De Utrolige Årene (DUÅ) – foreldreprogram
Planlegg og følg opp målrettet støtte eller endringsarbeid.
De Utrolige Årenes målrettede foreldreprogram: målgruppe, manualbasert ferdighetstrening, gjennomføring, samspillsmål og individuell evaluering.
Kort forklart
De Utrolige Årene (DUÅ) er en familie av manualbaserte foreldreprogrammer. Denne ressursen gjelder de målrettede foreldreprogrammene for førskolebarn og skolebarn med samspills- eller , ikke universalvarianten.
Programmene arbeider blant annet med positivt samspill, barnestyrt lek, emosjonsstøtte, tydelige beskjeder og hensiktsmessig grensesetting. Foreldre trener på ferdigheter i gruppe og hjemme. Riktig programvariant og behovsvurdering er avgjørende.
Formål og ønsket resultat
Målet er at foreldrene blir tryggere i å støtte barnets utvikling og håndtere krevende samspill uten at konfliktene eskalerer. For barnet kan ønsket utvikling være færre fastlåste konflikter, bedre følelsesregulering, mer positiv kontakt og lettere deltakelse hjemme, i barnehage eller skole.
Fastsett mål med utgangspunkt i barnets funksjon og familiens erfaringer, ikke bare antall utfordrende hendelser. En reduksjon i foreldrenes rapporterte atferdsproblemer er relevant, men bør sammenholdes med barnets egen opplevelse og fungering på flere arenaer.
Hva dette er – og ikke er
DUÅ er ikke ett identisk kurs for alle aldre og behov. Forebyggende universalprogram, målrettet førskole- og skoleprogram og andre DUÅ-tilbud har ulike målgrupper og intensitet. Denne ressursen må knyttes til korrekt variant før oppstart.
Programmet er ikke en erstatning for diagnostisk vurdering, skole- eller barnehagetilrettelegging, behandling av alvorlig psykisk sykdom eller nødvendig beskyttelse ved vold. At barnet har utfordrende atferd, viser heller ikke alene at foreldrenes omsorg er mangelfull.
Undersøk kontekst som funksjonsnedsettelse, mobbing, lærevansker, belastninger i hjemmet eller utilstrekkelig tilrettelegging. Foreldreveiledning hjelper ikke nødvendigvis dersom problemet i hovedsak ligger et annet sted.
Når kan dette være relevant?
Målrettede DUÅ-programmer kan være aktuelle for familier med barn i førskolealder eller skolealder der samspillsvansker, konflikter eller atferdsvansker påvirker hverdagen. Foreldrene må ha mulighet til å delta og prøve ut strategiene i kontakt med barnet.
Vurder barnets vansker, familiesituasjonen og om behovet passer programmets målgruppe. Hvis hovedvansken er angst, depresjon eller et annet spesifikt helseproblem, kan en annen intervensjon være mer treffende som førstevalg.
Når kan dette være mindre egnet eller utilstrekkelig?
DUÅ alene er utilstrekkelig ved pågående vold, alvorlig omsorgssvikt eller situasjoner som krever umiddelbare tiltak. Et gruppeprogram kan også være lite egnet hvis foreldrene trenger individuelt språk- eller funksjonstilpasset opplegg som ikke lar seg ivareta.
Ved høyt konfliktnivå og sammensatte behov kan foreldreveiledningen måtte kombineres med målrettet arbeid i barnehage/skole eller helsetjenester. Manglende progresjon må føre til vurdering av programmatch og rammene, ikke automatisk skyldplassering.
Forutsetninger og rammer
Bruk riktig DUÅ-programvariant og gruppeleder med påkrevd opplæring, tilgang til godkjent manual, materiell og veiledning. Arrangør må ha kapasitet til gruppeforløp, støtte mellom samlingene og nødvendig oppfølging av foreldrene.
Før oppstart bør det gjennomføres samtale om barnets fungering, familiens mål, språkbehov og praktiske hindre. Avklar frivillighet, taushetsplikt, eventuell bruk av video og hvordan informasjon formidles til barnevernstjenesten.
Alder, utvikling, kommunikasjon og individuell tilpasning
Førskoleprogrammet retter seg mot barn om lag 3–6 år og skoleprogrammet mot barn om lag 6–12 år. Lek, positive beskjeder og voksenstøtte ser ulike ut for en fireåring og en elleveåring; treningen må ta utgangspunkt i utviklingsnivå og hverdag.
Vurder behov for tolk, alternative læringsformer og tilrettelegging ved nevrodevelopmentale vansker eller andre funksjonsutfordringer. Programmets formål er å støtte relasjon og ferdigheter, ikke å kreve lik atferd av alle barn.
Forberedelser
Avklar hvilken programvariant som er aktuell, hvilke problemer familien opplever, og hvordan barnet har det hjemme og i barnehage/skole. Undersøk samtidig når samspillet fungerer godt, slik at dette kan brukes aktivt i arbeidet.
Informer foreldrene om gruppeformat, tidsbruk og hjemmeøvelser. Lag en praktisk plan for deltakelse, eksempelvis transport, barnepass, språk eller digitale løsninger der programkravene tillater det.
Sentrale elementer
De målrettede DUÅ-programmene har en fast faglig progresjon og kombinerer video, grupperefleksjon, rollespill og hjemmeøvelser.
- Relasjonsbygging gjennom barnestyrt lek, beskrivende positiv oppmerksomhet og utviklingsstøtte.
- Støtte til barnets sosiale ferdigheter, følelsesregulering og problemløsning.
- Tydelige beskjeder, forutsigbare rutiner, positiv grensesetting og hensiktsmessig håndtering av konflikter.
- Refleksjon over foreldres stress og reaksjoner, med trening på å bruke ferdighetene i familiens egen hverdag.
