2.4 Innhenting av opplysninger
BFK | Momenter til refleksjon om hvordan legge til rette for medvirkning, samarbeid og involvering
Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet og foreldrene kan medvirke og gis mulighet til å samarbeide i forberedelsene av innhenting av informasjon fra andre instanser.
Spørsmål til refleksjon:
- Har barnet og foreldrene synspunkt på hva det er viktig at barnevernet får vite mer om og hvilke instanser som kan bidra til dette?
- Har barnet og foreldrene tanker om hva dere skal spørre andre instanser om?
- Hva tror barnet og foreldrene at den aktuelle instansen kommer til å fortelle?
- Hva er trygge rammer for dette barnet?
BFK | Bruk av Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» som utgangspunkt for informasjonsinnhenting
Før barnevernstjenesten innhenter informasjon, kan Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» brukes som virkemiddel for å få oversikt over hva dere allerede vet om barnets behov, og hva dere trenger å vite mer om. Hvilke instanser kan gi dere den informasjonen dere trenger? Spørsmålene dere stiller kan tilpasses hver enkelt instans. Tenk over hvordan spørsmål til hver enkelt instans kan formuleres slik at de som blir spurt forstår hva som forventes av dem, eller hva som vurderes som nødvendig å få informasjon om.
BFK | Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» som utgangspunkt for utforming av mal
Ved innhenting av skriftlig informasjon fra andre instanser kan det være til god hjelp å benytte seg av en struktur som står i sammenheng med Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum». I en slik struktur er det et sentralt poeng at barnevernstjenesten presiserer hvilke områder det er særlig viktig at den aktuelle instansen besvarer. På den måten sørger barnevernstjenesten for en målrettet innhenting av informasjon om det aktuelle barnet. En struktur som representerer innholdet i Kunnskapsmodellen tar utgangspunkt i de tre dimensjonene i Kunnskapsmodellen, med undertema representert ved de 11 områdene. Hovedspørsmålene speiler innholdet i områdene. Eventuelle under-/ hjelpespørsmål til hvert område knyttes til de 11 områdenes undertema, som i Barnevernsfaglig Kvalitetssystem fanges opp av Kunnskapsmodellens fordypningstekster.
BFK | Samtykke fra partene
I saksbehandlingsrundskrivet avsnitt 5.4 står blant annet følgende:
En viktig del av undersøkelsen til barneverntjenesten kan være innhenting av opplysninger fra offentlige instanser som kjenner barnet og familien. Dersom det ikke gis samtykke, kan barneverntjenesten likevel innhente opplysninger når vilkårene i barnevernloven § 6-4 annet og tredje ledd er oppfylt.
Som et utgangspunkt kan barneverntjenesten innhente opplysninger som gjelder barnet, barnets foreldre og andre primære omsorgspersoner. Dersom andre i vesentlig grad deltar i utøvelsen av omsorgen for barnet, kan barneverntjenesten også innhente opplysninger om disse.
Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder, jf. barnevernloven § 6-4 femte ledd. Sakens parter skal informeres om at det innhentes opplysninger ved pålegg til andre instanser og hva dette innebærer, med mindre dette kan hindre eller vanskeligjøre at barnet får tilstrekkelig hjelp.
Foreldrene bør som en hovedregel bli spurt om de samtykker til at det innhentes opplysninger, og normalt skal de ha informasjon om hvilke tjenester og instanser barneverntjenesten vil kontakte. De skal også, så langt som mulig, vite hvilken informasjon barneverntjenesten kommer til å be om.
Foreldrene skal normalt ha informasjon om og gis innsyn i de opplysninger barneverntjenesten mottar fra andre instanser. I enkelte tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig. Dette vil for eksempel kunne være tilfellet ved innhenting av opplysninger i undersøkelsesfasen i mer alvorlige saker, for eksempel der det er mistanke om at et barn er utsatt for mishandling eller alvorlige overgrep i hjemmet. I slike saker kan det være behov for å innhente opplysninger om barnet og foreldrene uten at foreldrene gjøres kjent med det.
BFK | Innhenting av skriftlig eller muntlig informasjon fra andre instanser
I mange barnevernssaker innhenter barnevernstjenesten skriftlig informasjon om barnet og barnets omsorgssituasjon. I en del tilfeller vurderer barnevernstjenesten imidlertid at det er nødvendig å innhente muntlig informasjon enten via telefon eller i møte. Dette kan eksempelvis handle om situasjoner der barnevernstjenesten ikke har tid til å sørge for skriftlig innhenting av informasjon eller der det er ønskelig med utdypende informasjon. De samme prinsippene om opplysningsplikt, taushetsplikt og spørsmål om samtykke gjelder uavhengig av måten informasjonen innhentes på.
