Hjemmebesøk
Bruk en konkret aktivitet eller øvelse i det videre arbeidet.
Praksisnær aktivitet for å planlegge, gjennomføre og dokumentere hjemmebesøk med tydelig formål, barnets medvirkning og minst mulig belastning for familien.
Kort forklart
Hjemmebesøk er en avgrenset arbeidsform der barnevernstjenesten møter barnet og familien i hjemmet. Besøket kan brukes for å snakke sammen, få innblikk i forhold som er relevante for barnets situasjon, observere konkrete tema i naturlige omgivelser eller følge opp mål i en pågående sak. Formålet skal være tydelig, og besøket skal gjennomføres med minst mulig belastning for barnet og familien.
Formål og ønsket resultat
Målet er å få bedre grunnlag for å forstå eller følge opp avgrensede spørsmål som faktisk har betydning for barnet. Et hjemmebesøk skal ikke alene gi en konklusjon om omsorgssituasjonen. Opplysninger fra besøket må ses sammen med barnets og foreldrenes egne beskrivelser, andre relevante opplysninger og utviklingen over tid.
Hva dette er – og ikke er
Hjemmebesøk er ikke en standardisert test eller en generell kontroll av om et hjem er «godt nok». At fagpersonen er til stede, kan påvirke både samtaler og samspill. En enkelt observasjon må derfor ikke behandles som et sikkert uttrykk for hvordan familien vanligvis fungerer. Boligens størrelse, orden eller materiell standard skal heller ikke tolkes som omsorgssvikt uten at den konkrete betydningen for barnet er undersøkt.
Når kan dette være relevant?
Hjemmebesøk kan være relevant når spørsmålene i saken gjelder forhold som best kan forstås i barnets hverdagsmiljø, for eksempel rutiner, praktisk omsorg, samspill, barnets boforhold eller gjennomføring av hjemmebasert oppfølging. I en undersøkelse skal barnevernstjenesten vurdere om hjemmebesøket er nødvendig ut fra temaet og alvorlighetsgraden, og om mindre inngripende aktiviteter kan gi et tilstrekkelig grunnlag.
Når kan dette være mindre egnet eller utilstrekkelig?
Velg en annen arbeidsform når formålet kan nås like godt på en mindre inngripende måte, når hjemmemiljøet ikke er relevant for spørsmålene som skal avklares, eller når besøket vil innebære en uforholdsmessig belastning. Besøket bør også planlegges på nytt eller gjennomføres på annen arena dersom situasjonen er så konfliktfylt eller utrygg at forsvarlig samtale og observasjon ikke er mulig.
Forutsetninger og rammer
Før besøket må det være avklart hvorfor det skal gjennomføres, hvilke spørsmål det skal belyse, hvem som skal delta og hvilket rettslig eller avtalt grunnlag besøket har. Fagpersonen må kjenne relevante opplysninger i saken uten å la tidligere antakelser styre hva som blir lagt merke til. Behov for tolk, tilrettelegging, ekstra bemanning og samtale med barnet må vurderes på forhånd.
Alder, utvikling, kommunikasjon og individuell tilpasning
Tilpass besøket til barnets alder, utvikling, språk, funksjonsnivå og dagsform. Ta hensyn til familiens språk, kultur, livssituasjon og boforhold uten å bruke forskjeller som målestokk for omsorgskvalitet. For små barn kan observasjon av hverdagsrutiner og samspill være mer informativt enn mange spørsmål. For eldre barn og ungdom bør det legges større vekt på informasjon, forutsigbarhet, privatliv og mulighet til å uttrykke egne synspunkter.
Forberedelser
- Formuler ett eller noen få konkrete spørsmål besøket skal belyse.
- Vurder hva barnet og foreldrene bør få vite på forhånd om formål, deltakere og forventet varighet.
- Planlegg hvordan barnet kan medvirke, og om barnet bør få en egen samtale.
- Vurder behov for tolk, tilgjengelighet og praktisk tilrettelegging.
- I undersøkelsessaker: vurder konkret om besøket bør varsles eller om formålet tilsier at det ikke varsles på forhånd. Uanmeldt besøk skal ikke brukes som rutine.
- Gjør en enkel sikkerhetsvurdering og avklar hvordan uventede situasjoner skal håndteres.
Sentrale elementer
Et hjemmebesøk kan normalt bygges opp i fem deler: en tydelig innledning om formål og rammer, samtale med barnet og foreldrene, observasjon av bare de forholdene som er relevante, oppsummering av hva fagpersonen har forstått, og en avslutning med informasjon om videre prosess. Det skal være mulig å justere planen dersom barnet eller familien gir opplysninger som gjør andre tema mer relevante.
Gjennomføring i praksis
Start med å presentere hvem som er til stede og hvorfor besøket gjennomføres. Vær tydelig på hva du ønsker å se eller snakke om. Observer det som faktisk skjer, og noter konkrete hendelser før du tolker dem. Ikke konstruer situasjoner for å «teste» foreldre eller barn. Still åpne spørsmål og undersøk flere mulige forklaringer dersom observasjoner eller beskrivelser spriker.
Hold besøket innenfor det avtalte eller nødvendige formålet. Opplysninger som kommer fram underveis kan gi grunn til nye spørsmål, men større utvidelser av besøket bør være faglig begrunnet og vurderes opp mot belastningen for familien.
