Fatte beslutninger og skrive vedtak

Det er viktig at barnevernstjenesten analyserer faktaopplysningene de mottar.

En analyse er en prosess der barnevernstjenesten setter sammen den informasjonen de har om barnet og barnets situasjon med relevant barnevernsfaglig kunnskap. Analysen skal ta utgangspunkt i funnene fra barnevernstjenestens utredning og de problemstillingene eller hypotesene som formuleres underveis.

Barnevernstjenesten må gjennomgå funnene fra utredningen, og betydningen av funnene må vurderes og analyseres. Både risiko- og beskyttende faktorer bør komme frem, og hvilken virkning og risiko dette har for barnet og familien. Ulike innfallsvinkler og perspektiver må drøftes, og funnene veies opp mot hverandre.

Analysen skal gi svar på utredningens problemstillinger og hypoteser, som for eksempel å beskrive et barns behov og hvordan familien kan støttes slik at de får bedre forutsetninger til å ivareta barnets behov. Gjennom analysen er det også sentralt at barnevernstjenesten klarer å identifisere mulige årsaker og forklaringer til problemene. Ved å lansere flere tolkninger av informasjonen vil barnevernstjenesten få et bredere grunnlag for å vurdere hva som er til barnets beste.

Analysen skal munne ut i en balansert vurdering som både viser hva som taler for og mot en konklusjon. Den barnevernsfaglige vurderingen handler om å veie for og imot de mulige tolkninger som kom fram i analysen. Det dreier seg om å drøfte om barnet har behov for tiltak fra barnevernet.

Barnevernstjenesten må dokumentere/synliggjøre de barnevernsfaglige avveiningene og hvilke bestemmelser i barnevernsloven som beslutningene bygger på.

Tiltak som besluttes etter barnevernsloven kapittel 3 til 7 må være basert på en grundig vurdering av hva som er det beste for barnet. Det må komme tydelig frem at relevante hensyn er vurdert, og hvilken vekt de er tillagt ved avveiningen. (Les i kapittel 2 om sentrale hensyn.) Saksbehandlingen må vise at det er foretatt en «reell avveining» av kryssende hensyn. Alle tungtveiende momenter må være trukket frem og begrunnet. Motstridende argumenter må være veid mot hverandre på en balansert måte.

Argumentene og momentene må være vurdert i forhold til det konkrete barnet. Det er ikke tilstrekkelig med generelle betraktninger som overordnet kan være eksempler på skadelige forhold i barns oppvekst eller forhold som generelt er elementer som gir gode omsorgsbetingelser for barn.

I den grad avgjørelser bygger på sakkyndiguttalelser, bør det komme frem på hvilken måte barnevernstjenesten har forstått og vektlagt disse.

De fleste avgjørelser i barnevernstjenesten er enkeltvedtak, og blir som regel bare kalt for vedtak. Det gjelder blant annet

• henleggelse av undersøkelse, jf. barnevernsloven § 2-5 annet ledd
• avgjørelse om å iverksette hjelpetiltak, jf. barnevernsloven § 3-1
• frivillig plassering av barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon § 3-2
• avslutning av hjelpetiltak, jf. barnevernsloven § 3-1
• frivillig plassering av barn i atferdsinstitusjon, jf. § 6-1
• avslutning av opphold på atferdsinstitusjon, jf. § 6-2
• hjelpetiltak om ettervern, jf. § 3-6.
• flytting av barn som er under omsorg av barnevernstjenesten, jf. barnevernsloven § 5-5.
• midlertidige vedtak i akuttsituasjoner (barnevernsloven §§ 4-2, 4-3, 4-4 og 4-5,).
• en avgjørelse om avvisning av en sak, jf. forvaltningsloven § 2 tredje ledd. Det er for eksempel avvisning av en forespørsel om å bli ansett som part i en sak, eller avvisning av en klagesak.

En beslutning om å henlegge en melding etter barnevernsloven § 2-1 annet ledd, eller en beslutning om å iverksette undersøkelser etter barnevernsloven § 2-2 er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det samme gjelder når det som ledd i saksbehandlingen fattes såkalt prosessledende avgjørelser. Disse er heller ikke enkeltvedtak. Dette er for eksempel tiltak som iverksettes som ledd i undersøkelsen, for eksempel avgjørelse om

• å innhente informasjon
• hvorvidt det skal oppnevnes sakkyndige og hvilken sakkyndig
• en person er å anse som part
• en part skal gis dokumentinnsyn
• beslutning om bruk av politibistand for å få gjennomført en undersøkelse eller et vedtak etter barnevernsloven § 12-10. Les mer om dette i tolkningsuttalelsen her.

