3.2 Analysere og vurdere barnets omsorgssituasjon

Gode spørsmål å stille seg selv eller kollegaer i arbeidet med analysen kan være:

• Hva er barnets behov?
• Hva er foreldrenes og eventuelt søskens behov?
• Hvordan kan familien støttes slik at de får bedre forutsetninger til å ivareta barnets behov?
• Hvilke ressurser og utfordringer er det hos barnet, i familien og i nettverket?
• Hvilken betydning har bekymringen har for barnet og familien?

I analysen brukes den kunnskapen og informasjonen som er relevant og som handler om alle de tre dimensjonene i Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum». På denne måten legges det til rette for at alle nødvendige opplysninger om barnet, familien og nettverket inngår i analysen.

En annen sentral del av analysen handler om å benytte kunnskap, forskning og teoretiske perspektiver som kan bidra til refleksjoner over barnets og familiens situasjon. Det å se den faktiske situasjonen i lys av teoretiske perspektiver og forskning kan bidra til å se mulige sammenhenger og mønstre, antagelser og hypoteser. Videre kan det bidra til å få øye på ressurser, som med støtte kanskje kan bidra til å minske belastninger og risiko.

Kunnskapen man bygger på må være relevant for forståelsen av det konkrete barnet, og rette seg inn mot akkurat dette barnets situasjon. Hvis barnet eksempelvis har nedsatt funksjonsevne, er det gjerne nødvendig å bruke kunnskap og forskning om hvilke behov barn med nedsatt funksjonsevne kan ha. På samme måte må barnevernstjenesten ta hensyn til om barnet har en diagnose eller har særskilte behov på annen måte når det søkes kunnskap som kan hjelpe i forståelsen av dette barnets behov. I analysen bør det også tas stilling til om barnets behov kan ha innvirkning på familien og eventuelle søsken.

I arbeidet med analysen, vurderingen og beslutningen er det nyttig å bruke Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum». Kunnskapsmodellen fungerer både som inngang til teoretisk kunnskap og forståelse samt som inngang til å forstå det konkrete barnets behov.

Når barneverntjenesten skal vurdere beskyttelse og risiko, er det nyttig å se dette i lys av hver dimensjon og hvert område i Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum».

Kunnskapsmodellen er sentral i arbeidet med å analysere, vurdere og beslutte hvilke tiltak som best vil støtte barnets behov. Risiko og beskyttelse henger tett sammen med belastninger og ressurser, og det er av vesentlig betydning hvordan barnet og foreldrene selv forteller om hva de opplever som ressurser og belastninger i barnets omsorgssituasjon.

Belastning er forhold som er aktuelle her og nå. Risiko er noe som kan lede til belastninger, fare eller skade. Ressurs er forhold som representerer en styrke eller noe positivt for barnet eller familien. Beskyttelse er forhold som har et potensiale i seg til å gi barnet vern mot risiko, belastninger eller skadelig utvikling.

Familie og miljø:

• Hvilke belastninger og risiko finnes?
• Hvordan påvirker belastningene og risikoen barnets situasjon?
• Hvordan kommer belastningene og risikoen til uttrykk?
• Hvilke ressurser og forhold som kan lede til beskyttelse finnes?
• Hvordan fungerer beskyttelsen?
• Hvordan kommer ressursene og beskyttelsen til uttrykk?

Barnets utvikling:

• Hvilke belastninger og risiko finnes?
• Hvordan påvirker belastningene og risikoen barnets situasjon?
• Hvordan kommer belastningene og risikoen til uttrykk?
• Hvilke ressurser og forhold som kan lede til beskyttelse finnes?
• Hvordan fungerer beskyttelsen?
• Hvordan kommer ressursene og beskyttelsen til uttrykk?

Foreldrenes omsorg:

Hvilke belastninger og risiko finnes? 

• Hvordan påvirker belastningene og risikoen barnets situasjon?
• Hvordan kommer belastningene og risikoen til uttrykk?
• Hvilke ressurser og forhold som kan lede til beskyttelse finnes?
• Hvordan fungerer beskyttelsen?
• Hvordan kommer ressursene og beskyttelsen til uttrykk?

Se dimensjoner og områder i sammenheng:

En del av prosessen som handler om å identifisere forhold som kan innebære ressurser, beskyttelse, belastninger eller risiko, handler også om å se Kunnskapsmodellens dimensjoner og områder i sammenheng.

