Henvisning til tverrfaglig helsekartlegging
Bruk en konkret aktivitet eller øvelse i det videre arbeidet.
Henvisning til tverrfaglig helsekartlegging: målgruppe ved flytting ut av hjemmet, samtykke, Bufetats rutiner og oppfølging av kartleggingsfunn.
Kort forklart
Be Bufetat vurdere tverrfaglig helsekartlegging for et barn som flyttes ut av hjemmet, slik at nye omsorgspersoner og tjenestene kan tilpasse hjelpen til barnets helse- og utviklingsbehov.
Aktiviteten omfatter avklaring av behov og kontaktvei, nødvendig informasjon til mottakeren og kontroll av at barnet faktisk får et videre tilbud. Den er ikke en behandling eller utredning i seg selv.
Formål og ønsket resultat
Bufdirs tilbud er rettet mot barn som er eller skal flyttes ut av hjemmet på bestemte rettslige grunnlag. Det er ikke generell helseutredning for alle barn med barnevernskontakt.
Et vellykket resultat er ikke bare at en henvisning er sendt: barn og foreldre kjenner formålet, mottakeren har vurdert henvendelsen, og det finnes en ansvarlig person og plan dersom tilbudet uteblir eller ventetiden blir lang.
Hva dette er – og ikke er
Tilbudet er etter Bufdirs informasjon ennå ikke fullt landsdekkende. Kartleggingen erstatter verken nødvendig ordinær helsehjelp eller barnevernets vurdering av omsorg.
Hold opplysningene om barnets behov atskilt fra en foreløpig forklaring på årsak. Mottakende faginstans avgjør spørsmål innen eget mandat, mens barnevernstjenesten fortsatt vurderer omsorgssituasjon, barnets beskyttelse og sin egen oppfølgingsplikt.
Når kan dette være mindre egnet eller utilstrekkelig?
Tilbudet er etter Bufdirs informasjon ennå ikke fullt landsdekkende. Kartleggingen erstatter verken nødvendig ordinær helsehjelp eller barnevernets vurdering av omsorg.
Hvis barnets behov kan møtes raskt i et allerede etablert tilbud, må ekstra henvisningsledd begrunnes. Dersom det er tvil om mottakerens mandat, avklar riktig tjeneste før barnet og familien sendes videre på nytt.
Forutsetninger og rammer
Bruk Bufetats oppdaterte skjema, sjekkliste og sikker oversendelse. Bekreft hvilken regional enhet som mottar saken og hva som skjer ved mangel på kapasitet.
Før personopplysninger deles må det være klarhet i formål, rettslig grunnlag, samtykke når det kreves, hvem som gir informasjonen og hvem som følger barnet videre. Avtal også håndtering av uenighet, avslag eller manglende oppfølging.
Alder, utvikling, kommunikasjon og individuell tilpasning
Kartleggingen tilpasses barnets alder og utvikling, fra observasjon og informasjon via omsorgspersoner hos de yngste til ungdommens egne helsebeskrivelser og medvirkning.
Tilby informasjon i et språk og en form barnet og omsorgspersonene kan bruke. Tolk, hjelp til å forstå et brev, møteforberedelse eller støtte ved transport kan avgjøre om henvisningen faktisk blir gjennomførbar.
Forberedelser
Kontroller plasseringsgrunnlag, tidligere kartlegging, helseoppfølging, barnets styrker og belastninger, behov for videre oppfølging og om samtykkegrunnlaget er til stede.
Spør barnet og familien hva de ønsker hjelp til, og hva de frykter at nye kontakter kan føre til. Skill dokumenterte forhold fra opplysninger som trenger avklaring.
- Finn gjeldende kontakt- og henvisningsvei, mottakerens målgruppe og om tilbudet har kapasitet.
- Avtal med barnet og foresatte hvilke nødvendige opplysninger som kan deles, og hva som ikke skal oversendes.
- Avklar ansvarlig kontaktperson og hva som gjøres dersom henvendelsen ikke fører frem.
Gjennomføring i praksis
Bruk Bufetats oppdaterte skjema, sjekkliste og sikker oversendelse. Bekreft hvilken regional enhet som mottar saken og hva som skjer ved mangel på kapasitet.
Beskriv den konkrete problemstillingen, utvikling over tid, funksjon i hverdagen, relevante ressurser og hva som allerede er forsøkt. Ikke bestill en bestemt diagnose, behandlingskonklusjon eller skolefaglig avgjørelse.
