Støtte til struktur og rutiner i familien
Planlegg og følg opp målrettet støtte eller endringsarbeid.
Praktisk støtte til foreldre og barn for å utvikle forutsigbare, fleksible hverdagsrutiner som er tilpasset barnets alder og behov.
Kort forklart
Støtte til struktur og rutiner i familien er et praktisk hjelpetiltak der foreldre og barn får hjelp til å gjøre deler av hverdagen mer forutsigbare og gjennomførbare. Arbeidet tar utgangspunkt i barnets behov og familiens egen hverdag, og kan for eksempel gjelde morgen, måltider, skole eller barnehage, lekser, fritid og legging.
Målet er ikke en rigid timeplan eller én riktig måte å organisere familielivet på. Rutiner skal være en støtte som gir oversikt, ivaretar grunnleggende behov og reduserer unødvendig stress, samtidig som det er rom for fleksibilitet, kultur, ulike familieformer og barnets økende selvstendighet.
Formål og ønsket resultat
Formålet er at barnet får en mer forutsigbar og alderstilpasset hverdag, og at foreldrene eller andre omsorgspersoner blir bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og justere rutiner som møter barnets behov.
Konkrete mål avtales med familien. De kan handle om at en bestemt overgang går roligere, at barnet vet bedre hva som skal skje, at måltider eller legging skjer mer regelmessig, eller at barnet gradvis kan ta mer ansvar for deler av rutinen.
Hva dette er – og ikke er
Tiltaket handler om hverdagsstruktur og omsorgspraksis, ikke om å standardisere hvordan en familie skal leve. En god rutine er gjenkjennelig nok til å gi forutsigbarhet, men fleksibel nok til å tåle sykdom, arbeidstider, samvær, høytider og andre variasjoner.
Støtte til rutiner må skilles fra spesialiserte foreldreprogrammer og behandling. Dersom familien deltar i et manualbasert program som PMTO, TIBIR eller en lokal implementering av Grunnmodell for hjelpetiltak, skal programmet gjennomføres etter sine egne krav til målgruppe, opplæring og metode.
Når kan dette være relevant?
Tiltaket kan være relevant når uforutsigbarhet eller vansker med organisering gjør det vanskelig å dekke barnets behov eller å få hverdagen til å fungere. Det kan for eksempel være gjentatte utfordringer rundt morgenstell, levering, måltider, lekser, skjermbruk, fritidsaktiviteter, kveldsstell eller søvn.
Før tiltaket velges bør barnevernstjenesten utforske hva som ligger bak utfordringen. Vansker med rutiner kan henge sammen med mange forhold, blant annet barnets alder og fungering, foreldrenes kapasitet, stress, arbeidssituasjon, økonomi, bolig, helse, konflikter eller manglende støtte. Tiltaket bør rettes mot det som faktisk kan endres gjennom praktisk strukturstøtte.
Når kan dette være mindre egnet eller utilstrekkelig?
Støtte til rutiner er mindre egnet som eneste tiltak når hovedproblemet er akutt utrygghet, vold, alvorlig konflikt, alvorlige rus- eller helseproblemer, manglende bolig eller mat, eller andre forhold som krever en annen og mer direkte innsats. Det skal heller ikke brukes som erstatning for nødvendig helsehjelp, pedagogisk tilrettelegging eller økonomiske og praktiske tjenester fra andre deler av hjelpeapparatet.
Dersom familien allerede har fungerende rutiner, men barnet fortsatt har vansker, bør andre forklaringer og tiltak vurderes fremfor å øke kontrollen eller gjøre rutinene mer detaljerte.
Forutsetninger og rammer
Det bør være en felles forståelse av hvilket konkret hverdagsproblem tiltaket skal hjelpe med, og hvorfor dette er relevant for barnet. Familien må få tydelig informasjon om formål, arbeidsmåte og hvordan tiltaket skal følges opp.
Arbeidet må tilpasses familiens faktiske kapasitet. Bruk tolk eller annen kommunikasjonstilrettelegging ved behov. Når barnet bor i flere hjem, bør målet være tilstrekkelig forutsigbarhet for barnet, ikke at hjemmene nødvendigvis skal ha identiske rutiner.