• Hvilke forhold henger sammen med hverandre?
• Hvilke ressurser kan representere beskyttelse overfor hvilke risikofylte forhold?
• Hva er den samlede belastningen og risikoen i barnets situasjon?
• Hva er den samlede oppfatningen av ressursene og beskyttelsen?

En vurdering handler om å veie for og imot de mulige tolkninger som framkom i analysen. Det dreier seg om å drøfte om og i hvilken grad barnet eller den unge trenger beskyttelse eller støtte, og om det kreves innsats fra barneverntjenesten.

Sentralt i vurderingen er spørsmål om

1. Belastninger, risiko og alvorlighet av problemene sammenholdt med forhold som kan innebære beskyttelse og ressurser
2. Sentrale behov hos barnet som kan imøtekommes ved å styrke beskyttende forhold eller løfte frem ressurser, eller svekke forhold som representerer risiko eller belastninger, og
3. Barnets eller familiens mottakelighet og forutsetninger for å nyttiggjøre seg av innsatsen.

Vurderingen av barnets behov og situasjon, og eventuelle tiltak, bygger på analysen. En viktig del av dette er betraktninger om risiko, belastninger, beskyttelse og ressurser.

Når barneverntjenesten har identifisert hvilken beskyttelse og risiko, og også hvilke belastninger og ressurser, som finnes i barnets liv, er neste skritt å vurdere hvordan dette påvirker barnets situasjon.

Det er det samlede bildet av all aktuell beskyttelse og risiko som skal vurderes, samt totaliteten av ressurser og belastninger. Disse forholdene og vurderingene må relateres til det konkrete barnet og dette barnets familie.

Spørsmål til refleksjon og vurdering kan være:

• Hvilke belastninger er barnet utsatt for nå?
• Hvilke ressurser finnes i barnets liv nå?
• Hvor stor er risikoen for at barnets helse og utvikling kan skades på sikt basert på nåværende situasjon?
• Hvor stor er risikoen for at barnets helse og utvikling skades og at familiens utfordringer fortsetter eller forsterkes i fremtiden?
• Finnes det mulige forklaringer på hvordan de forholdene som representerer beskyttelse og risiko har oppstått?
• Er det sammenhenger mellom disse forholdene?
• Hvilke belastninger og hvilken risiko behøver å reduseres?
• Er det ressurser eller beskyttelse i barnets liv som kan veie opp for risikoen eller deler av den?
• Hvilke ressurser og hvilken beskyttelse bør forsterkes?
• Basert på barnets uttalelser, hvilke ressurser finnes i barnets liv?
• Hvilken beskyttelse ønsker barnet mer av, hvorfor og på hvilken måte?
• Basert på barnets uttalelser, hvilke belastninger finnes i barnets liv?
• Hvilken risiko ønsker barnet mindre av, hvorfor og på hvilken måte?
• Hva er foreldrenes ønsker og tanker om ressurser, beskyttelse, belastninger og risiko?
• Hva synes å være viktigst for foreldrene, hvorfor og på hvilken måte?

Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» fungerer både som inngang til teoretisk kunnskap og forståelse samt som inngang til å forstå barnets behov. Den kan brukes i arbeidet med å systematisere og strukturere analysen og vurderingene av barnets behov og synliggjøre ressurser i barnet og barnets omgivelser. Bruk av Kunnskapsmodellen bidrar dessuten i arbeidet med å avdekke forhold som kan innebære risiko i barnets utvikling.

For å visualisere barnets behov og ressursene rundt barnet, kan Kunnskapsmodellen også brukes som dialogredskap i samarbeidet med barnet og foreldrene. 

Kunnskapsmodellens formål er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere barnets behov. I dette arbeidet vurderes hver dimensjon i Kunnskapsmodellen: 

Barnets utsagn og behov: 

Her gjengis kort hva barnet sier om denne dimensjonen, og det gis eksempler på hva barnet gjør som kan være relevant for forståelsen av dets behov. 

Foreldrenes utsagn om barnets behov: 

Her gjengis kort hva foreldrene sier om denne dimensjonen, og det gis eksempler på hva foreldrene gjør som kan være relevant for å forstå deres perspektiv og deres forståelse av barnets behov. 

Andres utsagn og barnets behov: 

Her gjengis kort hva familiens nettverk eller andre samarbeidsinstanser sier om denne dimensjonen, og det gis eksempler på hva nettverket gjør som kan være relevant for forståelsen av barnets behov. 

Saksbehandlers observasjoner: 

Her gjengis kort hva saksbehandler ser at enten barnet, foreldrene, eller nettverket gjør som kan være relevant for forståelsen av barnets behov.