Barnets nettverkskart
Bruk en konkret aktivitet eller øvelse i det videre arbeidet.
Visuell aktivitet som hjelper barnet og fagpersonen å få oversikt over viktige relasjoner, støttepersoner, arenaer og nettverk som kan ha betydning for barnets situasjon.
Kort forklart
Barnets nettverkskart er en visuell aktivitet som gjør det lettere å få oversikt over personer, relasjoner og arenaer som er viktige i barnets liv. Kartet kan synliggjøre hvem barnet opplever som nære, trygge eller støttende, hvem det ønsker mer eller mindre kontakt med, og hvor det kan finnes ressurser som kan mobiliseres rundt barnet.
Kartet er et utgangspunkt for samtale og videre utforskning. Det er ikke en fasit på relasjonenes kvalitet, og personer som står nær barnet på kartet er ikke automatisk egnede støttepersoner.
Formål og ønsket resultat
Formålet er å få fram barnets egen forståelse av nettverket og et mer konkret grunnlag for å vurdere støtte, tilhørighet, kontaktbehov og mulige ressurser. Etter aktiviteten bør det være tydeligere:
- hvem barnet regner som viktige personer og arenaer
- hvilke relasjoner barnet opplever som støttende, krevende, utrygge eller uklare
- hvem barnet ønsker at barnevernstjenesten skal vite mer om eller eventuelt involvere
- om det finnes relasjoner som bør styrkes, gjenopptas, avgrenses eller undersøkes nærmere
Hva dette er – og ikke er
Nettverkskartet kartlegger barnets opplevelse av personer og relasjoner rundt seg. Det er ikke et genogram som primært beskriver slektskap, og det erstatter ikke vurdering av omsorg, sikkerhet eller om en konkret person er egnet til å ha en bestemt rolle for barnet.
Aktiviteten skal heller ikke brukes som en skjult måte å innhente opplysninger om andre på. Dersom kartet gir grunn til videre kontakt eller informasjonsinnhenting, må formål, behov og rammer vurderes særskilt.
Når kan dette være relevant?
Aktiviteten kan brukes i undersøkelser, hjelpetiltak, fosterhjemsoppfølging, akuttarbeid og andre forløp der det er nødvendig å forstå barnets relasjoner og mulige støtte. Den er særlig nyttig når nettverket er uoversiktlig, når barnet og de voksne beskriver nettverket ulikt, eller når det er behov for å finne personer som kan bidra med praktisk, emosjonell eller sosial støtte.
Nettverkskart kan også gi et bedre utgangspunkt for å vurdere videre nettverksarbeid, for eksempel familieråd.
Når kan dette være mindre egnet eller utilstrekkelig?
Aktiviteten bør utsettes eller tilpasses dersom barnet er i en akutt situasjon der samtalen vil øke belastningen, eller dersom barnet ikke ønsker å arbeide med nettverket på denne måten. Ved mistanke om vold, negativ sosial kontroll, trusler eller andre sikkerhetsproblemer må kartleggingen gjennomføres slik at opplysninger ikke deles på en måte som utsetter barnet eller andre for risiko.
Kartet er utilstrekkelig alene når barnevernstjenesten må vurdere en persons omsorgsevne, risiko eller egnethet til en konkret oppgave. Slike vurderinger krever flere opplysninger.
Forutsetninger og rammer
Barnet bør vite hvorfor kartet lages, hva det kan brukes til og at det kan velge hvor mye det vil fortelle. Fagpersonen må være forberedt på at kartet kan romme både gode og vanskelige relasjoner, og på å følge opp opplysninger som gir grunn til bekymring.
Det bør være tydelig om kartet først og fremst skal brukes for å forstå barnets perspektiv, finne støttepersoner, planlegge kontakt eller som del av en bredere undersøkelse. Formålet styrer hvilke spørsmål som er relevante.
Alder, utvikling, kommunikasjon og individuell tilpasning
- 0–2 år: Kartet lages hovedsakelig sammen med foreldre eller omsorgspersoner og suppleres med observasjoner av hvem barnet søker mot, roer seg hos og har regelmessig kontakt med. Barnets uttrykk må ikke tolkes som et sikkert mål på relasjonens kvalitet.