Alder, utvikling, kommunikasjon og individuell tilpasning
Rutiner skal tilpasses barnets alder, utviklingsnivå og behov. For små barn ligger hovedansvaret hos de voksne, og rutinen må samtidig være sensitiv for barnets signaler. Førskolebarn kan ha nytte av få trinn, gjentakelser og visuell støtte. Skolebarn kan delta mer i planlegging og bruke enkle oversikter eller sjekklister. Ungdom bør få reell innflytelse på tidspunkter, ansvar og løsninger, med støtte til gradvis selvstendighet fremfor unødig kontroll.
Tilpass også til funksjonsnivå, søvnbehov, språk, kultur, religion, familiesammensetning, arbeidstider og andre rammer. Tilpasning betyr ikke at grunnleggende behov nedprioriteres, men at veien til å dekke dem kan se forskjellig ut.
Forberedelser
Start med én eller noen få situasjoner som familien opplever som viktige. Beskriv hvordan situasjonen vanligvis forløper, hva barnet og foreldrene opplever som vanskelig, og hva som allerede fungerer.
- Avklar hva barnet trenger i situasjonen.
- Be barnet beskrive sin opplevelse på en måte som passer alder og forutsetninger.
- Finn praktiske hindringer før dere lager nye krav.
- Formuler et konkret og observerbart mål.
- Avtal hvem som skal gjøre hva, og hva som skal prøves først.
Sentrale elementer
Arbeidet kan bygges opp rundt noen få kjerneelementer:
- velg en konkret rutine som har betydning for barnet
- del rutinen i en oversiktlig rekkefølge
- avklar hva barnet kan gjøre selv og hva den voksne skal støtte med
- bruk tydelige, rolige beskjeder og passende påminnelser eller visuell støtte
- legg merke til og anerkjenn innsats og små tegn til mestring
- planlegg hvordan familien kan håndtere vanlige avvik uten at hele rutinen bryter sammen
- prøv ut, innhent barnets og foreldrenes erfaringer og juster
Gjennomføring i praksis
Arbeid konkret med familiens egne situasjoner. Veilederen kan sammen med familien tegne eller skrive opp dagens forløp, forenkle trinnene og øve på hvordan den voksne kan støtte barnet. Når det er mulig, bør familien prøve endringen i den faktiske hverdagen mellom møtene.
Ved oppfølging undersøkes hva som faktisk skjedde, uten å gjøre manglende gjennomføring til et spørsmål om skyld. Behold det som virker, forenkle det som blir for krevende, og endre mål eller tiltak hvis nye opplysninger viser at utfordringen har en annen forklaring.
Omfang, tidspunkt, varighet og intensitet
Omfang og hyppighet bør bestemmes av barnets behov, familiens situasjon og tiltaksplanen. Det er ofte mer gjennomførbart å arbeide med få rutiner om gangen enn å forsøke å endre hele hverdagen samtidig.
Tiltaket bør være tidsavgrenset med avtalte tidspunkter for evaluering. Det finnes ikke et generelt anbefalt antall møter for denne BvPro-beskrivelsen. Dersom tiltaket inngår i et manualbasert program, gjelder programmets rammer.
Deltakere, roller og samarbeid
Barnet og de omsorgspersonene som faktisk inngår i den aktuelle rutinen bør involveres på en måte som er relevant og forsvarlig. Kontaktperson, familieveileder eller annen tiltaksutøver kan støtte planlegging, utprøving og evaluering.
Barnehage, skole, helsetjeneste eller andre kan trekkes inn når deres bidrag er nødvendig for å få en sammenhengende løsning og det finnes grunnlag for samarbeid og informasjonsdeling. Søsken skal ikke få ansvar for å kompensere for voksnes omsorgsoppgaver.
Barnets medvirkning og erfaring
Barnet skal få informasjon om hvorfor det arbeides med rutinen, hva som foreslås og hvilke valg barnet kan påvirke. Spør hva som gjør situasjonen lettere eller vanskeligere, og hva barnet selv ønsker å prøve.