Omfang, tidspunkt, varighet og intensitet
Det finnes ikke et standard antall hjemmebesøk eller en fast varighet som passer alle saker. Omfanget må følge formålet. I noen saker kan ett kort besøk være tilstrekkelig, mens flere besøk kan være nødvendig for å forstå variasjon over tid eller følge opp et tiltak. Gjentatte besøk skal ha en tydelig begrunnelse og ikke fortsette bare fordi hjemmebesøk inngår i en etablert rutine.
Deltakere, roller og samarbeid
Deltakere kan være barnet, foreldre eller andre omsorgspersoner og én eller flere fagpersoner. Hold antallet fagpersoner så lavt som mulig når flere ikke har en klar funksjon. Vurder om andre i hjemmet bør delta i hele eller deler av besøket. Barnets behov for en trygg ramme og mulighet til å snakke uten andre til stede må vurderes konkret.
Barnets medvirkning og erfaring
Barnet skal få forståelig informasjon om hvorfor barnevernet kommer og hva som skal skje. Gi barnet reelle valg der det er mulig, for eksempel hvor samtalen skal foregå, om barnet trenger en pause, eller om enkelte tema bør tas uten andre til stede. Barnets synspunkter er viktige opplysninger, men barnet skal ikke få ansvar for avgjørelser som voksne eller barnevernstjenesten må ta.
Foreldrene bør få beskrive sin forståelse av situasjonen, korrigere faktiske misforståelser og gi kontekst til observasjoner. Uenighet mellom barnet, foreldrene og fagpersonen skal dokumenteres som ulike perspektiver, ikke glattes over til én felles forklaring.
Kompetanse, opplæring og praktiske krav
Den som gjennomfører besøket bør ha kompetanse i samtaler med barn og foreldre, utviklings- og omsorgsvurderinger, observasjon og dokumentasjon. Ved spørsmål om vold, overgrep, alvorlig rus, komplekse funksjonsnedsettelser eller andre forhold som krever særskilt kompetanse, må barnevernstjenesten vurdere om besøket skal gjennomføres med annen faglig støtte eller som del av en annen utredningsform.
Sikkerhet, belastning og mulige uønskede virkninger
Vurder sikkerheten for barnet, familien og de ansatte før besøket. Dersom det foreligger opplysninger om alvorlig vold, trusler, akutt rus eller andre forhold som kan gjøre besøket utrygt, må bemanning, tidspunkt, arena og eventuell bistand vurderes etter tjenestens rutiner og gjeldende rett. Et planlagt hjemmebesøk skal ikke forsinke nødvendig akutt handling for å beskytte barnet.
Unngå å ta opp tema som kan øke risikoen for barnet etter at fagpersonene har gått, uten at det samtidig er vurdert hvordan barnet skal ivaretas. Dersom nye opplysninger under besøket gir grunn til akutt bekymring, må situasjonen vurderes på nytt der og da.
Dokumentasjon og videre oppfølging
Dokumenter formålet med besøket, hvem som deltok, tidspunkt og relevante rammer. Skill mellom det fagpersonen selv observerte, det barnet eller foreldrene fortalte, og fagpersonens tolkning. Beskriv konkrete hendelser og utsagn fremfor merkelapper. Noter også opplysninger som taler mot en foreløpig hypotese, og hva barnet og foreldrene mener er viktig at barnevernstjenesten forstår. Avslutt med hva besøket betyr for videre undersøkelse eller oppfølging, og hva som eventuelt fortsatt er uavklart.
Tegn på ønsket resultat og når ressursen bør revurderes
Et hjemmebesøk har vært nyttig når det har bidratt til å avklare de spørsmålene som begrunnet besøket, gitt barnet og foreldrene reell mulighet til å komme fram med sine perspektiver og gjort videre oppfølging mer presis. I tiltaksarbeid vurderes nytten opp mot de avtalte målene og endringer over tid, ikke mot om familien fremstår «riktig» under besøket.
Faggrunnlag, kunnskapsstatus og begrensninger
Hjemmebesøk er en arbeidsform, ikke en standardisert metode med en egen dokumentert effekt. Den faglige verdien avhenger av et tydelig formål, relevante observasjoner og samtaler, og at informasjonen vurderes sammen med andre kilder. Bufdirs Barnevernsrundskriv beskriver hjemmebesøk som en mulig undersøkelsesaktivitet når det er nødvendig for å belyse barnets situasjon, blant annet ved observasjon av samspill og boforhold. Rundskrivet understreker samtidig minste inngreps prinsipp og at undersøkelsen ikke skal være mer omfattende enn formålet tilsier.
Juridiske, etiske og rettighetsmessige rammer
I en undersøkelse etter barnevernsloven § 2-2 kan foreldrene eller den barnet bor hos ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Denne adgangen må ses sammen med kravene om at undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn formålet tilsier.
Reglene for undersøkelse skal ikke brukes som en generell tvangshjemmel for hjemmebesøk i frivillig oppfølging eller hjelpetiltak. Når besøket skjer som del av frivillig samarbeid, må formål, grunnlag og rammer avklares for den konkrete aktiviteten. Uansett sammenheng skal fagpersonen respektere familiens privatliv og verdighet, bruke bare opplysninger som er relevante for saken og være åpen om hva som observeres og dokumenteres.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.