- Gå gjennom formål og informasjon med barnet og foresatte, og kontroller samtykke- og myndighetsforhold.
- Kontakt riktig instans på godkjent måte og noter hvem som mottok henvendelsen.
- Be om avklaring av videre prosess, og gi familien én forståelig oppsummering.
Avtal hvordan funnene formidles til barnet og aktuelle omsorgspersoner, hvem som følger opp anbefalingene, og hvordan helse- og omsorgstjenestene koordineres.
Hvis det oppstår ulike vurderinger hos barnet, foreldrene og tjenestene, dokumenter uenigheten og hva den betyr for neste skritt fremfor å presse fram enighet.
Omfang, tidspunkt, varighet og intensitet
Aktiviteten omfatter normalt behovsavklaring, én formell henvendelse og nødvendige oppfølgingskontakter. Mer omfattende koordinering kan være påkrevd ved sammensatte behov eller lang ventetid.
Avtal tidspunkt for ny vurdering ut fra barnets situasjon, ikke ut fra når neste rutinemøte er satt. Ved akutt eller økende belastning må tiltakene fremskyndes.
Deltakere, roller og samarbeid
Bruk Bufetats oppdaterte skjema, sjekkliste og sikker oversendelse. Bekreft hvilken regional enhet som mottar saken og hva som skjer ved mangel på kapasitet.
Barnet, relevante foreldre eller andre med rettslig ansvar, ansvarlig kontaktperson i barnevernstjenesten og mottakende instans har ulike roller. Hvem som faktisk kan henvise og samtykke, må avklares, og ikke alle trenger å delta i samme møte.
Barnets medvirkning og erfaring
Start med barnets egen beskrivelse av hva som er vanskelig, og hva barnet ønsker at tjenesten skal hjelpe med. Barnet skal få vite hvilke opplysninger som videreformidles og hvem som får dem.
Dersom barnet er skeptisk til en ny instans, undersøk hva motstanden handler om: tidligere erfaringer, frykt for innsyn, praktiske hindringer eller uenighet om behovet. Informasjon, tilpasning og alternative kontaktmåter må vurderes før det konkluderes.
Kompetanse, opplæring og praktiske krav
Den som bistår må kjenne tjenestegrensene og sentrale henvisningsrutiner, kunne forklare samtykke og taushetsplikt og forstå når barnets behov krever raskere eller mer spesialisert hjelp.
Bruk mottakerens fagkompetanse til å avklare tilbudet. En barnevernkontakt skal ikke love behandling eller tilrettelegging på vegne av en annen instans.
Sikkerhet, belastning og mulige uønskede virkninger
Barnets motstand skal respekteres. Ikke gjennomfør kartlegging bare fordi voksne mener den er nyttig. Akutte somatiske eller psykiske behov vurderes umiddelbart i helsetjenesten.
Vurder om gjentatte forklaringer av sensitive hendelser blir belastende, og om opplysninger kan deles på en måte som skaper konflikt, stigma eller utrygghet. Avgrens opplysninger og informer barnet om videre håndtering når det er forsvarlig.
Dokumentasjon og videre oppfølging
Avtal hvordan funnene formidles til barnet og aktuelle omsorgspersoner, hvem som følger opp anbefalingene, og hvordan helse- og omsorgstjenestene koordineres.
Journalfør barnets syn, hva som faktisk er observert, opplysningenes kilde, samtykke/rettslig grunnlag, valgt mottaker, hva som er sendt, mottaksbekreftelse og hvem som følger opp. Skill henvisning fra svar, gjennomført hjelp og dokumentert endring.
Tegn på ønsket resultat og når ressursen bør revurderes
Avtal hvordan funnene formidles til barnet og aktuelle omsorgspersoner, hvem som følger opp anbefalingene, og hvordan helse- og omsorgstjenestene koordineres.
Hvis barnet ikke får tilgang til tilbudet, må behovet revurderes og en alternativ vei vurderes. At saken er videresendt eller ventelistet, innebærer ikke at barnets behov er ivaretatt.
Juridiske, etiske og rettighetsmessige rammer
Innhent samtykke etter Bufetats gjeldende ordning. Bufdir oppgir blant annet at barn over 15 år må samtykke selv, og at kartleggingen ikke skal gjennomføres hvis barnet motsetter seg den.
Bruk kun nødvendige opplysninger og sikre trygg oversendelse. Dokumenter barnets beste, medvirkning, og hvorfor den valgte henvendelsen er relevant for barnets situasjon. Barnevernets ansvar kan ikke overføres ved å sende en henvisning.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.
