Algerie

Grunnleggende bakgrunn

Geografi og folketall
Algerie er Nord-Afrikas største land, kyst mot Middelhavet i nord og stor ørken i sør. Folketallet er i underkant av 46 mill. (anslag). Islam er statsreligion. Arabisk er nasjonalt og offisielt språk, og tamazight (berberspråk) er også offisielt; fransk er mye brukt i utdanning, administrasjon og dagligliv. (1, 2)

Etnisitet og språk
De fleste identifiserer seg som arabere/amazigh (berbere) i ulike kombinasjoner. Vanlige språk er algerisk arabisk (darija), ulike amazigh-varianter (kabylsk/taqbaylit, chaoui/tacawit, mzab/tumzabt, tuareg/tamahaq), standardarabisk og fransk. Mange familier i diasporaen koder lett mellom fransk og darija. (1)

Styresett og nyere endringer
Algerie er en republikk. Grunnloven er revidert i 2016 og 2020, med bekreftelse av islamsk statsreligion og språkbestemmelser. (2)

Utdanning
9-årig obligatorisk grunnopplæring (primær + mellomtrinn), skolestart ved 6 år; videregående er treårig. Arabisk er hoved undervisningsspråk, fransk brukes bredt, særlig i naturfag. (3, 4)

Migrasjon til Norge
Algeriere utgjør en liten gruppe i Norge sammenliknet med de største innvandrergruppene. Se SSBs løpende tabeller for eksakt antall per 1. januar. (5)

Historisk erfaring
Mange voksne bærer minner fra 1990-tallets «svarte tiår» (borgerkrigen); estimater på drepte varierer fra rundt 100 000 til 200 000. Det kan prege tillit, trygghet og traumeerfaringer i familier. (6)

Helligdager
Eid al-Fitr og Eid al-Adha markeres bredt; i tillegg nasjonaldager som Uavhengighetsdagen 5. juli og Revolusjonsdagen 1. november. (7)

---

Sosiale verdier og familiedynamikk

Kollektivisme med sterke familiebånd
Mange familier har tett storfamilie og nettverk, med forventninger om lojalitet og gjensidig hjelp. Anseelse (ære), respekt for eldre og omsorg for foreldre vektlegges. Byfamilier og høyt utdannede kan være mer individualistiske, men også der står familie tett. (8)

Kjønnsroller i endring
Kvinners utdanning og yrkesdeltakelse har økt, særlig i byer. Samtidig er normene ofte mer tradisjonelle enn i Norge; ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for barn/hjem faller oftere på mor. Noen familier opplever spenning mellom norske likestillingsnormer og hjemlandets kjønnsroller. (9)

Religion
De fleste er sunnimuslimer (malikisk rettsskole). Religiøsitet spenner fra sekulær til konservativ praksis. Husk variasjon: amazigh-områder, urbane miljøer og diasporaen viser stor bredde. (1, 2)

---

Barneoppdragelse og syn på barn

Oppdragerstil
Noen familier vektlegger lydighet, respekt og tydelige rammer. Fysisk avstraffelse er ikke uttrykkelig forbudt i hjemmet i algerisk rett, og holdninger til «streng oppdragelse» kan derfor være annerledes enn i Norge. Dette må møtes tydelig (norsk lov forbyr vold), men med kultursensitivitet. (10)

Skole og utdanning
Foreldre kan ha høye forventninger til skoleprestasjoner; fransk og matematikk tillegges ofte stor vekt. Noen foreldre kan følge opp lekser tett, andre overlater mer til skolen. (3, 4)

Ekteskap og ungdomstid
Minstealder for ekteskap er 19 år for både kvinner og menn, men dommer kan gi dispensasjon. En viktig opplysning i samtaler er norsk lov og beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... mot tvang. Algerie har lav forekomst av barneekteskap sammenlignet med flere i regionen (om lag 4 % før 18 år i 2018–19), men risiko kan øke ved negativ sosial kontroll i diaspora. (11, 12)