Gjennomføring i praksis
Start med å gjøre det tydelig for foreldrene at utfordrende samspill ofte er gjensidig påvirkende og kan endres med øvelse. Gruppeleder følger manualens progresjon og bruker videoklipp og rollespill for å øve på konkrete responser, uten å gjøre foreldrene til passive mottakere av råd.
Foreldrene prøver ferdighetene i hverdagen og reflekterer på neste samling over hva som fungerte og ikke fungerte. Gruppeleder støtter problemløsning mellom samlingene slik programmet foreskriver. Eksempler bør være konkrete: Hva gjorde forelderen da barnet protesterte ved legging, og hvordan reagerte barnet?
Vurder om øvelsene er realistiske og trygge i familien. Dersom konflikter oppstår som følge av misforstått grensesetting, må dette tas opp raskt. Programmet skal tilpasses innenfor metoden, mens behov som faller utenfor håndteres som separate oppgaver.
Omfang, tidspunkt, varighet og intensitet
Bufdir beskriver målrettede DUÅ-foreldreprogrammer med gruppemøter over om lag 14–18 uker, avhengig av forebyggingsnivå og variant. Varighet og rekkefølge styres av programmanualen.
Deltakelse krever også tid til å øve hjemme og til å følge opp praktiske spørsmål. Ved fravær må gruppeleder vurdere hvordan sentrale deler av opplæringen kan ivaretas innenfor metodekravene.
Deltakere, roller og samarbeid
Foreldre eller omsorgspersoner deltar i grupper ledet av opplærte DUÅ-gruppeledere. Barn deltar normalt ikke i foreldresamlingene, men deres behov og erfaringer skal være kjent gjennom relevant kartlegging og oppfølging.
Saksansvarlig barnevernstjeneste følger opp mål og virkning dersom programmet er hjelpetiltak. Barnehage, skole og helsetjenester kobles inn etter behov og med riktig grunnlag for informasjonsdeling.
Barnets medvirkning og erfaring
Barnet skal få informasjon som passer alder om hvorfor foreldrene deltar og hvilke endringer man ønsker i hverdagen. Barnets erfaringer med konflikter, lek, støtte og grenser må innhentes selvstendig når det er mulig.
Foreldrenes mål og opplevelser har også betydning. Spør om det er situasjoner der strategiene ikke passer, og om de opplever støtte eller press. Et barn som oppfører seg roligere i én situasjon, kan fortsatt oppleve stress eller utrygghet i en annen.
Kompetanse, opplæring og praktiske krav
DUÅ krever kvalifiserende gruppelederopplæring, tilgang til aktuell manual og programveiledning. Gruppelederne trenger ferdigheter i å lede aktiv trening og diskusjon, håndtere gruppedynamikk og ivareta foreldre med ulike behov.
De som følger opp fra barnevernstjenesten må forstå programmets målgruppe og begrensninger, slik at verken tiltakets styrker eller forventede effekter blir overdrevet.
Sikkerhet, belastning og mulige uønskede virkninger
Ingen del av programmet skal brukes som begrunnelse for hardhendt oppdragelse, krenkelser eller kontroll som skaper frykt. Eventuelle strategier for å overse mindre uønsket atferd må aldri brukes der barnet har behov for trøst, beskyttelse eller hjelp.
Ved tegn på vold, alvorlig psykisk helsebelastning eller utrygg omsorg skal dette vurderes direkte. Bruk av video og deling av erfaringer i gruppe krever tydelig informasjon, relevant samtykke og personvern.
Dokumentasjon og videre oppfølging
Beskriv hvorfor valgt DUÅ-variant er relevant, barnets og foreldrenes mål, praktiske rammer, gjennomføring og hvilke konkrete endringer som prøves ut hjemme.
Skill kursoppmøte og ferdighetstrening fra observerte endringer i barnets fungering. Dokumenter foreldrenes erfaringer, barnets syn når dette er innhentet, informasjon fra andre arenaer og grunnlag for videre tiltak.
Tegn på ønsket resultat og når ressursen bør revurderes
Se etter mer positivt samspill, færre fastlåste konflikter, bedre kommunikasjon og økt mestring hos barnet og foreldrene. Vurder utvikling i flere situasjoner og over tid, ikke bare umiddelbar bedring etter samlinger.
Hvis samspillet ikke endres eller barnet fortsatt strever, undersøk om tiltaket er gjennomført som forutsatt, om målene er riktige og om barnet trenger annen tilrettelegging eller behandling.
Faggrunnlag, kunnskapsstatus og begrensninger
DUÅ bygger blant annet på sosial læringsteori, samspillsperspektiver og metoder for foreldreferdigheter. Det finnes norske studier og kunnskapsoppsummeringer av DUÅ-programmene, men effektanslag og hvem programmet virker best for avhenger av variant, målgruppe, gjennomføring og utfall.
Beskriv derfor ikke DUÅ som en garantert løsning. Bruk oppdatert programspesifikk kunnskap og vurder faktiske endringer for barnet. Resultater fra en universalvariant kan ikke uten videre overføres til målrettede programmer eller omvendt.
Juridiske, etiske og rettighetsmessige rammer
Hvis DUÅ tilbys som hjelpetiltak, krever barnevernsloven § 3-1 en konkret vurdering av barnets behov og egnet hjelp. Barnets beste og medvirkning etter §§ 1-3 og 1-4 må ivaretas selv om foreldrene er de direkte kursdeltakerne.
Avklar samtykke, bruk av video, fortrolighet i grupper, journalføring og hva kursarrangøren kan gi av informasjon til barnevernstjenesten. Et foreldreprogram fritar ikke tjenesten fra selvstendig vurdering av barnets trygghet.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.