Medvirkning betyr ikke at barnet skal bære ansvaret for at familien får struktur. De voksne har ansvar for grunnleggende omsorg og rammer. For ungdom bør tiltaket i større grad utformes som et samarbeid om forventninger, frihet og ansvar. Uenighet fra barnet er viktig informasjon som skal utforskes, ikke bare overstyres.
Kompetanse, opplæring og praktiske krav
Tiltaksutøver bør ha kompetanse i barns utvikling, foreldrestøttende arbeid, samarbeid og medvirkning, samt kunne skille praktiske rutineutfordringer fra forhold som krever annen hjelp. Veiledningen bør være konkret og respektfull og bygge på familiens ressurser.
Ved komplekse eller vedvarende vansker bør barnevernstjenesten vurdere om det trengs særskilt kompetanse, tverrfaglig samarbeid eller et mer spesialisert tiltak.
Dokumentasjon og videre oppfølging
Dokumenter hvilket behov tiltaket skal møte, barnets syn, hva familien allerede får til, den valgte rutinen, konkrete mål og hva som er avtalt. Noter relevante tilpasninger og hvilke hindringer familien beskriver.
Ved evaluering bør det fremgå hva barnet og foreldrene opplever har endret seg, hvilke observasjoner som støtter eller ikke støtter måloppnåelse, og hvorfor tiltaket videreføres, endres eller avsluttes. Unngå unødvendig detaljregistrering av familiens hverdagsliv.
Tegn på ønsket resultat og når ressursen bør revurderes
Tegn på ønsket utvikling må knyttes til målet som ble avtalt. Eksempler kan være at barnet vet bedre hva som skal skje, at grunnleggende behov ivaretas mer regelmessig, at overganger krever mindre konflikt eller færre gjentatte påminnelser, eller at barnet gradvis mestrer flere deler av rutinen selv.
Barnets og foreldrenes egne erfaringer er sentrale. Dersom rutinen oppleves unødvendig rigid, øker konfliktnivået, ikke lar seg gjennomføre over tid eller ikke gir relevant endring for barnet, bør innholdet eller selve tiltaket vurderes på nytt.
Faggrunnlag, kunnskapsstatus og begrensninger
Kunnskapsmodellen Barnets behov i sentrum beskriver grunnleggende omsorg som praktisk og følelsesmessig ivaretakelse tilpasset barnets alder, blant annet mat, søvn, stell, aktivitet og nødvendig helsehjelp. Bufdirs arbeid med Grunnmodell for hjelpetiltak inkluderer støtte til daglige rutiner som en del av familieveiledning og legger vekt på systematikk, individuell tilpasning, samarbeid og medvirkning.
Folkehelseinstituttets kartleggingsoversikt over foreldrepraksiser viser at varme, responderende og støttende foreldrepraksiser er forbundet med bedre trivsel hos barn, men oversikten kan ikke fastslå sikre årsakssammenhenger. Støtte til struktur og rutiner bør derfor brukes som en målrettet arbeidsform når den passer barnets og familiens behov, ikke som et tiltak med garantert effekt. Denne BvPro-beskrivelsen er ikke et manualisert eller selvstendig dokumentert program.
Juridiske, etiske og rettighetsmessige rammer
Når støtten gis som frivillig hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1, må barnet ha et særlig behov for hjelp, og tiltaket skal være egnet til å møte barnets og familiens behov og bidra til positiv endring. Tilsvarende praktisk støtte kan i andre situasjoner høre hjemme i kommunens forebyggende eller ordinære tjenester fremfor som barnevernstiltak.
Barnets beste og barnets rett til medvirkning skal ivaretas gjennom hele tiltaket. Hjelpen må være forholdsmessig og ikke mer inngripende enn nødvendig. Vær særlig oppmerksom på at fagpersonens egne forestillinger om orden, familieliv og foreldreskap ikke blir gjort til målestokk. Rutiner skal begrunnes i barnets konkrete behov og utformes med respekt for familien.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.