Kjønnslemlestelse
Kjønnslemlestelse er ikke tradisjon i Algerie og landet er ikke blant landene med målt prevalens i UNICEF sine landprofiler. Enkeltforekomster kan tenkes i migrasjonskontekst (innflytting fra land i Sahel), men dette er unntak. (13)

---

Tillit til myndigheter og møte med barnevernet

Bakgrunn
Erfaringer fra hjemland (krig/undertrykking) og medieoppslag om norsk barnevern kan skape skepsis. Samtidig viser norsk forskning at dialog, tydelig informasjon og bruk av kvalifisert tolk øker tillit og samarbeid. (14, 15)

Prinsipper for å bygge relasjon

• Forklar oppdraget tidlig: Barnevernet skal hjelpe, og norsk lov beskytter barn mot vold/press, også «oppdragervold». Del gjerne Bufdir/IMDi sine filmer/informasjon på arabisk/fransk. (16, 17)
• Normaliser situasjonen: Mange saker handler om veiledning og tiltak i hjemmet.
• Anerkjenn familieverdier: Omsorg for barn og respekt for foreldre kan være et felles utgangspunkt.
• Bruk kvalifisert tolk ved minste tvil om språk (Tolkeloven). (18)

---

Praktiske råd etter fase

Telefon / første kontakt

• Språk: Spør hvilket språk familien foretrekker (darija, kabylsk/tamazight, standardarabisk, fransk). Avklar kjønnspreferanse for tolk. (1, 18)
• Ramme: Forklar kort hvorfor du ringer, at barnet har rett til å bli hørt, og at dere kan sende informasjon på språk de forstår. (16, 17)

Første møte på kontoret

• Hilseskikker: Håndhils med høyre hånd; vent på initiativ ved møte mellom kjønn. Småprat om familie/vei til kontoret kan oppleves respektfullt. (19, 20)
• Klær og religiøse hensyn: Unngå klær som oppleves «utfordrende», særlig i formelle møter. Tilrettelegg for bønn (behov for rolig rom) når aktuelt, spesielt under Ramadan.
• Tydeliggjør mandat: Bruk enkel norsk + tolk. Visualiser løp av sak og rettigheter. (16, 18)

Hjemmebesøk

• Forberedelser: Avklar om sko tas av ved inngang (ofte ja).
• Plassering/vertsskikk: Du vil ofte bli tilbudt te/kaffe; det er høflig å ta imot litt. Menn bør være oppmerksomme på kjønnede soner i enkelte hjem.
• Tilstedeværelse av storfamilie: I noen hjem ønsker flere slektninger å delta; avklar barnets taletid og individuelle samtaler. (19, 20)

---

Observere samspill (kultursensitiv tolkning)

Se etter barn–voksen-hierarki. Barn kan være høflig stille med voksne til stede, særlig ved tolk. Dette betyr ikke nødvendigvis frykt; planlegg egne samtaler med barnet.

• Øyekontakt og talevolum: Direkte og langvarig blikkontakt kan oppleves respektløst fra barn til voksen i noen familier. Noen snakker med høy stemme uten at det betyr konflikt.
• Beslutninger: Fars rolle kan være tung; men mange mødre er reelle beslutningstakere i hverdagen. Invitér begge foreldre aktivt og avklar hvem som bestemmer hva.
• Fysisk grensesetting: Vær tydelig på norsk lov: all fysisk avstraffelse er vold. Gi konkrete eksempler på alternative reguleringsstrategier (f.eks.: foreldreveiledning/ICDP). (10)

Hvordan sjekke forståelse: Be foreldre oppsummere med egne ord. Bruk korte skriftlige oppsummeringer på egnet språk.

---

Seksualitet, legning og kjønnsidentitet

Språk og trygghet
Tema kan være tabubelagt. Unge kan frykte sanksjoner. I Algerie er likekjønnet seksuell omgang kriminalisert i straffeloven, og det forekommer håndheving. (21, 22, 23)

Praktisk

• Bruk nøytralt språk.
• Gi ungdom egne samtaler og informasjon om rettigheter og sikkerhet.