Alle andre vedtak om tvang enn akuttvedtak, fattes av barneverns- og helsenemnda. Det gjelder blant annet vedtak om

• medisinsk undersøkelse og behandling, jf. barnevernsloven § 3-7
• behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov, jf. barnevernsloven § 3-8
• omsorgsovertakelse, jf. barnevernsloven § 5-1
• atferdsplassering av barn, jf. barnevernsloven § 6-2
• samvær, jf. barnevernsloven § 7-2
• forbud mot flytting av barn, jf. barnevernsloven § 4-3
• fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, jf. barnevernsloven §§ 5-8 og 5-10.

En part som ikke allerede ved en søknad eller på annen måte har fått uttalt seg i saken, skal varsles og få anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 16 første ledd. Hensynet med forhåndsvarsel er at parten skal få kjennskap til saken og skal ha mulighet til å uttale seg slik at parten kan ivareta sine interesser i saken.

Forhåndsvarslet skal beskrive hva saken gjelder, og ellers inneholde det som er nødvendig for at parten på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser.

I barnevernssaker er forhåndsvarsel ofte ikke nødvendig, fordi parten skal ha fått uttalt seg i saken i forbindelse med undersøkelsen eller parten har samtykket før det ble fattet vedtak om hjelpetiltak.

Hvis det er nødvendig å gi forhåndsvarsel, må forhåndsvarselet gis i god nok tid før vedtaket fattes. Det må gis i så god tid at parten får tid til å tenke seg om og eventuelt rådføre seg.

Hvis et barn har fylt 15 år eller på annen måte er part i saken, jf. barnevernsloven § 12-3, skal også barnet varsles og få anledning til å uttale seg. Les mer om partsstatus og partsrettigheter i kapittel 6.

Det finnes enkelte unntak fra plikten til å gi forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Forhåndsvarsel kan blant annet unnlates når

• varsling ikke er praktisk mulig. Dette vil kunne være tilfellet i akuttsituasjoner når vedtak må fattes umiddelbart.
• forhåndsvarsel vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres. Dette vil kunne være tilfelle hvis det er fare for at barnet vil bli holdt skjult eller kidnappet for å hindre iverksettelsen av et vedtak.
• parten ikke har kjent adresse, og barnevernstjenesten etter en avveining mener at ettersporing vil kreve mer tid og arbeid enn rimelig sett i forhold til partens interesser.
• parten på annen måte har fått kunnskap om at vedtak skal treffes og har hatt rimelig tid og anledning til å uttale seg. Det kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med sak i barneverns- og helsenemnda, hvor parten på forhånd er varslet om at saken er sendt til nemnda.
• varsel vurderes av andre grunner som åpenbart unødvendig. Det kan være aktuelt når det fattes et vedtak som er i samsvar med partens ønsker.

Hovedregelen er at barnevernstjenesten skal gi forhåndsvarsl skriftlig. Når det vil være særlig byrdefullt eller når saken haster, kan varslet gis muntlig. For eksempel kan det være aktuelt når det er nødvendig å fatte midlertidig vedtak i akuttsituasjoner.

Les mer om akuttvedtak i kapittel 22.

Enkeltvedtak skal være skriftlig jf. forvaltningsloven § 23. Hvis et vedtak må fattes umiddelbart, kan det unntaksvis være muntlig. Det kan for eksempel være nødvendig for barnevernstjenesten i en akutt situasjon hvor det ikke er tid til å utforme et skriftlig vedtak. Kravene til begrunnelse i forvaltningsloven §§ 24 og 25 gjelder også i en slik situasjon, og må formidles muntlig til partene. Barnevernstjenesten skal umiddelbart etter at barnet er ivaretatt utforme et skriftlig vedtak.

Skriftlighetskravet er begrunnet med at vedtakets innhold skal bli så klart og entydig som mulig. En muntlig uttalelse kan lettere misforstås.

Hvis barnet er part, skal barnevernstjenesten ved utformingen av vedtaket ta hensyn til barnets alder og mulighet til å forstå vedtaket.

Vedtaket må inneholde en klar og tydelig konklusjon. Konklusjonen bør være så konkret som mulig, for eksempel hvor mange timer med støttekontakt/avlastning som fattes. Hvis det fattes vedtak om råd og veiledning bør det for eksempel også fremgå av vedtaket hvordan veiledningen skal innrettes.

Bakgrunnen for dette er at parten trenger å vite hva den skal samtykke til, eventuelt klage på.