- 3–5 år: Bruk få personer om gangen, bilder, enkle symboler eller tegning. Spør konkret hvem barnet liker å være sammen med, hvem som hjelper og hvem barnet savner.
- 6–12 år: La barnet plassere personer og arenaer selv og forklare hva plasseringen betyr. Utforsk både familie, venner, skole, fritid og andre viktige voksne.
- 13–17 år: Gi ungdommen stor kontroll over hvem som tas med, hvilke ord som brukes og hva som kan deles videre. Ta med digitale og fysiske relasjoner når de har betydning.
Forberedelser
- Avklar hva kartleggingen skal hjelpe dere å forstå eller planlegge.
- Finn et enkelt format: papir og penn, lapper, bilder eller annen visuell støtte som passer barnet.
- Avtal hvordan barnet kan stoppe, hoppe over personer eller endre kartet underveis.
- Tenk gjennom om sikkerhetsforhold tilsier at enkelte tema må utforskes varsomt eller i en annen samtale.
Sentrale elementer
Et nettverkskart bør gi plass til mer enn biologisk familie. Utforsk etter behov:
- foreldre, søsken, storfamilie og andre nære omsorgspersoner
- venner, kjæreste, naboer og andre private relasjoner
- barnehage, skole, fritidsaktiviteter, arbeid og andre arenaer
- lærere, trenere, miljøarbeidere, fosterfamilie og andre betydningsfulle voksne
- profesjonelle hjelpere når de har en viktig plass i barnets hverdag
- personer barnet savner, ønsker mer kontakt med eller helst vil ha mer avstand til
Bruk symboler, avstand, linjer eller korte ord bare dersom barnet forstår og selv kan forklare hva de betyr.
Gjennomføring i praksis
- Start med barnet. Plasser barnet i midten eller et annet sted barnet velger, og forklar at dere skal lage et bilde av mennesker og steder som betyr noe i livet.
- La nettverket vokse fram. Spør åpent hvem barnet tenker på først. Utvid deretter forsiktig til familie, venner, skole eller barnehage, fritid, nærmiljø og hjelpere.
- Utforsk betydning. Spør hva barnet liker ved kontakten, hvem det går til når noe er vanskelig, hvem som kan hjelpe praktisk, og om det finnes personer barnet føler seg utrygt eller presset av.
- Se etter mangler og ønsker. Spør om noen mangler på kartet, hvem barnet savner, eller hvem det ønsker annerledes kontakt med.
- Oppsummer sammen. Be barnet forklare kartet med egne ord. Avklar hva dere skal gjøre videre, og hva barnet ønsker eller ikke ønsker at barnevernstjenesten skal følge opp.
Omfang, tidspunkt, varighet og intensitet
Aktiviteten kan gjøres i én samtale eller bygges ut over flere møter. Hold omfanget tilpasset barnets alder, konsentrasjon og formålet med kartleggingen. Et enkelt kart som barnet forstår og kjenner seg igjen i er bedre enn et detaljert kart barnet ikke opplever som sitt.
Nettverk endrer seg. Kartet bør oppdateres når barnets situasjon, bosted, skole, omsorgsbase eller viktige relasjoner endres.
Deltakere, roller og samarbeid
Barnets eget kart bør så langt som mulig lages sammen med barnet. Foreldre eller omsorgspersoner kan lage egne kart eller supplere med opplysninger, særlig for små barn. Forskjeller mellom barnets og de voksnes beskrivelser er informasjon som kan utforskes, ikke noe som må løses ved å velge én versjon.
Andre personer bør ikke trekkes inn bare fordi de er tegnet inn. Involvering må vurderes sammen med barnet og innenfor rammene som gjelder i saken.
Barnets medvirkning og erfaring
La barnet bestemme tempo, uttrykksform og i størst mulig grad hvem som skal stå på kartet. Spør hva barnet selv mener plasseringene og symbolene betyr i stedet for å tolke dem på forhånd.
