Hva er vold? En innføring for ansatte i barnevernstjenesten

I arbeidet med barn og familier står ansatte i barnevernstjenesten ofte overfor komplekse situasjoner hvor vold kan være en del av hverdagen for de involverte.

For å kunne håndtere disse situasjonene effektivt, er det nødvendig med en dyp og nyansert forståelse av hva vold egentlig innebærer. Denne artikkelen tar sikte på å gi en omfattende gjennomgang av de ulike formene for vold, deres karakteristika, og hvordan de kan påvirke de involverte, spesielt barn.

Definisjon av vold

Vold er enhver handling som medfører bruk av fysisk kraft eller makt, enten truende eller faktisk, mot en selv, en annen person, eller mot en gruppe eller samfunn, som enten resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i skade, død, psykisk skade, underutvikling, eller tap av noe betydningsfullt. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, fysisk, seksuell, psykologisk, økonomisk eller strukturell vold.

En mye brukt definisjon, både i Norge og internasjonalt, er Per Isdals: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.»

Typer av vold

Fysisk vold

Denne formen for vold er kanskje den mest åpenbare og inkluderer enhver form for fysisk makt brukt med hensikt for å skade. Eksempler på fysisk vold kan være:

• Holde noen fast
• Dytting eller risting
• Lugging eller klyping
• Slag og spark
• Ta kvelertak
• Påføre skade ved bruk av våpen.

Fysisk vold inkluderer alle former for fysisk maktmisbruk.

Seksuell vold

Seksuell vold omfatter handlinger hvor seksuelle handlinger utføres mot en persons vilje, gjennom manipulering, tvang, trusler, eller utnyttelse av en persons manglende evne til å gi samtykke.

Seksuell er ekstremt psykologisk skadelig og nedbrytende, for den rammer det mest private hos et menneske.

Også handlinger uten fysisk kontakt kan defineres som seksuell vold; å true noen til å gjøre seksuelle handlinger med seg selv, dele bilder eller filmer med seksualisert innhold av den voldsutsatte uten at personen ønsker det selv.

Psykologisk vold

Denne typen vold innebærer bruk av ord eller handlinger som er ment å være kontrollerende, skadelig eller nedbrytende. Psykisk vold kan deles inn i ulike undergrupper:

Direkte trusler

Åpenbare trusler om hva som vil skje dersom den voldsutsatte ikke gjør som voldsutøveren vil, eller dersom den voldsutsatte allerede har gjort noe voldsutøveren ikke ønsker.

Indirekte trusler

En måte å formidle voldelige konsekvenser på subtile og indirekte måter; for eksempel ved bestemte blikk, måter å bruke stemmen på, eller ved å benytte et kroppsspråk som voldsofferet kjenner igjen som et «forvarsel» eller en advarsel om at vold kan eller vil oppstå.

Materiell vold

Selv om den materielle volden fremstår som svært fysisk i sin gjennomføring, er ikke målet å fysisk skade den andre, men å skremme eller krenke slik at den andre gjør som voldsutøveren ønsker. Det kan handle om å slå å sparke i dører og vegger, rasere inventar, rive i stykker klær, bilder eller andre objekter som er viktige for voldsofferet. Det å se noen knuse eller ødelegge en gjenstand i sinne kan være skremmende.

Ydmykelser

Atferd som er ment for å krenke eller såre voldsofferet psykisk. Eksempler på degraderende atferd kan være å kalle noen for «homse», «hore», «fitte», «pikk» osv.

Kontroll

Når voldsutøveren krever eller tar kontroll over hele eller deler av den andres liv. Voldsutøveren kan kreve å ha kontroll over blant annet den andres sosiale kontakt med andre, påkledning, aktiviteter, tilgang på informasjon eller rutiner. Voldsutøveren kan kreve innsyn og kontroll over den andres kontoer på sosiale medier eller den andres mobiltelefon. Kontrollen skjer ofte i form av intense utspørringer eller situasjoner som kan likne på avhørssituasjoner.

Utagerende sjalusi

Sjalusi som skremmer den andre for å oppnå å styre og kontrollere den andre.

Isolerende atferd

Isolerende voldsatferd er når voldsutøveren bevisst isolerer en annens frihet til å bevege seg gjennom press eller kontroll. Isolering er vanlig ved familievold.

Emosjonell vold

Denne type voldelig atferd har som mål at den andre skal føle seg mindreverdig, uviktig, dårlig likt av andre eller dårligere enn andre.

Gaslighting

Når noen manipulerer eller presser noen til å miste troen på sin egen virkelighetsoppfatning.

Latent vold

Latent vold er når muligheten for at vold kan oppstå er til stede. Volden «ligger i lufta». Et eksempel er når en menn har utsatt partnere sin for fysisk vold, og frykten for at nye voldshendelser skal skje, gjør at partneren styrer sin atferd for å unngå dette. I nære relasjoner kan latent vold utvikle seg til å bli den dominante voldsformen. Mange som lever med latent vold forteller at de synes det er mer behagelig når volden er direkte, både fysisk og psykisk, for da går det ofte en stund til neste voldshendelse.

Økonomisk vold

Denne formen for vold skjer når overgriperen kontrollerer offerets tilgang til økonomiske ressurser, som å nekte tilgang til penger, hindre vedkommende i å oppnå arbeid, eller frarøve dem retten til å ta økonomiske beslutninger. Noen kan for eksempel forfalske den andres underskrift, for å ta opp lån i deres navn.

Strukturell vold

Dette refererer til systemiske måter samfunnet kan forårsake skade på individet gjennom ulike institusjoner og sosiale strukturer. Det kan inkludere diskriminering, sosial urettferdighet, fattigdom, og å sørge for bevisst manglende tilgang til helsehjelp.

Påvirkningen av vold

Konsekvensene av vold er dyptgående og varierende, avhengig av formen og varigheten av volden, samt individets forhold til overgriperen. Fysisk vold kan føre til umiddelbare og åpenbare skader, mens de psykologiske effektene av både fysisk og psykologisk vold kan være mer subtile og langvarige. Barn som opplever eller er vitner til vold i hjemmet, er spesielt sårbare og kan utvikle en rekke følelsesmessige og atferdsmessige problemer.

Barnevernstjenestens rolle

For ansatte i barnevernstjenesten er det avgjørende å kunne gjenkjenne tegn på alle typer vold for å effektivt kunne avdekke, bryte inn i, og veilede voldsutsatte og voldutøvere. Det er også viktig å støtte offeret i å finne gode ressurser og nyttig hjelp, og arbeide tverrfaglig for å sikre en helhetlig og samordnet innsats. Opplæring og kontinuerlig faglig utvikling i å gjenkjenne og håndtere forskjellige former for vold er essensielt for barnevernspedagogen.

Vold i alle dens former er en stor utfordring for samfunnet og spesielt skadelig når barn er involvert. Ansatte i barnevernstjenesten har en avgjørende rolle i å beskytte de sårbare barna og bidra til å bryte voldssyklusen. Det starter med kunnskap og en forpliktelse til å handle mot alle former for vold. Ved å forstå voldens mange ansikter, kan barnevernstjenesten arbeide mer målrettet og effektivt.