Barnevernstjenestens vedtak skal begrunnes. Dette følger av forvaltningsloven § 24 første ledd, jf. barnevernsloven § 12-5. Bakgrunnen for dette er blant annet at parten skal kunne forstå hvorfor et vedtak får det utfallet det gjør. En begrunnelse innebærer at parten får en redegjørelse for hva vedtaket bygger på av faktiske og rettslige forutsetninger, og en forklaring som setter parten i stand til å forstå hvorfor barnevernstjenesten har kommet til det aktuelle utfallet. Begrunnelsen kan føre til større grundighet og nøyaktighet i saksbehandlingen, forståelse fra partens side for at avgjørelsen er riktig og bedre forutsetninger for parten til å vurdere klage.

Et annet hovedhensyn er at det skal være mulig å kontrollere og etterprøve vedtaket.

Forvaltningsloven § 25 første ledd gir nærmere regler om hva begrunnelsen skal inneholde. Barnevernstjenesten skal formulere seg slik at partene forstår hvilke vurderinger og hensyn som ligger til grunn for vedtaket. Forvaltningsloven § 25 gir minimumskravene som gjelder i alle typer saker. I det ligger at barnevernstjenesten ikke bare vil stå fritt til å gi mer utførlige begrunnelser enn det har plikt til, men at det også kan følge av sakens art og viktighet at vedtaket må begrunnes mer utførlig og nøyaktig enn det som følger av § 25. Barnevernstjenestens vedtak vil ofte falle inn i denne kategorien, og i barnevernsloven § 12-5 tydeliggjøres det hvilke krav som stilles til begrunnelse av barnevernets vedtak. Bestemmelsen gjelder for både det kommunale og statlige barnevernet.

Begrunnelsen må utformes samtidig med at vedtaket treffes.

Kravene til begrunnelse gjelder også når barnevernstjenesten endrer sitt vedtak etter klage, jf. forvaltningslovens § 33.

Begrunnelsen skal vise til de rettsregler vedtaket bygger på, jf. forvaltningsloven § 25 første ledd. Innholdet i reglene skal gjengis i den grad det er nødvendig for at parten skal forstå vedtaket. Barnevernstjenesten kan ikke la være å gjengi regelhenvisninger med den begrunnelse at det antas at partene er kjent med reglene gjennom egen advokat.

Det skal komme frem av barnevernets vedtak hvilke faktiske opplysninger som er lagt til grunn for avgjørelsen, jf. barnevernsloven § 12-5 og forvaltningsloven § 25 annet ledd. Begrunnelsen må fremheve de avgjørende og kritisk viktige opplysningene for vedtakets utfall. Vedtaket må skille beskrivelser av faktum, hva som har skjedd, observasjoner og faktiske opplysninger, fra vurderinger av hvilken betydning dette har. Det skal komme frem av vedtaket hva som er barnets mening. Les mer om dette i punkt 4.3.2.7.

Det må komme tydelig frem av vedtaket at lovens vilkår er beskrevet og vurdert opp mot de konkrete forholdene i saken, og at vilkårene er vurdert oppfylt/ikke oppfylt. Med det menes for eksempel at vilkåret om «særlig behov» for hjelpetiltak må vurderes og tolkes, slik at det går frem av vedtaket at familien har et behov som er større enn for familier i alminnelighet.

Det skal komme frem av barnevernets vedtak hvilke barnevernsfaglige vurderinger som er lagt til grunn for avgjørelsen, herunder hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert, skal også komme frem av vedtaket. Dette følger av barnevernsloven § 12-5.

De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvelse av barnevernstjenestens skjønn, bør nevnes, jf. forvaltningsloven § 25 tredje ledd. Alle tungtveiende momenter må være trukket frem og vurdert, og motstridende argumenter må være veid mot hverandre på en balansert måte. Dette kan også utledes av forsvarlighetskravet, jf. barnevernsloven § 1-7. Saksbehandler må bevisstgjøre seg de vurderingene som gjøres, slik at tiltakene som iverksettes gir barnet riktig hjelp.

Forvaltningsrettslige prinsipper gjør at kravene til begrunnelse i et vedtak, skjerpes jo mer inngripende vedtaket er. (Prop. 169 L (2016-2017 punkt 10.4.4) Jo mer inngripende tiltak det er snakk om, desto større krav stilles det til en grundig begrunnelse.