Saksbehandlingsrundskrivet 20.8.5. Innhenting av opplysninger
En viktig del av undersøkelsen vil som regel være å innhente opplysninger fra instanser og private som kjenner barnet og familien.
Innhenting av opplysninger forutsetter at barnevernstjenesten videreformidler opplysninger om parter i barnevernssaken, som ellers er taushetsbelagte. Å videreformidle opplysninger som er taushetsbelagte krever lovhjemmel. Les mer om dette i kapitlene 16 og 17.
Opplysninger som barnevernstjenesten ønsker å innhente fra ulike instanser vil også kunne være taushetsbelagte. Taushetsplikten innebærer at informasjonsutveksling er avhengig av samtykke, eller av at det finnes annen hjemmel i lovgivningen for dette.
Saksbehandlingsrundskrivet 20.8.5.1.2 Opplysninger innhentes basert på samtykke
Et samtykke til å innhente opplysninger fra den opplysningene gjelder, opphever taushetsplikten både etter forvaltningsloven og etter de lover som nevnes i barnevernsloven § 13-2 annet ledd. Et samtykke er dermed et lovlig grunnlag for å innhente opplysninger. Taushetsplikten oppheves imidlertid kun så langt samtykket rekker.
Barnevernstjenesten bør så langt som mulig søke å oppnå samarbeid og dialog med partene om hva som er nødvendige ledd i saksbehandlingen, herunder om behovet for å trekke inn, og videreformidle opplysninger til, andre instanser og tjenester. Barnevernstjenesten kan imidlertid ikke la et eventuelt manglende samtykke være avgjørende for spørsmålet om innhenting og videreformidling av opplysninger. Selv om hensynet til foreldrene kan tilsi at opplysningene ikke videreformidles, skal det legges avgjørende vekt på hva som er nødvendig av hensyn til barnet. Les mer om barnevernstjenestens mulighet til å pålegge offentlige myndigheter om å gi taushetsbelagte opplysninger i kapittel 17.
Der samtykke skal innhentes, må dette foretas under omstendigheter som sikrer at det skjer frivillig og slik at personen har oversikt over konsekvensene. Personen må opplyses om hva samtykket innebærer, herunder; hvilke opplysninger det gjelder, hvem som skal få opplysningene og hva opplysningene skal brukes til.
Samtykket bør væreskriftlig der det er praktisk mulig. Skriftlighet vil bidra til å sikre at både personen opplysningene gjelder og barnevernstjenesten tenker nøye gjennom spørsmålet om formidling av opplysningene. Skriftlighet sikrer dessuten barnevernstjenesten dokumentasjon for at samtykke faktisk er gitt.
Et samtykke kan når som helst, helt eller delvis, trekkes tilbake.
Hovedregelen er at det er den opplysningene gjelder som kan samtykke i at opplysningene gis ut. Dersom opplysningene gjelder flere personer, for eksempel i en familie, må alle personene samtykke.
Når opplysningene gjelder et barn kreves som hovedregel samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret for barnet. Det er ikke regulert i lovgivningen når det også skal innhentes samtykke fra barnet. Etter barnevernsloven § 12-3 har imidlertid barn egne partsrettigheter fra de har fylt 15 år. Etter barnevernloven vil derfor både barnets og foreldrenes samtykke være nødvendig når barnet har fylt 15 år. Dersom de aktuelle opplysningene bare gjelder barnet, vil i utgangspunktet barnets samtykke være tilstrekkelig.
Saksbehandlingsrundskrivet 20.8.5.1.3 Opplysninger etter pålegg
Hvis partene ikke samtykker, kan barnevernstjenesten likevel innhente opplysninger når vilkårene i barnevernsloven § 13-4 er oppfylt. Denne bestemmelsen gir barnevernstjenestens og andre barnevernsmyndigheter, hvis nærmere bestemte vilkår er oppfylt, adgang til å pålegge offentlige myndigheter, yrkesutøvere og private som utfører oppgaver på vegne av det offentlige å gi opplysninger til barnevernet. Skole, barnehage, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsetjenester, NAV og politi er eksempler på instanser som i mange tilfeller vil kunne bidra til å opplyse saken.
Opplysninger skal primært innhentes i samarbeid med den saken gjelder, eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen, jf. barnevernsloven § 13-4 fjerde ledd.
Les mer barnevernstjenestens adgang til å innhente opplysning etter pålegg i kapittel 17.
Saksbehandlingsrundskrivet 20.8.5.1.4 Innhenting av opplysninger fra tidligere barnevernssak i annen kommune
Barnevernstjenesten bør alltid undersøke om det har vært barnevernssak i andre kommuner der familien har bodd, og hvis det er tilfelle vurdere om de skal innhente opplysninger fra barnevernstjenesten(e) i den/de aktuelle kommunen(e).