2.7 Bruk av sakkyndige
Barnevernsloven § 2-2, 4.-5. ledd. Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser
Barnevernstjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå i undersøkelsen, jf. § 12-7. Barnevernstjenesten kan også benytte tilbud om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år, jf. § 16-3 fjerde ledd bokstav a.
Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom. Dersom det er mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.
BFK | Bruk av kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» i vurdering av behov for ekstern bistand
I en del tilfeller krever sakens profil, kompleksitet eller alvorlighetsgrad at ekstern bistand, som senter for foreldre og barn, sakkyndig kompetanse eller annen ekstern bistand med særskilt kompetanse, innhentes for å gjennomføre observasjoner eller utredninger av forsvarlig kvalitet. Det er nyttig å bruke Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» i refleksjoner over hva barnevernstjenesten trenger å vite mer om, og hvorvidt det er nødvendig med sakkyndig eller annen ekstern bistand for å få nødvendig innsikt.
- Hvilken form for ekstern bistand og særskilt kompetanse er det behov for?
- Hva kan sakkyndig eller annen ekstern bistand bidra med?
- Hva er formålet med denne bistanden, og på hvilken måte kan den eksterne bistanden bidra til økt kunnskap om barnets situasjon og behov?
Saksbehandlingsrundskrivet 20.8.6 Bruk av sakkyndige
For å utrede saken, kan barnevernstjenesten benytte seg av sakkyndig i undersøkelsesarbeidet, jf. barnevernsloven §§ 2-2 fjerde ledd og 12-7. En sakkyndig er en fagkyndig person som tar oppdrag med å utrede et saksforhold eller et begrenset tema etter et gitt mandat.
Sakkyndige benyttes på flere stadier i en barnevernssak. De kan engasjeres av barnevernstjenesten i undersøkelsen, eller de kan oppnevnes av barneverns- og helsenemnda eller domstolen. Også private parter kan engasjere en sakkyndig, men må da som hovedregel dekke kostandene selv.
Les mer om bruk av sakkyndige i Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i saker etter barnevernloven (Veilederen er foreløpig ikke oppdatert etter ny barnevernslov).
20.8.6.1 Sakkyndiges uavhengighet og nøytralitet
Det er viktig at den sakkyndige har en uavhengig rolle, slik at sakens parter kan ha tillit til at det gjøres en objektiv vurdering. For å sikre uavhengighet til parter og andre som kan ha interesser i barnevernssaken, og for å styrke åpenheten ved det sakkyndige arbeidet, bør den sakkyndige levere en skriftlig egenerklæring til oppdragsgiver. Barne- og familiedepartementet har gitt retningslinjer om bruk av egenerklæringer fra sakkyndige i barnevernssaker.
Det er viktig at de sakkyndige som oppnevnes for å utrede saker for den kommunale barnevernstjenesten oppleves som uavhengige og nøytrale av den private part. Det skal derfor tilstrebes at den sakkyndige som engasjeres er en som foreldrene og barnevernstjenesten kan være enige om. Hvis barnevernstjenesten og foreldrene i en barnevernssak er uenige om hvilken sakkyndig som skal utrede saken, har departementet bedt statsforvalteren om å bistå med å utpeke sakkyndig. Statsforvalteren bør som hovedregel utpeke en sakkyndig fra registeret over sakkyndige i barne- og familiesaker, men det kan tenkes tilfeller der det er behov for særlig kompetanse om en tematikk som ikke finnes blant de som står oppført i registeret.
20.8.6.2 Mandat
Mandatet er oppdragsgivers bestilling til den sakkyndige. Mandatet legger rammene for det sakkyndige arbeidet, blant annet hva den sakkyndige skal vurdere, hvem den sakkyndige kan kontakte, og hvilke metoder som skal benyttes.
Det er barnevernstjenesten som har ansvar for a° utforme mandatet, men partene og den sakkyndige bør gis anledning til å gi innspill.
Mandatet vil i de fleste tilfeller ta utgangspunkt i de spørsmålene som beskriver hva den sakkyndige skal utrede. Den sakkyndige skal ikke ta stilling til juridiske vurderingstemaer i saken, for eksempel om kommunen skal overta omsorgen for barnet etter barnevernsloven § 5-1. Derimot skal den sakkyndige gi en barnefaglig vurdering av hvilke konsekvenser ulike tiltak vil ha for barnet. Den sakkyndige må blant annet identifisere og veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Et eksempel på dette kan være en avveining mellom konsekvensene ved et brudd med biologisk familie opp mot behovet for en ny trygg omsorgsbase.
Barnevernstjenesten kan ikke be den sakkyndige om å utrede foreldrenes eller barnets psykiske helse ved å stille diagnoser. Derimot kan de be den sakkyndige om å vurdere foreldres og/eller barns fungering, og hvordan dette påvirker forelderens evne til å ivareta barnets omsorgsbehov. Disse vurderingene må basere seg på den sakkyndiges observasjoner og øvrige opplysninger i saken.
20.8.6.3 Bruk av informanter (komparentopplysninger)
Det er barnevernstjenesten som har ansvar for at undersøkelsen ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier, jf. barnevernsloven § 2-2 tredje ledd. Derfor er det barnevernstjenesten som beslutter hvilke andre informanter enn barnet og barnets omsorgspersoner (informanter) den sakkyndig kan ta kontakt med i utredningsarbeidet
Skulle det vise seg at det er et større behov for kontakt med komparenter underveis i arbeidet enn hva som fremgår av mandatet, må den sakkyndige avklare dette med barnevernstjenesten. Eventuelle ytterligere komparenter bør oppgis skriftlig i et tillegg til mandatet.
20.8.6.4 Kvalitetssikring av rapporten (Barnesakkyndige kommisjon)
Den sakkyndiges rapport skal være forelagt og vurdert (kvalitetssikret) av barnesakkyndig kommisjon før den legges til grunn for en beslutning, jf. barnevernsloven § 12-8 og forskrift om Barnesakkyndig kommisjon. Sakkyndighetsbevis kan bare legges til grunn av barneverns- og helsenemnda om det har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. barnevernsloven § 14-18. Uttalelsen fra Barnesakkyndig kommisjon bør ligge som vedlegg til begjæringen om tiltak når kommunen legger frem sakkyndige utredninger for nemnda.
Bufdir har også gitt Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i saker etter barnevernloven (Veilederen er foreløpig ikke oppdatert etter ny barnevernslov).