere om en bekymringsmelding krever umiddelbar oppfølging. Dette følger av barnevernsloven § 2-1 første ledd.
Bestemmelsen skal hindre at meldinger blir liggende ubehandlet. Ordet «snarest» viser til at barnevernstjenesten har plikt til å vurdere meldinger fortløpende.
Det er ikke definert i loven hva som er å anse som en melding. Enhver henvendelse til barnevernstjenesten som gjelder bekymring for et barn skal regnes som en «bekymringsmelding» i barnevernslovens forstand. Alle opplysninger barnevernstjenesten mottar kan etter omstendighetene anses som en melding, uavhengig av om henvendelsen omtales som en bekymringsmelding eller ikke. Det har heller ingen betydning hvordan barnevernstjenesten blir kjent med opplysningene. Barnevernsloven § 2-1 gjelder uavhengig av om meldingen er fremsatt skriftlig eller muntlig, og uansett hvem meldingen kommer fra og om meldingen er fremsatt anonymt. Bestemmelsen gjelder også for henvendelser fra barn og foreldre dersom opplysningenes karakter gir grunnlag for bekymring for et barn. (Prop. 133 L (2020-2021)punkt 8.1.1.2). Det er avgjørende at barnevernstjenesten har et system som sikrer at meldinger behandles innen fristen, og at tjenesten har en plan for hvem som skal vurdere innkomne meldinger.
Fristen for å avklare en melding gjelder uavhengig av om meldingen er skriftlig eller muntlig, og uavhengig av om den som melder er offentlig ansatt eller melder som privatperson.
Barnevernstjenesten skal for hver melding de mottar, registrere dato for når den er mottatt og når den er gjennomgått på fristskjema som er utarbeidet av Barne- og familiedepartementet.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.2 Saker der barn eller foreldre selv tar kontakt
Det er særlige hensyn som gjør seg gjeldende når barn og foreldre selv tar kontakt med barnevernstjenesten. Henvendelser fra barn og foreldre må alltid tas på alvor. Når barnevernstjenesten mottar en henvendelse fra barn og foreldre med ønske om bistand, og det ikke allerede er en pågående undersøkelse eller en aktiv tiltakssak, skal henvendelsen registreres som en melding, og barnevernstjenesten skal undersøke forholdet og vurdere om det er grunnlag for å fatte vedtak om tiltak, jf. barnevernsloven kapittel 3 til 6. En henvendelse kan være formulert som en søknad eller et ønske om bistand og/eller tiltak. Henvendelsen kan være både skriftlig og muntlig.
Hvis søknaden eller henvendelsen antas å ikke kunne bli besvar innen én måned etter at den er mottatt, skal det snarest sendes et foreløpig svar, jf. forvaltningsloven § 11 a annet ledd.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.3 Anonyme meldinger
Anonyme meldinger skal vurderes på lik linje med andre meldinger. Barnevernstjenesten må imidlertid vurdere om den anonyme meldingen kan være fremsatt for å sjikanere eller krenke noen. Se punkt 19.14 om beskyttelse av kilder.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.4 Meldinger må ses i sammenheng med eventuelt tidligere meldinger
Når barnevernstjenesten mottar en melding, må de sjekke om de allerede har informasjon om barnet.
Barnevernstjenesten må se nye meldinger i sammenheng med eventuelle tidligere bekymringsmeldinger og opplysninger om barnet og familien. Barnevernstjenesten må dokumentere vurderingene. Les mer om barnevernstjenesten sin dokumentasjonsplikt i punkt 3.3.
Saksbehandlingsrundskrivet 19.6.1 Hvordan håndterer barnevernstjenesten en melding/underretning fra politiet?
Politiet har som andre offentlige instanser meldeplikt til barnevernstjenesten, jf. barnevernsloven § 13-2 første ledd.
Politiet har i tillegg egne bestemmelser som pålegger dem å varsle barnevernstjenesten.
Politiet skal straks underrette kommunens barnevernstjeneste når politiet setter i gang etterforsking mot en person under 18 år og saken ikke er av bagatellmessig art. Hvis barnet er i institusjon, skal institusjonen også underrettes. Dette følger av straffeprosessloven § 232 a og politiregisterforskriften § 10-2 første ledd.
Politiet skal også underrette barnevernstjenesten straks, når de får kjennskap til eller mistanke om at et barn kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep av foreldre, foresatte eller andre som barnet bor sammen med, jf. politiregisterforskriften § 10-3.
Alle meldinger barnevernstjenesten mottar fra politiet, skal registreres som meldinger og følges opp etter reglene i barnevernloven [barnevernsloven] § 2-1. Dette gjelder uavhengig av om politiet kaller dette for en melding eller en underretning.