---

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert kontroll

Dette vet vi
Algerie har formell minstealder 19 år, men domstolsdispensasjoner forekommer. Antatt lav andel ekteskap før 18 år (rundt 4 %). (11, 12)

Dette varierer
Praksis påvirkes av utdanning, urbanisering og familieøkonomi. I diaspora kan kontroll øke ved opplevd «kulturforsvar» mot norske normer.

Konsekvenser for praksis

• Kartlegg beslutningskjede (hvem bestemmer om kjærester, fritid, klær?).
• Vurder risiko før ferie (ufrivillige utenlandsopphold).
• Bruk IMDi/Bufdir-veiledere og Kompetanseteamet. (24–27)

Anbefalte budskap til foreldre

• Norsk lov beskytter ungdoms rett til eget liv. Tvang er straffbart. Barnevernet vil samarbeide for å finne trygge løsninger.

---

Algerisk familierett

• Ekteskap: Minstealder 19 (dispensasjon mulig). (11)
• Polygami: Tillatt under strenge vilkår (domstolskontroll og samtykker), men relativt sjelden i praksis. Å kjenne til regelen kan forklare kjønnsrollediskusjoner, men ikke anta at den er aktuell for familien. (28–30)
• Vold i nære relasjoner: Straffeloven ble styrket i 2015 (bl.a. vern mot vold i hjemmet), men sivilsamfunnet peker på mangler i praksis (f.eks. «tilgivelsesklausuler»). Dette gjør det ekstra viktig å forklare norsk nulltoleranse for vold. (31, 32)
• Barnevern i Algerie: Egen barnebeskyttelseslov etablerer strukturer mot omsorgssvikt; nyttig å nevne for foreldre som tror barnevern er «kun i Norge». (33)

---

Tolk og kommunikasjon

Offentlige tjenester skal bruke kvalifisert tolk ved språkbarrierer. Bestill riktig språkvariant (darija / standardarabisk / kabylsk / fransk). Avklar kjønn når tema er sensitivt. (18)

---

«Hurtigoppslag» – situasjonseksempler

1) Mistanke om fysisk avstraffelse

• Bekreft at fysisk straff er ulovlig i Norge.
• Utforsk oppdragelsesmål («hva ønsker dere at barnet skal lære?»), knytt til alternativer (ICDP/foreldreveiledning).
• Avtal hyppig oppfølging. (10)

2) Ungdom og negativ sosial kontroll

• Individuell samtale + sikkerhetsvurdering.
• Varsle Kompetanseteamet ved risiko for utreise.
• Involver skole og helsetjenester etter behov. (24–27)

3) Familien vil utsette samtaler under Ramadan

• Tilrettelegg tidspunkt, vis fleksibilitet, tilby lett servering etter solnedgang ved sen møtetid.

4) Barn som ikke snakker i møter

• Planlegg egne samtaler med barnet, bruk trygghetsskapende teknikker, tegn-og-forklar. Ikke tolk stillhet som «alt er bra».

---

Vanlige misforståelser

• «Barnevernet tar barna våre» Vis statistikk og informasjon på arabisk/fransk om hjelpetiltak i hjemmet. Forklar beslutningsnivåer (fylkesnemnd, rett) og rettigheter. (16, 15)
• «Kjærlighet = strenghet» Anerkjenn intensjon, vis forskning på skadelige effekter av voldelig disiplin og gi tips om alternativer. (10)
• «Religion krever…» Skill mellom tro og lov: religiøs praksis respekteres, men norsk lov går foran ved vold, tvang, inngrep i barns rettigheter. (2, 24)

---

Lenker og videre lesning

• Bufdir: Informasjonsfilmer og skriv om barnevernet (arabisk/fransk) – til å dele med foreldre. (16, 17)
• IMDi/Bufdir: Negativ sosial kontroll – veiledere/handlingsplan – metode, risiko og tiltak. (24–27)