Vedtak om tvang, for eksempel ved omsorgsovertakelser, fattes av barneverns- og helsenemnda. Barnevernstjenesten må likevel forberede saken og sikre at den er forsvarlig utredet og at beslutningsprosessen har vært god. I ansvaret for å forberede saken for nemnda og i kravet til forsvarlig utredning ligger at barnevernstjenesten i sitt saksfremlegg må vise til sine barnevernfaglige vurderinger og begrunnelser. Kravet til skjerpet begrunnelse vil derfor primært få betydning for barnevernstjenesten når barnevernstjenesten utarbeider sin begjæring til nemnda. Det må komme frem av saksfremlegget om mindre inngripende tiltak er blitt vurdert, og hvorfor de ikke ble ansett som tilstrekkelige Det er for eksempel nødvendig å beskrive hvorfor det ikke er nok med hjelpetiltak i stedet for vedtak om omsorgsovertakelse.

Skjerpet krav til begrunnelse vil også ha betydning når barnevernstjenesten fatter akuttvedtak. En del hjelpetiltak er også inngripende for familiene de retter seg mot, da de i større eller mindre grad kan oppleves som «frivillig tvang», og det derfor kan stilles spørsmål ved hvor reelt samtykket i realiteten er. Det er også i disse vedtakene nødvendig at det er et skjerpet krav til begrunnelsen.

Hvis barnet er særlig sårbart, og det er avgjørende i vurderingen av vedtakets konklusjon, bør barnevernstjenesten så langt det er mulig gi en konkret begrunnelse av barnets sårbarhet. Barnevernstjenesten bør vise til de faktiske forhold som gjør barnet særlig sårbart, årsaken til sårbarheten, hva den består i, om den kan avhjelpes med hjelpetiltak, og hvilken betydning sårbarheten har for barnets omsorgssituasjon. Det bør også forklares hva den konkrete sårbarheten betyr for de kravene som stilles til den som skal ha omsorgen for barnet. Bakgrunnen er at det kan være vanskelig for utenforstående å ta stilling til om et tiltak har vært nødvendig når det forklares, uten nærmere utdyping. Det kan derfor være grunn for å skrive på en forståelig måte hvorfor det er nødvendig å treffe et vedtak. Det er ikke tilstrekkelig å begrunne tiltaket for eksempel i «barnets sårbarhet».

Hvis det er mangler ved foreldrenes omsorgsevne som er begrunnelse for barnevernstiltaket, bør det beskrives hva den manglende omsorgsevnen består i. Det er ikke tilstrekkelig å bare vise til at foreldrene «mangler omsorgskompetanse» eller lignende, uten nærmere forklaring.

Barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4. Barnets mening vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget. For et barn kan det være vanskelig å forstå og akseptere hvorfor avgjørelser blir tatt, når barnets synspunkter ikke er synliggjort som en del av vurderingen.

Hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt skal komme frem av vedtaket fra barnevernstjenesten, jf. barnevernsloven § 12-5. Hvis vedtaket avviker fra hva som har vært barnets syn i saken, skal dette begrunnes. Dokumentasjonskravet skal sikre at barnevernstjenesten aktivt sørger for at barnets synspunkter blir innhentet i saken. (Prop. 169 L (2016-2017)punkt 10.4.4.) Bestemmelsen må ses i sammenheng med barnets rett til medvirkning i barnevernsloven § 1-4. Les mer om barnets rett til medvirkning i kapittel 2.4.2.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnevernets tiltak skal være til barnets beste, jf. barnevernsloven § 1-3. Det skal komme frem av vedtaket hvordan barnets beste er vurdert. Det følger av barnevernsloven § 12-5 siste punktum.

Hensynet til familiebånd omfatter både barnets og foreldrenes familiebånd. I barnevernets vedtak må det komme frem at det er foretatt en reell avveining av de motstridende interesser, og hvilken vekt hensynet til familiebånd, for både barn og foreldre, er tillagt i vurderingene. Dersom tiltaket er nødvendig for å ivareta barnets beste, vil hensynet til barnet gå foran hensynet til foreldrene, jf. § 1-3 om barnets beste, jf. Prop. 133L kapittel 25.

Vedtaket skal også opplyse om

• muligheten til å klage
• klagefrist
• klageinstans
• om fremgangsmåten ved klage
• retten etter forvaltningsloven § 18 til å se sakens dokumenter. Det følger av forvaltningsloven § 27 tredje ledd.

Når forholdene gir grunn til det, skal vedtaket også opplyse om

• adgangen til å søke fritt rettsråd
• forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11
• adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter forvaltningsloven § 36

Les mer om adgangen til å søke fritt rettsråd og adgang til å få tilkjent saksomkostninger i punkt 4.5.7 og barnevernstjenestens veiledningsplikt i kapittel 9.