Før dere avslutter, avklar hva barnet ønsker at kartet skal brukes til. Gi konkret tilbakemelding senere dersom kartleggingen fører til at barnevernstjenesten undersøker en relasjon, foreslår en støtteperson eller planlegger videre nettverksarbeid.
Kompetanse, opplæring og praktiske krav
Aktiviteten krever grunnleggende kompetanse i samtaler med barn, medvirkning og forståelse av familie- og nettverksrelasjoner. Fagpersonen må kunne møte lojalitetskonflikter og motstridende beskrivelser uten å presse barnet til å rangere eller velge mellom personer.
Ved vold, trusler, utnyttelse eller negativ sosial kontroll kreves i tillegg kompetanse til å vurdere sikkerhet og håndtere opplysninger uten å øke risikoen.
Sikkerhet, belastning og mulige uønskede virkninger
Nettverket kan inneholde både beskyttende og skadelige relasjoner. Spør derfor ikke bare hvem som kan hjelpe, men også om det finnes personer barnet er redd for, blir presset av eller trenger beskyttelse mot. Ikke del kartet med foreldre, familie eller nettverk uten å ha vurdert barnets sikkerhet, formålet med delingen og hvilke opplysninger som faktisk må deles.
Hvis kartleggingen gir opplysninger om vold, overgrep, trusler eller annen alvorlig fare, må nødvendig beskyttelse og videre handling vurderes uavhengig av selve aktiviteten.
Dokumentasjon og videre oppfølging
Dokumenter formålet med kartleggingen, hvem som deltok, hvordan barnet fikk medvirke og hvilke hovedopplysninger som er relevante for videre arbeid. Skill mellom barnets egne beskrivelser, opplysninger fra foreldre eller andre og fagpersonens vurderinger.
Selve kartet kan inneholde mange navn og sensitive relasjonsopplysninger. Vurder hva som er nødvendig å lagre i saken og hvordan innholdet skal beskrives slik at barnet og andre ivaretas.
Tegn på ønsket resultat og når ressursen bør revurderes
Aktiviteten har vært nyttig når den gir et tydeligere og mer nyansert bilde av barnets relasjoner og fører til relevante neste steg. Tegn kan være at barnet kjenner seg igjen i kartet, at tidligere oversette støttepersoner blir synlige, at utrygge eller belastende relasjoner blir tydeligere, eller at barnet og fagpersonen får konkrete ideer om hvem som bør involveres eller hva som bør undersøkes videre.
Resultatet skal ikke måles i antall personer på kartet. Et lite nettverk kan være trygt og tilstrekkelig, mens et stort nettverk kan inneholde både støtte og belastning.
Faggrunnlag, kunnskapsstatus og begrensninger
Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» plasserer nettverk og sosial integrering i dimensjonen familie og miljø. Bufdirs fagstøtte beskriver nettverkskart og genogram som konkrete måter å få oversikt over personer rundt barnet og mulige ressurser, og understreker at relasjonen og betydningen for barnet er viktigere enn biologiske slektsbånd.
Bufdirs veiledning om akuttarbeid og fosterhjemsoppfølging viser også til nettverkskart som støtte for å forstå hvem barnet selv regner som sitt nettverk, hvilke ressurser som finnes og om noen i nettverket kan representere en risiko. Dette støtter bruk av nettverkskart som arbeidsform, men innebærer ikke at aktiviteten i seg selv har en dokumentert behandlingseffekt.
Juridiske, etiske og rettighetsmessige rammer
Kartleggingen skal gjennomføres med respekt for barnet og så langt som mulig i samarbeid med barnet og foreldrene. Barnet skal få informasjon som er tilpasset alder og forutsetninger, og barnets synspunkter skal ha reell betydning for hvordan kartet brukes videre.
Etisk er det viktig å unngå å gjøre relasjoner til faste merkelapper som «gode» eller «dårlige». Relasjoner kan være sammensatte og endre seg over tid. Opplysninger om andre personer skal håndteres nøkternt, og kartet skal ikke brukes til å love barnet at en bestemt person kan eller vil påta seg en rolle før dette er avklart.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.