Plassering på atferdsinstitusjon – uten samtykke
Plassering på atferdsinstitusjon uten samtykke er et svært inngripende tiltak som kan benyttes når ungdom har alvorlige atferdsvansker, og frivillige løsninger ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets beste. Tiltaket innebærer at ungdommen ikke samtykker selv, eller at foresatte ikke ønsker plassering, men hvor det likevel vurderes nødvendig for å sikre barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜, trygghet og omsorg.
Formålet med institusjonsplassering uten samtykke er å beskytte ungdommen mot videre negativ utvikling, samtidig som man gir struktur, tett miljøterapeutisk oppfølging og rammer som kan fremme mestring og stabilisering.
Slike plasseringer krever nøye vurdering, høy grad av rettssikkerhet og kontinuerlig evaluering. Tiltaket skal aldri brukes rutinemessig, men kun når andre hjelpetiltak er forsøkt eller vurdert utilstrekkelige. For ungdommen er det avgjørende med trygge voksne som ivaretar dem gjennom hele prosessen.
Målgruppe
-
Ungdom i alderen ca. 12–18 år
-
Barn/unge med alvorlige atferdsvansker (kriminalitet, rusDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår. For de fleste... Les mer ➜, alvorlig skolefravær, destruktiv atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,...)
-
Ungdom med høy risiko for negativ utvikling som ikke lar seg forebygge i hjem, nærmiljø eller fosterhjem
-
Familier hvor konfliktnivå eller situasjonen er så krevende at andre tiltak ikke gir effekt
Inklusjonskriterier
-
Alvorlige og vedvarende atferdsvansker
-
Frivillige tiltak er forsøkt uten tilstrekkelig effekt
-
Risiko for alvorlig skade på ungdommen selv eller andre
-
Behov for tett, døgnbasert oppfølging i trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet...
Eksklusjonskriterier
-
Når frivillig institusjonsplassering eller hjelpetiltak kan ivareta barnets behov
-
Manglende utredning av alternative løsninger
-
Tilfeller der behovet primært handler om medisinsk behandling som institusjon ikke kan ivareta
-
Situasjoner der plassering kan forsterke risiko (f.eks. uheldig gruppesammensetning)
Plassering på atferdsinstitusjon uten samtykke – et inngripende, men nødvendig tiltak
Formål og forventet effekt
Målet er å gi ungdommen et trygt og strukturert miljø som kan bremse negativ utvikling, beskytte mot risiko og bygge opp ferdigheter og mestring. Institusjonen tilbyr miljøterapi, skoleoppfølging og sosial trening. Forventet effekt er redusert risikoatferd, stabilisering og økt motivasjon for å delta i mer frivillige hjelpetiltak på sikt.
Når tiltaket er egnet
Tiltaket er aktuelt når ungdommens atferd innebærer alvorlig risiko og når samtykke ikke foreligger. Det kan være nødvendig ved kriminalitet, rusmisbrukRus og avhengighet kan ha alvorlige konsekvenser for barns trygghet og utvikling, og for familiedynamikken. Når foreldre strever med rusproblemer, kan det påvirke evnen til å gi nødvendig omsorg og å skape et stabilt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan rusproblematikk kan påvirke familielivet, og å tilby... Les mer ➜ eller vedvarende destruktive mønstre som truer ungdommens livskvalitet. Tiltaket vurderes alltid opp mot barnets beste og brukes først når lavere nivåer av tiltak ikke er tilstrekkelige.
Forberedelser
-
Gjennomfør grundig kartlegging og vurdering av ungdommens behov
-
Dokumenter forsøk på andre tiltak og hvorfor de ikke har hatt effekt
-
Informer ungdommen og foresatte på en traumesensitiv og forståelig måte
-
Avklar mål for institusjonsoppholdet og hvordan effekten skal evalueres
-
Planlegg en trygg og verdig gjennomføring av flytting
Gjennomføring
Ungdommen flytter inn på institusjon, ofte under rammer med klare strukturer og regler. Miljøterapeuter følger opp daglig og jobber med å bygge relasjon, skape forutsigbarhet og støtte i hverdagsferdigheter. Skole eller arbeidstilbud kobles på, og ungdommen får tilgang til aktiviteter som fremmer mestring.
Barnevernstjenesten har tett oppfølging og ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for jevnlig evaluering. Foresatte involveres i den grad det er mulig, for å styrke samarbeidet rundt ungdommen.
Tilpasning og inkludering
-
Kommunikasjon tilpasses ungdommens modenhet og språklige behov
-
Bruk av tolk eller annen støtte ved behov
-
Kultur- og traumesensitiv tilnærming er avgjørende
-
Ungdommens medvirkning ivaretas så langt som mulig, selv om samtykke ikke foreligger
Risiko og samtykke
Et institusjonsopphold uten samtykke kan oppleves som et brudd på ungdommens selvbestemmelse. Risikoen er at ungdommen føler seg ufrivillig fratatt frihet og mister tillit til voksne. Trygge relasjoner, forutsigbare rammer og gode rutiner for medvirkning kan redusere denne risikoen.
Evaluering og dokumentasjon
Tiltaket skal evalueres jevnlig, minimum hver 3.–6. uke. Evalueringen inkluderer ungdommens trivsel, måloppnåelse og risiko for tilbakefall til problematferd. Barnevernstjenesten dokumenterer fortløpende og tilpasser planen ved behov.
Samarbeid og roller
-
Barnevernstjenesten: ansvar for beslutning, koordinering og evaluering
-
Institusjonen: daglig omsorg, miljøterapi og rapportering
-
Foresatte: inkluderes i den grad det er hensiktsmessig og trygt
-
Andre tjenester (skole, BUP, NAV): involveres etter behov og samtykke
Avslutning og oppfølging
Plasseringen avsluttes når målene er nådd, eller når det vurderes at institusjon ikke lenger er det riktige tiltaket. Overgangen må planlegges nøye, med vekt på kontinuitet og stabilitet. Oppfølging kan innebære hjemflytting, fosterhjem eller andre hjelpetiltak.
Tips til gjennomføring
-
Sørg for trygge voksne som kan møte ungdommen med ro og respekt
-
Lag en tydelig tiltaksplan med realistiske mål
-
Ha tett samarbeid med skole og helseinstanser
-
Bruk aktiviteter som bygger mestring og relasjon
-
Vær konsekvent, men samtidig varm og støttende
-
Gi ungdommen innflytelse på små, daglige valg for å styrke medvirkning
Ofte stilte spørsmål
Spørsmål: Hvor lenge kan en ungdom være plassert uten samtykke?
Svar: Varigheten vurderes individuelt og avhenger av ungdommens behov og utvikling. Tiltaket skal være midlertidig og evalueres fortløpende.
Spørsmål: Hva om ungdommen rømmer fra institusjonen?
Svar: Institusjonen har rutiner for å håndtere rømming, og barnevernstjenesten vurderer videre tiltak i samarbeid med familien.
Spørsmål: Får ungdommen skole under oppholdet?
Svar: Ja, ungdommen har rett til opplæring og får tilbud enten på institusjonen eller i samarbeid med lokal skole.
Vi trenger din hjelp!
Del dette innlegget med andre på sosiale medier, eller fortell om bvpro.no til en venn eller kollega. Husk å følge oss på Facebook for å få med deg nye innlegg.
